En hyllest til det gode foredraget

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Leslie Begby

Nå for tida er det slik at alle slags tema skal behandles i samtaleform. Vi som jobber med arrangementer på biblioteket ønsker også alltid å sette opp samtaler og spør hele tiden oss selv om hvem som kan snakke om temaet, hvem passer sammen, hvem er «flinke på scena» og så videre.

På Litteraturfestivalens fredag prøver jeg derimot å gå på et foredrag. Og jeg elsker det! Det er så behagelig å høre på en som har lagt opp en strukturert monolog og laga en powerpoint!

Nå er dette riktignok en svært god foredragsholder. Arrangementet har tittel Algoritmene – fremtidens litteraturkritikere? og foregår i den flotte Holbøsalen i likhet med de andre arrangementene Kritikerlaget arrangerer. Morgenbladets teknologijournalist, Sigve Indregard, snakker. Litteraturkritiker Olaf Haagensen innleder med spørsmålet: «Kommer robotene til å gjøre oss overflødige?». Salen er full, mange er nok nysgjerrige på eller bekymra for svaret.

For hvordan vet YouTube hva dattera til Sigve Indregard har lyst til å se på? Hvorfor står det «77 % likte denne boken» når du googler Iladen? Hvor går grensa til algoritmene?

Men kan et dataprogram erstatte en kritiker? Ja, på en måte, dersom kritikeren skriver etter et fast mønster.

Først får vi en lang innføring i matematikken bak algoritmene. Jeg skjønner ikke noe særlig av det, men det er det heller ikke meningen at vi skal gjøre. Men jeg klarer faktisk fint å holde konsentrasjonen oppe blant ord som regresjon, felles divisor, heuritiske metoder, parametre og korrelasjon.

Så får vi forklart den viktige forskjellen mellom enkle anbefalingsalgoritmer, slike som brukes av for eksempel Netflix og Spotify, og de produktive og kreative intelligente algoritmer som kan mønstergjenkjenne. Sistnevnte funker nesten som et nevralt nettverk, slik som hjernene våre. Det finnes algoritmer som kan lage Van Gogh-malerier ut ifra et hvilket som helst fotografi. Og mange har vel hørt om dataprogrammet som lagde en Bach-symfoni som hørtes ut som et ekte Bach-produkt.

Men kan et dataprogram erstatte en kritiker? Ja, på en måte, dersom kritikeren skriver etter et fast mønster. Bernhard Ellefsen blir brukt som eksempel etter spørsmål fra salen: Hvis vi kan anslå hva han leste sist, hvilket humør han er i, ukedag, forlaget boka er utgitt på, kjønnet på forfatteren og så videre, kan et dataprogram i teorien skrive kritikken.

Med innledningen er det kritikerne Haagensen mener ved å si «oss», men vi får jo litt å tenke på alle sammen. For eksempel er det mange som spør oss bibliotekarer om vi ikke mister jobber nå når vi har internett og utlånsmaskiner. Men som Indregard sier er det jo ingen som gidder å se to maskiner spille sjakk, ikke en gang om disse er dyktigere enn menneskelige sjakkspillere. «Vi er jo tross alt mest interessert i oss sjøl», avslutter han treffende. Og her jeg sitter tenker jeg på foredragsholderen, at ingen robot kunne erstatta Sigve Indregard. Hurra for gode foredrag og dyktige mennesker!