Sommersnakk med Maria Kjos Fonn

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Frank Michaelsen / Bokomslag: Aschehoug

Maria Kjos Fonn er skribent og forfatter. Debutboka hennes, novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen, ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Fonn forteller reflektert om forskjellen på å skrive første og andre bok og advarer leserne om at Kinderwhore ikke akkurat er feelgood.

Gratulerer med bok nummer to på vei, romanen Kinderwhore kommer i høst. Hvor sann er myten om «den vanskelige andreboka»? Er andreboka den ultimate svenneprøven? 

Dessverre er det sant, boka var vanskelig å skrive, men jeg vet ikke om det var fordi den var andreboka, eller bare at den er mer ambisiøs, og går inn i et enda mer smertefullt univers. Jeg koketterte lenge i prosessen med at Kinderwhore var den nest vanskeligste boka jeg har skrevet, men etter hvert slo den nok førsteboka. Det positive er at jeg lærte en del om håndverket da jeg skrev den første. Egentlig har jeg bare vært opptatt av å skrive noe mer innsiktsfullt, drømmen for en forfatter er jo at man vokser på hver bok. Jeg har ikke tenkt at det er noe magisk med andreboka, eller følt at folk har kikket meg over skulderen når jeg har skrevet.

Innlemmes man i større grad i et forfatterfellesskap med flere bøker i ryggen?

Det er klart man kjenner flere, og er del av et større fellesskap etter man har debutert. Men jeg følte meg godt mottatt i miljøet som debutant, og det har jeg hørt andre si også.

Hvordan ble du mottatt som debutant?

Det var overveldende hyggelig mottagelse. Én ting som betydde mye var å få gode kritikker, men man skriver jo for at det skal treffe ulike lesere, og da jeg for eksempel fikk gode tilbakemeldinger fra folk som hadde vært i prostitusjon eller sittet i fengsel, føltes det ekstra meningsfullt.

Hvor høyspente er nervene med andreboka? Eller er det mer nervepirrende med debuten?

Debuten var mer nervepirrende, da ante jeg ikke hva jeg kastet meg ut i. Nå vet jeg litt mer om hvordan ting fungerer, men det betyr jo absolutt ikke at jeg ikke har nerver.

Kinderwhore skal handle om jenta Charlotte som opplever en svært vond barndom. Kan du fortelle med to setninger hvorfor Litteraturbloggens lesere bør glede seg til å lese akkurat boka di?

Det er ingen feelgood, så man bør vel ikke nødvendigvis glede seg, men jeg har hørt mange si at de får et nytt innblikk i et univers som er fremmed for dem av å lese. Den handler også om å komme seg videre etter ekstreme traumer, så sånn sett er det også en mildt optimistisk bok.

Hva skal du lese i sommer?

Jeg har en periode med Balzac nå, og så er jeg alltid opptatt av Bibelen, mytologier og religiøse skrifter.

Har du andre lese- og skriverutiner om sommeren enn ellers?

Ikke vesentlig, men i semestrene studerer jeg, så i ferien blir det mer tid til skriving og lesing som ikke er studierelatert.

*

I år som tidligere år publiserer Deichmans litteraturblogg intervjurekken «Sommersnakk», men nytt av året er at vi snakker med andreboksforfattere. Hver fredag forteller forfatterne om å være fersk forfatter og om sommerlesning og -skrivning. Kanskje får du noen gode lånetips? God sommer!