Verdens viktigste år?

Tekst og foto: Nora Nordskar Hoel /
Bilde: Detalj fra Jacopo Tintorettos «The Capture of Constantinople in 1204»

– Året er en forrædersk konstruksjon men en veldig god konstruksjon for forfatteren, forklarer Elisabeth Åsbrink. Hun har skrevet boka 1947, en bok om året vår moderne tid begynte. Joar Hoel Larsen, som har skrevet 1968 sammen med Eva Bratholm, er helt enig og understreker at mye av det vi kjenner fra historiebøkene om det året var høydepunkter i en lang rekke hendelser som strakk seg fra før 1968 og ofte ikke ble avsluttet før flere år senere.

Under Norsk sakprosafestival i oktober ble fire forfattere samlet, og felles for dem var nettopp interessen for ett bestemt år. Kan hvilket som helst år skrives om? Hva skiller et slikt år fra andre?  I panelet satt Thorvald Steen (1204), Elisabeth Åsbrink (1947), Joar Hoel Larsen (1968) og Per Anders Madsen (1989). Oppgaven de fikk var å forsvare sitt utvalgte år som det viktigste året, men allerede der hadde Åsbrink innvendinger mot oppgaven:
– 1947 er ikke det viktigste året i verdenshistorien, men mange viktige valg for vår tid ble tatt det året, understreker hun.
At hun selv innså det skjedde etter at hun hadde lest seg gjennom to svenske aviser fra det året, fra 1. januar til 31. desember på jakt etter noe helt annet. Året sto dermed klart frem for henne, med store hendelser som opprettelsen av en israelsk stat, frigjørelsen av India og Marshall-hjelpen, i tillegg til større kunst- og kulturhendelser. At ingen allerede hadde skrevet boken overrasket henne.

Relevant i dag

At et års viktighet måles ut fra relevans for oss den dag i dag er kanskje ikke så rart, og i et kommersielt marked må man jo også finne noe leserne faktisk er interessert i. Et årstall som er underkommunisert og nærmest ukjent for mange av oss er Thorvald Steens 1204. Han understreker at det var det også for ham, til tross for å ha studert blant annet idéhistorie. 1204 var året det fjerde korstoget invaderte Konstantinopel, ødela byen og stjal gullet. At korsfarerne herjet og ødela er ikke nytt, men betydningen dette fikk for vår tid og kultur er veldig stor.
– Det var et angrep på pluralisme, forteller Steen. I det bysantinske riket levde nemlig alle de store religionene side om side, noe det ble slutt på etter angrepet. Det ble også slutt på fri forskning, som gjorde store skader for særlig naturvitenskapen her i den vestlige verden.

Den dag i dag finner vi igjen konflikter som startet tilbake på 1000-tallet. Konflikter mellom de store verdensreligionene, i tillegg til stridigheter innad i ulike religioner. Et år som satt en stopper for mange splittelser var 1989. Per Anders Madsens bok om året er under arbeid og er derfor ikke ute enda. Motivasjonen for å ta for seg akkurat 1989 kommer fra flere steder, men viktig er det for ham å løfte frem et år som er hans egen, opplevd samtid samtidig som den er historie for hans egne barn. Året har definerte tiden etterpå, barnas samtid, sterkt, men han var usikker på hva de egentlig visste om det.
– I det store og hele var 1989 et år med «happy ending» sett fra Vestens side, sier Madsen.
I kjølvannet fulgte frihet på mange områder, men ingenting varer for alltid…

Lever vi i en brytningstid?

For hva med året vi står i akkurat nå? Kan 2018 fortjene en bok? Flere av forfatterne nølende, det er alltid vanskelig å se sin egen tid klart. Men Åsbrink er ikke særlig i tvil, hun mener at 2018 ikke blir stående som et spesielt merkverdig år, men kanskje 2016 eller 2017.
– Det kan vise seg å bli tydelige brytningsår, sier hun, noe som har vært hennes motivasjon for å velge 1947 fremfor f.eks. 1948.
– Mulighetene står fortsatt åpne og viktige valg er enda ikke tatt.

Om 2018 blir stående for ettertiden gjenstår å se, men enn så lenge kan vi nærme oss samtiden via historien gjennom noen av disse nøkkelårene forfatterne har funnet verdig en hel bok. Er du ikke overbevist om at 1947 fortjener en bok, eller at det er mulig å begrense seg til å fortelle om kun 1968? Er virkelig 1204 vesentlig for oss i dag? Lån, les og finn det ut selv!

Flere bøker om ett enkelt år

• År null av Ian Buruma (1945)
• 1913 av Florian Illies
• 1917 av Per Egil Hegge
• 1940 av Jay Neugeboren
• 1945 av Alf R. Jacobsen
• 1984 av Georg Orwell
• 2001 av Arthur C. Clarke
• 2666 av Roberto Bolaño