Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Ingela Nøding Intervjuer 20. november 2018

– Litt takknemlig og ganske trist

- Jeg føler meg som en frisluppen ansatt som står ute på gata med en blomsterbukett og ei gravert klokke: litt takknemlig og ganske trist. Poet Gunnar Wærness har blandede følelser etter sin siste utgivelse. Nå er han nominert til årets Bragepris.

Tekst: Ingela Nøding / Foto: Eva Lene Gilje Østensen, Forlaget Oktober
og
Nora Nordskar Hoel / Omslag: Magikon og Kagge

Torsdag 22. november deles Brageprisen ut på Dansens hus i Oslo. Prisvinnerne, som plukkes ut av bokhandlere, bibliotekarer og kritikere, mottar 75 000 kroner. Brageprisen ble etablert for å skape interesse for norsk litteratur. Det har den definitivt bidratt til. I en jungel av bokpriser er det nok rimelig ukontroversielt å si at den står frem som en av de viktigste. Kategoriene i 2018 er som vanlig skjønnlitteratur, barne- og ungdomsbøker, sakprosa og åpen klasse. Gunnar Wærness er en av fire som kan ende opp med en statuett i hånda for beste skjønnlitterære utgivelse. Wærness forrige diktsamling kom i 2013. Det tok altså noen år å ferdigstille Venn med alle, og han er brutalt ærlig om arbeidet bak det nominerte verket.

Det vanskeligste med boka var å enda en gang måtte innrømme for meg selv at jeg ikke klarte å skrive noen andre dikt enn akkurat disse. Først fire år med stygge utkast og dernest et halvt år med ambivalens og hybris flettet rundt halsen. Dernest stillheten etterpå, der jeg skal representere ei bok som for meg nå føles som den er skapt av noen annen, skriver Wærness til Litteraturbloggen fra en dyr og sviktende internettlinje på Zanzibar.

Betyr dette at du sier takk for deg som poet?

– Nei, jeg kommer ikke til å slutte å lage poesi. Men den kommer sikkert til å drive vekk fra boka, ut i noe annet, spår dikteren.

For illustratør og barnebokforfatter Kristin Roskifte har det ikke vært forfatterens, men leserens mestringsfølelse som har vært utfordringen under arbeidet. Hun har skrevet en vrimlebok for barn med fargerike plansjer fylt av mennesker. Mange av personene går igjen på bildene gjennom boka. I en vrimlebok er formålet å lete og finne detaljer i bildene, som i Roskiftes bok er knyttet til gleden ved å telle. Tittelen på den nominerte boka er Alle sammen teller.

– Det vanskeligste har nok vært balansen mellom å forklare og å overlate ting til fantasien, forteller hun. Jeg måtte stole på at leserne fant sin egen måte å bruke boka på. Det var fristende å forklare mer, men jeg var også opptatt av at leseren skulle føle en mestring ved å finne ut av ting selv.

Har du lest boka sammen med et barn? Hvilke reaksjoner har du fått?

– Ja! Jeg har lest den for barn i forskjellige aldre, og det har vært ulike ting de har blitt opptatt av. Men felles for dem har vært at de synes det er gøy å oppdage at de kjenner igjen folk. Jeg har lagt inn en side med spørsmål til slutt, for å hjelpe til med å sette i gang ulike tankeprosesser og måter å lese boka på. De yngste liker å lete etter konkrete ting, noen prøver å telle så langt de klarer, og de eldste jeg har lest for vil følge historiene til folk gjennom boka og kanskje snakke om eksistensielle spørsmål.

Her får du oversikt over alle de nominerte til Brageprisen

Brageprisens åpen klasse er i år dedikert til populærvitenskap for voksne, barn eller ungdom. I denne kategorien er Menneskets grunnstoffer av Anja Røyne nominert, en bok om byggeklossene vi og verden er laget av. Mange av oss har nok hørt om problemene med verdens omfattende utvinning av metaller, til forbruksvarer som mobiltelefoner og andre duppeditter. Litteraturbloggens til dels kunnskapsløse åpningsspørsmål til Røyne styrker imidlertid Brage-juryens valg av dette som en nødvendig utgivelse.

Hvilke grunnstoffer vil verden gå tom for først?

– Nå er det egentlig ikke sånn at vi går tom for grunnstoffer. Med unntak av helium, som er så lett at det stiger til værs og kan forsvinne helt ut i verdensrommet etter at vi har brukt det, blir det meste vi har brukt på jorda værende her, forklarer hun.

– Problemet er at det kan bli vanskeligere og vanskeligere å få tak i det vi trenger. Vi utvinner grunnstoffene fra forekomster der geologiske prosesser over tusener og millioner av år har samlet dem sammen for oss. Når vi har tømt de beste forekomstene, må vi gå over til dem som ikke er så gode, der vi må grave dypere, pulverisere mer fjell, og bruke mer og mer energi og penger på å få tak i det vi trenger.

– Vi går ikke tom for hverken jern, kobber eller kobolt, men en gang i fremtiden kan det bli veldig dyrt å utvinne nok av disse grunnstoffene. Det er også slik at forekomstene av noen viktige grunnstoffer kontrolleres av noen få land. Det gjelder for eksempel fosfor, som er en viktig bestanddel av DNA-et vårt og helt avgjørende for å kunne dyrke mat. Over to tredjedeler av alle kjente reserver av fosfor befinner seg i Marokko. På den måten er tilgangen på grunnstoff også et politisk spørsmål.

En annen knapphet verden kan stå overfor er arbeidsplasser. Nyhetsbildet består jevnlig av spekulasjoner rundt hvilke yrker som vil falle bort først, når verden rundt oss stadig blir mer mekanisert. Dette dilemmaet har Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal undersøkt i boka Borgerlønn. Ideen som endrer spillet, som er Brage-nominert i klassen for sakprosa. Kan det være en løsning å gi norske borgere en fast inntekt direkte fra staten, hvis robotene tar over inntjeningen? Vi spør Eliassen.

Hvilke erfaringer har man gjort seg i land som har testet ut borgerlønn?

– Borgerlønnprosjekter ulike steder i verden har gitt mange like utslag: mindre fattigdom, færre familiekonflikter og lavere kriminalitet, mer skolegang, bedre ernærte barn, mer privat initiativ. Borgerlønn fører ikke til at folk flest slutter å jobbe. En del jobber noe mindre, for eksempel kvinner med små barn og studenter. Fattige som får borgerlønn jobber mer enn før, fordi de får en mulighet til å forfølge drømmer og legge planer som de ikke hadde mulighet til før. Når fattige får litt ekstra penger, bruker de dem lokalt og stimulerer den lokale økonomien. Det setter i gang en positiv økonomisk spiral.

Hva har vært vanskeligst å få til i arbeidet med denne boka?

– Det var utfordrende å finne et nivå som er faglig solid og som samtidig treffer virkeligheten og skaper gjenkjennelse blant lesere i Norge.

Forfatternes kamp med manus er uansett over. Nå står de kanskje ikke igjen med en gravert klokke, men i hvert fall blomster, stor anseelse og noen av dem også penger som kan brukes til nye strevsomme skriveprosjekter.

Vinnerne av Brageprisen 2018 er:

Sakprosa: Hvem sa hva? av Helene Uri
Skjønnlitteratur: Når landet mørknar av Tore Kvæven
Barn- og ungdom: Elven av Anna Fiske
Populærevitenskap: Menneskets grunnstoffer av Anja Røyne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.