Readers gonna read, men hva med dem som ikke gjør det?

Noen tanker om hvordan vi kan øke leselysten hos barn ved hjelp av eksotiske oppskrifter fra Christian på Biblo Tøyen – biblioteket kun for de mellom 10 og 15 år.

Tekst: Christian Bermúdez / Foto: Marco Heyda

Her er rammen: Et barn kommer til et fremmed sted, treffer en fremmed voksen, som leser i en fremmed bok som inneholder fremmede ord. Det forventes at svaret på dette regnestykket er økt leselyst hos barnet.

Det er noe som ikke stemmer i denne ligningen, men dette praktiseres oftere enn man skulle tro. Til tross for alle gode intensjoner, priser, fantastiske samlinger, nyskapende arkitektur, dyktige bibliotekarer og årevis med utallige forsøk fremstår det fremdeles som et mysterium hvordan vi kan øke barns kjærlighet til bøker. Eller er det kanskje ikke så mystisk som man tror?

Går vitenskapelig til verks

Vitenskapen knakk koden for lenge siden. John Hattie i Visible Learning viste at eksponering for litteratur har en positiv effekt for barn når de blir lest for av en forelder eller lærer, men at høytlesing fra andre ukjente mennesker har minimal effekt.
Hattie skapte stor debatt, og jeg er personlig ingen stor fan, mens politikere i Norge ser ut til å omfavne hvordan Hattie reduserer det meste til tall og grafer. Det er lett å miste barnet ut av synet i denne debatten, men har kanskje Hattie et godt poeng allikevel?

Trygge barn tar til seg læring på en helt annen måte enn utrygge barn. Barns utvikling og læring skjer i relasjon til andre, forhåpentligvis trygge, mennesker. Derfor er det helt avgjørende at trygge voksne er rammene hvor barna får utvikle leseferdighet og særlig leselyst. Jeg vil tro at mange som jobber på bibliotek ofte har opplevd det samme som meg; at en forelder drar et motvillig barn til biblioteket og forventer at et mirakel skal finne sted, at barnet plutselig skal få lyst til å lese. «Kan ikke du bare finne en bok for han?», har jeg hørt mange ganger. Mine erfaringer er dessverre at sannsynligheten for at dette blir en god lesestund og mestringsopplevelse for barnet er minimal. Slaget om den gode lesestunden er allerede tapt. Samtalen burde ha startet for lenge siden, ikke med bibliotekaren, men som en undrende prat mellom barnet, foreldre og en bok.

Tilrettelegger for gode lesesamtaler

Så hvordan kan vi som jobber på bibliotekene bidra at barn har mer lyst til å lese? Det sies at «Readers gonna read», at de som leser uansett vil finne fram til bøkene. Det er den viktige, men samtidig passive, funksjonen til bibliotekene, å tilby tilgang til kunnskap. I dag har biblioteket blitt servicetorg, kantine, makerspace og mye mer. Jeg tenker at tiden er inne for at bibliotekene også tar en rolle som tilrettelegger for gode lesesamtaler mellom foreldre og barn, og at de får tilgang til gode bøker og et miljø utenom lekser og skole.

Jeg synes at Deichman har prosjekter som definitiv jobber i denne retningen. Satsningen «Lesefrø» gjør at bøker kan lånes med hjem direkte i barnehagen. Da blir det lett for de voksne å følge barnas initiativ og lyst i valget av bøker. Kanskje er det aller viktigste med dette prosjektet at bøker blir kjente objekter i hjemmet, at de brukes, leses, tygges på og av og til også adopteres av noen familier. Jeg skulle også ønske at Oslo med sitt Framtidsbibliotek også satset på å skape 100 framtidslesere. Et slikt prosjekt kunne kanskje startet med å rekruttere 101 frivillige?

Frivillighet gjør en forskjell

I en tid hvor frivilligheten tar over bibliotek, for å unngå nedleggelse som i England eller for å kunne tilby utvidede åpningstider som i Frankrike, kan det være interessant å tenke nytt rundt hvordan frivillighet kan være en viktig brikke for å øke lesegleden hos barn.

I Nederland har man allerede fått utstrakt erfaring med bruk av frivillighet, og i deler av landet samarbeider 170 bibliotekansatte med hele 800 frivillige. Et viktig fokus for dem er blant annet å øke lysten til å lese. I februar i år hospiterte Wil og Jolanda fra Biblionet Groningen hos oss på Biblo Tøyen, og vi fikk mye ny kunnskap og inspirasjon om hvordan jobbe med frivillighet på en systematisk måte. Personlig ble jeg imponert av Scoor een Boek, et prosjekt hvor de samarbeider med det lokale fotballaget FC Groningen. Her kan du se en film om dette på nederlandsk. Det er lett å forstå hvordan de jobber, og den vil overraske selv deg som trodde du hadde sett det meste på et bibliotek!

Fra Danmark kan det også hentes inspirasjon fra utviklingsprosjektet Læseløft for de 10 til 13-årige med frivillige i skoler og biblioteker som ble gjennomført av folkebibliotek og skoler i Frederikssund, Egedal og Herlev kommune i 2017. Her samarbeidet bibliotekene tett med skoler og frivillige for å skape en helhet i barnas leseverden med gode resultater. Hvis dette fenger interessen din, hent deg en kopp kaffe og les hele evalueringen av prosjektet, skrevet av Hanne Marie Knudsen for konsulentfirmaet Knudsen Syd. Dokumentet er fylt med flyers, skjemaer, how-tos og workshops, ulike verktøy for frivillige, skoler og bibliotek. Dette er en gullgruve, og som avslutning deler jeg en smakebit derfra: «Opskrift på det gode læsemiljø». Bon Appétit!