Sommersnakk med Maria Lillebo

Litteraturbloggen snakker med et knippe barne- og ungdomsbokforfattere om de magiske leseminnene og om hvordan det er å skrive for barn.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Illustrasjoner: Maria Lillebo / Bokomslag: Cappelen Damm

Neste uke kan Maria Lillebo for aller første gang kalle seg forfatter. Til daglig er hun en av våre kollegaer her på Deichman, men fritiden sin har hun altså brukt til å skrive og tegne Oscar Wildensky og den fantastiske gå-seg-bort-dagen. I boka blir vi kjent med Oscar som mister mamma på bytur, og vi får høre om hvor spennende, gøy og skummelt det kan være.

Gratulerer med Oscar Wildensky og den fantastiske gå-seg-bort-dagen, hvordan er det å få gitt ut den første boka si?

Jeg er så glad! Dette har jeg drømt om hele livet. Jeg sa visst allerede som 7-åring at jeg skulle skrive og illustrere mine egne barnebøker. Det er rart hvordan voksenlivet tar deg på lange omveger før du lander der du egentlig alltid visste at du skulle være. #ikkekimseavbarnevisdom

Jeg var så heldig å bli funnet på Instagram av verdens beste redaktør som lurte på om jeg ville gi ut barnebok! Så litt flaks trenger man også.

Hvor fikk du idéen til historien om Oscar fra?

Min største skrekk som liten var det å gå meg bort –  å miste mamma og pappa på et fremmed sted. Noe jeg dessverre gjorde hele tiden, på kjøpesenter, i byen og på ferie. Jeg vet ikke hvor mange ganger mamma har blitt ropt opp via høytaleranlegget på det lokale kjøpesenteret, fordi datteren hennes var blitt funnet under et klesstativ! Jeg tror jeg var (og er!) ganske distré og falt lett bort i egne tanker.

Når jeg nå er mamma selv er det selvsagt også noe jeg har helt angst for – det at ungen min plutselig er borte. Heldigvis er Oscar en veldig kløktig og modig liten helt, som hamler opp med både slemme tyver og egen frykt.

Man ser ikke alle skissene, all planlegging og alle de forkastede illustrasjonene. Men jeg har skuffene fulle av dem!

Avslutningsprosjektet ditt ved KHiO handlet også om å være sammen, på tvers av generasjoner. Hva er det ved dette temaet som gjør at du nå også besøker det i din debutbok?

Jeg fikk min første sønn (Oscar!) da jeg gikk på Kunsthøgskolen. Det var vel først når vi får egne barn at vi virkelig innser og verdsetter våre egne foreldres innsats og kjærlighet. Og plutselig er man generasjonen i midten som skal prøve å ta over et slags ansvar for å holde generasjonene sammen. Det blir så krystallklart hva du vil bruke tiden din på, nemlig menneskene du er glad i. Jeg har alltid vært en melankoliker, og dveler mye ved ting. Da jeg ble mamma gikk vel denne egenskapen over på speed.

Du har både skrevet og illustrert boka. Kan du si litt om hvordan du jobber med de to ulike uttrykkene?

Jeg må bare si at å lage en barnebok er så mye mer jobb enn jeg noen gang forestilte meg!

Selv om jeg er illustratør starter historien alltid med ordene. Som mangeårig journalist og skribent er det vel naturlig. Når manuset er ferdig og antatt av forlaget kan jeg starte med illustrasjonene. Men selvsagt er mye av idéarbeidet gjort i hodet og på skisseblokka allerede. Først lager jeg en dummy-bok, hvor jeg tegner grove skisser av hver side, med tilhørende tekst. Dette er kjempeviktig for å se at rytmen stemmer når du vender siden, og at det er fin variasjon av fullsides illustrasjoner og små vignetter. En bok med bare helsides illustrasjoner går veldig fort å lese, og er også slitsomt for øyet.

Vi trenger noe å hvile blikket på innimellom. Rytmen er kanskje det viktigste, at poengene og de overraskende momentene kommer når de skal. Når dummy-boka stemmer starter jeg på de endelige illustrasjonene. Først en ordentlig skisse for å bestemme komposisjon og farger. Deretter blir alltid to-tre variasjoner før illustrasjonen sitter. Når du leser en bildebok ser du bare det ferdige resultatet, og mange tenker sikkert at «det kunne jeg klart også». Man ser ikke alle skissene, all planlegging og alle de forkastede illustrasjonene. Men jeg har skuffene fulle av dem!

Så, det tar tid. Jeg har også en analog stil som er tidkrevende, med mye struktur og detaljer. Å lage en barnebok ved siden av jobb og familie gjør også at arbeidet må gjøres på kvelden etter at barna har sovnet. Alle småbarnsforeldre vet hvor dyrebare de timene er!

Har du et fint leseminne fra barndommen som du vil dele med Litteraturbloggens lesere?

Jeg ble mye lest for som barn, og det er minner med mye varme og nærhet. Jeg husker spesielt da pappa leste Robinson Crusoe og En verdensomseiling under havet, med broren min og meg i hver vår armkrok. Han var radio-mann i NRK og lagde så gode stemmer. Jeg gleder meg til guttene mine er store nok til at jeg kan lese de samme bøkene for dem.

Hva skal du lese i sommer?

Haha! Jeg gleder meg til å lese min egen bok som kommer ut 15. august!

*

I år som tidligere år publiserer Deichmans litteraturblogg intervjurekken «Sommersnakk». I år snakker vi med ferske barne- og ungdomsbokforfattere. Hver fredag forteller forfatterne om bøker og sommerlesning. Kanskje får du noen gode lånetips? God sommer!