Bildilla

De fem beste bøkene om bil.

Tekst: Nora Nordskar Hoel, Goro Helene Aarseth, Marte Storbråten Ytterbøe / Omslag: Cappelen Damm, Gyldendal

Den siste tiden har folk virkelig hatt bildilla. Politikere, journalister og hvermansen. Noen har vært sinte på bilen, andre har som høyeste ønske å verne om bilen. Uansett hva du skulle mene om dette kjøretøyet kan vel kanskje de fleste være enige om at ingenting er som en bra bok. Eller hva med en bra bok om bil? Vi gir deg våre bil-favoritter i skjønnlitterær forpakning. Også i romanene kan bilen spille en stor rolle i livene til folk. Ja, faktisk kan de ha en avgjørende rolle. Men vi skal ikke avsløre for mye, bare at i disse bøkene står bilen sterkt, på godt og vondt.

Hjulskift og Tredve dager i Sandefjord av Vigdis Hjorth

Jeg må nesten nevne to titler av vår norske superstjerne. Tredve dager i Sandefjord er ikke Hjorths beste roman, men den får bli med som slenger. En fyllekjøring er utgangspunktet for denne boken, og handler om Tordis som må sone en fengselsstraff i Sandefjord. Historien er ikke tatt ut av løse lufta. Forfatteren måtte selv i fengsel etter å ha kjørt med promille. Jeg synes det er fascinerende å lese om livet bak murene, og spesielt i det kræsjet som oppstår når en helt «vanlig» dame møter et ganske så ukjent miljø. Kanskje noe for den som nå savner TV-serien Orange is the New Black?

I Hjulskift får vi servert en kjærlighetshistorie mellom litteraturprofessoren og bilselgeren. Romanen er en slags omvendt klassereise, og det er nettopp et hjulskift som er det store vendepunktet i historien. Kan et forhold mellom to så ulike mennesker virkelig fungere? Vanligvis får vi servert fortellinger hvor det er mannen som har mer kulturell kapital, men her er det omvendt. Louise kan ikke slutte å frenetisk snakke om Ibsen og Brecht til Truls, som aldri har lest en eneste bok. Morsomt og tankevekkende, som det alltid er fra Vigdis Hjorth.

Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald

Det er noen fortellinger som bare blir hos deg. Lenge. Noen blir hos deg hele livet. Den store Gatsby er en sånn historie jeg alltid vender tilbake til. Rett og slett fordi det er en helt utrolig god bok. Den er sår, vond, elegant og dramatisk. Jay Gatsby har alt han kan peke på, og mer til, bortsett fra sin store kjærlighet. Mangemillionæren med et fantastisk hus på Long Island, arrangerer praktfulle fester kun for å tilkalle oppmerksomheten til hans kjære Daisy Buchanan. Som er gift. Jeg kan avsløre at det ikke ender spesielt lykkelig, og at Gatsbys gule bil har en sentral rolle her. Da den første norske oversettelsen kom, i 1927, oversatte de faktisk tittelen til Den gule bilen.

Hestekrefter av Lars Mytting

Pappa og jeg husker nok like godt bilturen oppover mot Valdres, da vi hadde med oss Lars Myttings Hestekrefter på lydbok. Det er over 10 år siden, flere år før Mytting ble allemannseie og synonym med vedhogging. Fortellinga om den forlatte bensinstasjonen som ikke ga opp, på tross av at alle bilene nå kjørte på den nye motorveien, festet seg i oss begge. Detaljer om selve historien husker jeg ikke, men den voldsomme rikdommen av skruer, bensin og oljefilter har blitt værende. Jeg kan ikke komme på noen bok mer egna som selskap på en biltur!

Svart vann av Joyce Carol Oates

Da Svart vann kom ut i 1992 ble den assosiert med en ulykke på Chappaquiddick Island i 1969, der senator Edward Kennedy kjørte utfor en bro og forlot bilen i vannet. Passasjeren hans, en ung kvinne på 28 år, ble etterlatt og døde. “Leiebilen, en Toyota, med senatoren ved rattet, ivrig, utålmodig, raste bortover den navnløse, uasfalterte veien og skjente rundt svingene i svimlende fart, og plutselig, uten forvarsel, kjørte den av veien og veltet ut i det svarte fossende vannet, tippet over på passasjersiden og sank raskt. Kommer jeg til å dø? – sånn?” Les hele omtalen her. 

På kjøret av Jack Kerouac

På kjøret var på mange måter min inngang til den amerikanske litteraturen på 50- og 60-tallet, og startet en fortsatt pågående fascinasjon for beat-generasjonen. Jeg overdriver vel ikke når jeg kaller På kjøret den ultimate roadtrip-romanen. Dette var lenge før vi snakket om «virkelighetslitteratur», men boken bygger på virkelige (kjente) personer og virkelige hendelser. Kompisene Sal og Dean raser rundt i USA, hele tiden på vei bort fra noe og på jakt etter frihet. Det kjøres mye i På kjøret, blant annet med både en Ford og en Cadillac (sistnevnte kjører de omtrent i stykker), men heldigvis bruker de i tillegg den litt mer klimavennlige bussen. Kvinnesynet er nok ikke spesielt moderne, og jeg husker at jeg i underveis i lesingen ble ganske provosert til tider. Det er mange av disse romanene fra denne tiden som jeg synes omhandler umodne og håpløse menn, men det er noe fascinerende med denne brytningen som fant sted i USA. Og Beat-generasjonen er definitivt verdt å kjenne til.

God lesning! Og god biltur?