Søk Meny Lukk
Lukk
Ursula Le Guin, Foto: Marian Wood Kolisch
Av: Marte Storbråten Ytterbøe Intervjuer 22. oktober 2019

Man må elske henne

Ursula Le Guin skulle fylt 90 år mandag 21. oktober. Verden mistet en av sine aller beste fantasy- og science fiction-forfattere i fjor, og savnet er stort. Heldigvis vil vi alltid ha bøkene hennes.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Toppfoto: Marian Wood Kolisch, Flickr / Foto under: Frank Michaelsen, Paal Audestad, Tiden, Christian Ditsch, Kolon / Omslag: Forlagene

Amerikanske Ursula Le Guin er nok mest kjent for sine bøker om den unge trollmannen fra Jordsjø, samt klassikere som The Left Hand of Darkness. Men hun har en enorm produksjon bak seg, og kanskje har hun ufortjent gått litt i glemmeboken blant folk flest. Le Guin skrev over 20 romaner og godt over 100 noveller. Hva har Ursula Le Guin betydd for oss og for litteraturen? Jeg har spurt en bibliotekar og to forfattere om nettopp dette.

Simen Hagerup

Foto av Simen Hagerup: Christian Ditsch

Simen Hagerup er forfatter og litteraturkritiker. I 2017 debuterte han som romanforfatter med Jordverv, og vi venter spent på hans neste roman som er under arbeid i skrivende stund. Simen har et langt og god forhold til Le Guin, og har tidligere publisert et essay om den avdøde forfatteren i Vagant.

Hvorfor er Ursula Le Guins forfatterskap viktig for deg?

– Jeg leste Earthsea-bøkene i ungdomstiden og har alltid husket den leseopplevelsen med glede, selv om de engelske bøkene kan ha gått litt over hodet mitt den gangen. Når jeg senere møtte tekstene hennes igjen, ble jeg alltid begeistret for hennes særegne måte å bruke fantasien på. Det er få forfattere som kan være så vidløftige og på samme tid så jordnære som Le Guin.

Hva skal man med flyvende tepper hvis man har et askebeger eller en gammel skorpe?

Hvordan vil du oppsummere forfatterskapet hennes?

– Le Guin regnes som en forfatter av fantastisk litteratur, men det betyr ikke at bøkene hennes er preget av sjangermessige oppskrifter. Hun skrev rett og slett med en enorm spennvidde og så overbevisende at det kan være fristende å si at hennes forfatterskap burde ha noe å tilby enhver smak. Jeg kommer iblant tilbake til et sitat av Tor Ulven, da han i et intervju i Vagant sa: «Hva skal man med flyvende tepper hvis man har et askebeger eller en gammel skorpe?» Hos Le Guin finnes det flyvende tepper – iblant – men måten hun skriver om dem på, kan være vel så nedtont og fintfølende som det idealet Ulven er inne på. Iblant består også det spekulative hos Le Guin av nokså uspektakulære fantasier, men menneskenære på en måte det er sjelden en finner i den heroiske fantasy-sjangeren. Som novellesamlingen om det fiktive landet Orsinia, eller novellen «Sur», der fiksjonen består i at en gruppe kvinner var de første til å gjennomføre en ekspedisjon til Sydpolen, men i all hemmelighet, for ikke å beskjemme mennene som kom etter dem.

Mørkets venstre hånd

Le Guin er mest kjent for å skrive science fiction og fantasy, men hva sier egentlig bøkene hennes om vår samtid?

– Ett slags ideal som jeg mener å gjenkjenne i det hun skrev, er ønsket om å sprenge ut av fastlåste tankebaner. Som i novellen «Akasiefrøets forfatter», der hun prøver å tenke seg hva slags litteratur maur og andre dyr kunne ha hatt. Le Guin var inspirert av anarkistisk teori, og det er vanlig å fremholde romaner som Mørkets venstre hånd og Skog er en verden som bøker med politisk slagside. Men slik jeg leser henne er Le Guins antiautoritære holdning nesten åndelig fordi den er så fundamental. Og dét kommer kanskje best frem i eksempler som det med mauren (som i Le Guins fantasiverden forøvrig har skrevet et antiroyalistisk dikt mot maurdronningen). Jeg tror det er denne grensesprengende innlevelsesevnen som gjør at det stadig føles enormt friskt å lese Le Guin i dag.

Du holder jo å skrive en bok nå, kan du fortelle litt om den og på hvilken måte Le Guin har bidratt med inspirasjon?

– Det stemmer at den boka er inspirert av Le Guin. Det er en fantasybok, men samtidig en roman i mer konvensjonell forstand. Et vink jeg har tatt fra Le Guin, er å prøve å skrive innenfor fantastiske sjangre, men uten å ty til klisjeer og lettvinte løsninger – snarere som en mulighet til å forsøke å leve seg inn i hvordan mennesker og andre ville hatt det under forhold som er nærmest utenkelig annerledes enn vår virkelighet. Under arbeidet plukket jeg blant annet opp Le Guins bøker igjen. I boka følger jeg naturligvis mine egne ideer og innfall, men det er nok ikke feil å si at jeg prøver meg på noe i litt samme stil som den gamle mesterinne.

Astrid Werner

Foto: Frank Michaelsen

Du finner henne ofte i avdelingen for skjønnlitteratur på Deichman Hovedbiblioteket. Astrid Werner er bibliotekar og har lest det meste. Treffer du på Astrid en dag du ønsker deg en god bok er du svært heldig. Og selvfølgelig har hun god kjennskap til den amerikanske science fiction-forfatteren.

Kan du si noe om ditt forhold til Le Guin? Hvorfor begynte du å lese henne? Hva har du lest? Hva liker du spesielt godt?

– Jeg begynte å lese Le Guin når jeg var tenåring og hadde en ganske intensiv periode med science fiction. Jeg leste det meste av det jeg kom over som var på norsk. Engelsken min var ikke bra nok til roman-lesing da. Mener det var Gyldendal som utga en serie med masse sci-fi og da med vekt på store, internasjonale klassikere. Det var her Le Guin kom inn. Veldig glad når jeg oppdaga bøkene om trollmannen fra Jordsjø. Jeg slukte fem og ønska meg, (og fikk dem!) til jul og bursdag. Litt senere leste jeg Fortellinger fra Orsini og Skog vil si samfunn. Først noen år senere leste jeg den engelske boka The Eye of the Heron , som jeg også likte godt.

Lanterne

Du nevnte noen norske forfattere som har vært inspirert av Le Guin. Hvilke og på hvilken måte? Hva er det hos Le Guin vi finner igjen hos Bing og Bringsværd og Thore Hansen?

– Hva vi kan finne igjen hos norske forfattere, er vel flere ting. Som jeg husker det, var Le Guin opptatt av å beskrive en mulig utvikling av et framtidssamfunn. Mener det gikk delvis på respekten for natur og på dette m overvåkning. I tillegg dette med trollmenn. Jeg tenker på Thore Hansens Skogland-serie, som jeg tenker i alle fall må ha noe av inspirasjonen sin fra samme kilde og jeg ville ikke tro det er usannsynlig at han har lest Le Guin. Ellers er vel mange av disse forfatterne inspirert av Tolkien selvsagt. Le Guin er likevel mer «politisk» opptatt av framtidssamfunnet, tror jeg, enn Tolkien og det er etter min oppfatning Thore Hansen også.

– Jeg ser at Jordsjø-bøkene faktisk ble oversatt av Jon Bing. Og likheten til den første boka av Bing om bord på stjerneskipet Alexandria, den som heter Azur, er slående. En verden av øyer og en trollmann. Hos Bing en framtidig bibliotekar, men det er jo nesten det samme. Ged hos Le Guin og Benji hos Bing har absolutt likheter. Makt og magi er viktige ingredienser som i all fantasy eller sci-fi.

Jeg kjenner ikke så mange som leser Le Guin i dag, har vi glemt henne litt?

– Ja, jeg tror Le Guins bøker og forfatterskap har blitt litt glemt her. Hun leses nok ikke så mye lenger i Skandinavia i hvert fall. Vet ikke om d er fordi det har kommet så mange flere forfattere på banen i denne sjangeren? Litt synd for hun skriver godt og mange av bøkene egner seg også for ungdom.

Kristine Tofte

Kristine Tofte; Foto: Paal Audestad, Tiden

Kristine Tofte er psykolog og forfatter. I høst er hun aktuell med Udyr, men mange fantasy-elskere husker godt serien Song for Eirabu. Tofte er inspirert av norrøn mytologi, og ikke overraskende har Ursula Le Guin en høy stjerne hos den norske forfatteren.

Ursula Le Guin har hatt stor betydning for science fiction- og fantasy-litteraturen. Hun har faktisk blitt oversatt til mer enn 40 språk. Hvorfor tror hun fenger lesere verden over?

Trollmannen fra Jordsjø, Gyldendal

– Le Guin har skapt originale, godt tenkte og briljant fortalte fantasy-fortellinger. Hun forstår det fortellertekniske, og hun frigjør seg fra alle forventninger. Hun er en ikke-kapitalistisk kunstner, som bare gjør det hun mener er best. Man må elske henne.

Hva slags bok er Trollmannen fra Jordsjø?

– Det er en fortelling om en tenåring som får vite at han faktisk er trollmann, at det finnes en magiskole, og at han er velkommen dit. Og ja, dette er skrevet lenge før Harry Potter.

Hva slags betydning har den hatt for deg? Hva liker du ved den?

– Jeg er mest takknemlig for Le Guins blanding av å være fullstendig fri og kompromissløs som kunstner, og samtidig varsom og ivaretakende som forfatter. Det er noe jeg kan styre min egen skriving ut fra: gjøre fullstendig og fritt som jeg vil, samtidig som jeg tar vare på leseren som en kattunge.

 

Lån Ursula Le Guin her

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.