Søk Meny Lukk
Lukk
Omslag fra forlagene
Av: Marte Storbråten Ytterbøe Anbefalinger 19. desember 2019

Årets beste leseopplevelser

Vi har invitert Deichmans bibliotekansatte til å dele den beste boka de har lest i år. Det resulterte i en lang og svært variert liste vi håper vil inspirere deg på tampen av året. Kanskje finner du noe til juleferien?

Tekst: Nora Nordskar Hoel, Jorun Irene Husdal, Ranveig Stende Johnsen, Siri Larsen, Ingela Nøding, Berit Petersheim, Madeleine Ryan, Thor Arne Sæterholen, Katrine Judit Urke, Astrid Werner, Marte Storbråten Ytterbøe, Bodil Aga Aandstad / Omslag: Forlagene / Illustrasjoner: Ulli Lust, Karl Johnsson

Det skal ikke være vanskelig å finne gode bøker! Her finner du noen skikkelig fine tips. Ja, faktisk er dette våre aller beste leseopplevelser i år, helt uavhengig av utgivelsesår. Og visste du at du kommer direkte til reserveringen hvis du klikker på tittelen? Les, klikk og lån!

Pølsetjuven av Marianne Gretteberg Engedal

Katrine Judit Urke, Bøler og Oppsal: Forlaget har plassert denne debutboka i kategorien 6-9 år aldersmessig, men ho har likevel blitt ein stor slager heime hos meg – der bur eg (32) og kjærasten min (33). Kjell er fødd i ein tjuvefamilie, men finn ut at han ikkje har lyst til å vere tjuv. Men korleis skal han løyse det? Pølsetjuven er ein kjempemorosam, rørande og smart forteljing om å tørre å vere den ein er, rett og slett. Nokon kjenner nok til forfattaren som illustratøren Skinkeape, og teikningane i boka er sjølvsagt fenomenale. Eg spår at boka blir ein klassikar!

Hvor lenge varer vi av Mari Andreassen

Katrine Judit Urke, Bøler og Oppsal: Mari Andreassen debuterte med ei novellesamling i år, og eg var så heldig å få vere med på å nominere ho til Ungdommens kritikerpris, i tillegg til at ho vart nominert til både Brageprisen og  Subjekts litteraturpris. Svært imponerande, og ikkje minst velfortent. Boka består av sju noveller med stor breidde i persongalleri. Alle er skildra med stor truverde der dei slit med å finne seg til rette i livet og å meistre relasjonar. Fleire av novellene har ei kraft som nesten kjennest reint fysisk, som eit slag i magen, det er sårt og rått og vondt og godt. Ei uvanleg sterk lesaroppleving.

Voksne mennesker av Marie Aubert

Katrine Judit Urke, Bøler og Oppsal: Eg las Marie Auberts roman på solferie og slukte boka som ein piña colada med litt for mykje sprit i. Så slukte kjærasten min boka òg, han er ikkje alltid den store romanlesaren, men her var det altså noko som trefte. Eg hadde store forventningar til Voksne mennesker då eg elska forfattarens debut. I 2016 var det noveller ho skreiv, no har Aubert altså skrive sin første roman. Og forventningane mine blei verkeleg innfridd! Handlinga går føre seg på ei hytte i sommarferien – eit perfekt utgangspunkt for eit klaustrofobisk familiedrama. Stikkord er søskensjalusi og anna gammalt grums, nedfrysing av egg og anna eksistensiell (førtiårs)krise. Romanen er effektivt fortalt og godt komponert og eg er særleg imponert over kor realistiske dialogane er. Denne boka er òg nominert til Ungdommens kritikerpris, og ho vart i tillegg nominert til Bokhandlerprisen.

Omslag fra forlagene

Det andre namnet av Jon Fosse

Thor Arne Sæterholen, Hovedbiblioteket: På 90-tallet var jeg svært opptatt av Jon Fosses romaner. Siden begynte han å skrive mer og mer dramatikk, og selv om jeg likte mye av den også, dalte min interesse for Fosse. Men da jeg hørte at han i år skulle komme med første del av et større romanverk, og at denne første delen skulle være på over 500 sider uten punktum, forsto jeg at noe var i gjære. Da jeg så leste boka, føltes det som å få en gammel venn tilbake. Jeg lo, jeg gråt, jeg hikstet av begeistring. Jeg tror til og med jeg danset litt. Fosse skriver så musikalsk, så vakkert, så lysende i mørket. Og forresten: det handler om kunst, liv, død, tro og kjærlighet.

How I tried To Be a Good Person av Ulli Lust

Berit Petersheim, Grünerløkka: Østerrikske Ulli Lust må jo være en av vår tids mest ærlige selvbiografer. I How I Tried To Be a Good Person tegner hun om sin anarkistiske tilnærming til livet i Berlin på tidlig 90-tall hvor hun tviholder på at kropp og sjel er to helt forskjellige ting. Resultatet blir etter hvert et svært konfliktfylt trekantdrama. Lust har en nydelig og detaljert strek, og hun tar seg tid til å tegne ut bakgrunner. Hun lager også pusterom for leseren med sine hele sider av nydelige naturskildringer, hvor til og med telefonstolper blir vakre. Jeg er også veldig glad i det svært variert komponerte ruteoppsettet som skaper herlig dynamikk i fortellingen.

Bilderesultater for How I Tried To Be a Good Person"

Mother Night av Kurt Vonnegut

Jorun Irene Husdal, Hovedbiblioteket: De som elsker Kurt Vonnegut, gjør det mye på grunn av hans ukuelige humanisme, men også fordi han forteller de historiene få andre gjør. Mother Night er et særlig godt eksempel, og i motsetning til det meste av katalogen hans, er den blottet for science fiction-elementer. Historien berører livet til en dobbeltagent fra andre verdenskrig, hvor alle spor av hans koblinger til de allierte er slettet, og konsekvensene av dette. Som alltid fra Vonnegut er det absurd, varmt og intelligent.

Blackwing av Ed Mcdonald

Madeleine Ryan, Stovner: Blackwing introduserer kaptein Ryhalt Galharrow, som jakter på desertører gjennom et stort magisk bedervet ødeland, og er så spennende at jeg slukte resten av serien umiddelbart. Dette er en bok der alle karakterene mangler opptil flere skruer i sitt moralske kompass. Det er mye pessimisme, men også ubrytelige vennskap og masse humor. Utfordringene karakterene må gjennom føles til tider håpløst vanskelige, men med glimt i øyet og mye sverdsvinging bærer karakterene leseren trygt i havn. Hvis Joe Abercrombie er kongen av grimdark fantasy, så er Mcdonald definitivt kronprinsen.

Kings of the Wyld av Nicholas Eames

Madeleine Ryan, Stovner: Dette er en kruttønne av en bok. En gjeng gamle, pensjonerte helter må ut på eventyr nok engang, med varierende grad av entusiasme. Forfatteren har klart den hårfine balansen å lage en ufattelig spennende historie som rører deg til tårer og samtidig får deg til å le høyt nok til at det er flaut på trikken. Denne boken har alt du ønsker deg fra en underholdende fantasybok  og jeg erklærer dette den absolutt beste boken jeg har lest i år.

The Twisted Tree av Rachel Burge

Madeleine Ryan, Stovner: Like stemningsfull og gripende som coveret. Jeg elsket blandingen av nordisk noir og fantasy, og at forfatteren har brukt elementer fra norske folkeeventyr til å lage en deilig uhyggelig stemning. Burge klarer å formidle en kald, guffen følelse av isolasjon på en hytte langt ute på en norsk øy, med overnaturlige elementer som ikke overmanner familiedramaet som utspiller seg. Passer perfekt til en kveld du vil få opp pulsen mens du sitter under et teppe.

Omslag fra forlagene

Thrawn av Timothy Zahn

Madeleine Ryan, Stovner: Denne boken var en gledelig overraskelse! Thrawn har endt opp med å bli den mest fascinerende karakteren jeg har møtt på i Star Wars-universet. Hvis du liker intrikate planer, lynskarpe og kalkulerende karakterer som alltid er tre steg foran alle andre, er dette boken for deg. Historien er medrivende, og som alltid med god sci-fi takler boken temaer som diskriminering, klassekamp og rasisme, og det var tilfredsstillende å se Thrawn utmanøvrere motstanderne én etter én. En ekstra bonus er at det er interessant å få innsyn i den innerste sirkelen av Imperiet, selv om man selv definitivt ville vært en del av Opprørsalliansen. ​

Stoisk uro og andre filosofiske smular av Agnes Ravatn

Ingela Nøding, Hovedbiblioteket: Ravatns penn er full av beksvart humor og himmelblått skarpsinn. Hun har en evne til å gjøre hver setning tørrvittig og velformulert. Når hun upretensiøst og selvironisk formidler filosofiske teorier ved å teste dem ut i praksis, når hun nye høyder. En favoritt blant mange gode (og noen dårlige) leseopplevelser i 2019.

Jag for ner till bror av Karin Smirnoff

Nora Nordskar Hoel, Hovedbiblioteket: Det er ikke alltid de vakrest skrevne eller mest trivelige historiene som griper en sterkest. Karin Smirnoffs debutroman er utforskende og uvant i sin form, og med mer elendighet enn hva jeg er vant med. Allikevel har jeg båret den med meg som en av årets beste leseopplevelser. Smirnoff er en av mange som skriver om den svenske landsbygda, med en varme og fart som begeistrer. Bli kjent med janakippo, hennes bror, hennes elsker og hennes hjemsted! Og når du er skuffa over at boka er over kan du plukke opp Vi for upp med mor, som allerede er ute. Deretter kan du glede deg til våren da tredje og avsluttende bind av trilogien kommer.

Alt skal brenne av Sofia Nordin

Bodil Aga Aandstad, Stovner: Svenske Sofia Nordin har skrevet mange, gode ungdomsromaner. Med denne høyner hun sin egen innsats, og tar ungdom mer på alvor enn tidligere. Handlingen kombinerer to venninners brennende engasjement for miljø, og deres altoppslukende forhold til hverandre, De er revolusjonære, sterke, tar seg av hverandre. Hva skjer når den sterkeste av dem, selve inspirasjonsbautaen Alaei, svikter og svinner hen? Hva gjør man med sorgen og sviket når alt har gått på tverke? Jo, man tar med seg tennvæske inn i skogen. Tre kanner med tennvæske. Denne boka tok pusten fra meg. Det var som om det var meg som sto der og så venninna mi bli spist opp av sine egne følelser.

Dette er ikke oss av Neda Alaei

Bodil Aga Aandstad, Stovner: En overveldende bok om å miste alt og måtte klare seg selv. For når mamma dør forsvinner pappa inn i sorgen og skrivemaskinen. Vennene svikter Sanna og hun må klare seg selv. Hun må ta seg av faren sin, lyve for verden, holde dørene lukket. Hun finner heldigvis en venn som har et kamera, men er det nok? Hvor mange kopper kaffe kurerer egentlig sorg, kan man overleve på kaffe alene? Og hva er det egentlig pappa skriver på hver eneste dag?

Imot døden av Bernhard Ellefsen

Marte Storbråten Ytterbøe, Hovedbiblioteket: Jeg elsker å lese litterære essays, og Bernhard Ellefsens Imot døden var virkelig en fryd å lese selv om det handler om den voldsomme og lammende døden. Men så er det så fint! Ellefsen er overraskende personlig her, og jeg koste meg spesielt over hans tanker om forfatterskapet til Jenny Diski, en forfatter som var ganske ukjent for meg. Denne vesle alvorlige boken ga meg ordentlig leselyst, og da har forfatteren gjort noe riktig. Anbefales til alle som liker å tenke høyt og som tør å gå inn det aller mest alvorlige ved livet.

Rich boy av Caroline Ringskog Ferrada-Noli

Marte Storbråten Ytterbøe, Hovedbiblioteket: Det ser ut til at jeg har lest flest vonde bøker i år, men jeg tror nesten den her går av med seieren. Anbefales virkelig ikke hvis man føler seg litt nedfor. Rich boy er et fantastisk sterkt portrett av tre generasjoner kvinner, en skildring av fattigdom og misære, men også en håpefull beretning om at det faktisk går an å bryte seg ut av dritten. Gulli, Marianne og Annika er karakterer som virkelig levde for meg. Deres relasjoner til både hverandre og til diverse menn er altså så destruktive at det er smertefullt. Men, hold ut helt til siste slutt! Du blir belønnet med en fantastisk scene i Ingmar Bergmans hjem. Jeg sier ikke mer. (Pst! I jula får vi et svært så eksklusivt intervju med forfatteren på Litteraturbloggen. Følg med!)

Vei. Bok 1 av Sara Elfgren og Karl Johnsson

Siri Larsen, Hovedbiblioteket: De siste årene har jeg fått øynene opp for tegneserier fordi det får mange som sier de ikke liker å lese til å lese likevel. Nysgjerrigheten var derfor stor da jeg oppdaget at forfatteren Sara B. Elfgren, i samarbeid med illustratør Karl Johnsson, har gitt ut en fantasyserie basert på norrøn mytologi. Elfgren har skrevet Norra Latin, en av høstens store leseopplevelse, så forventningene var virkelig til stede – og de innfridde! Vei er en tegneserie med lettlest og godt språk, og fantastiske illustrasjoner der fargebruk og ulike perspektiver gir energi til historien. Vi følger hovedpersonen Vei, en ung kvinne, som blir plukket opp fra havet av en flokk vikinger på vei for å erobre Jotunheimen. Vei er en Ran, en utvalgt gladiator som kjemper for jotnene i Jotunheimen, og som nå befinner seg på fiendens skip. Hun er en kvinnelig helt, smart og sterk, men vikles inn i en grusom kamp om makt og forræderi i konflikten mellom jotnene og æsene. Kan leses av både unge og voksne, og man trenger ikke være opptatt av de gamle gudene for å bli fenget av denne vakre og energiske historien. Jeg gleder meg til å ta fatt på Vei. Bok 2!


Arr av Audur Ava Olafsdottir

Astrid Werner, Hovedbiblioteket: Jonas Ebeneser Snefall er en handyman. Han er også deprimert og ønsker ikke å leve lenger. Han har tre Gudrun-er i livet sitt: nr. 1 er hans etter hvert demente mor, nå på bosatt på sykehjem, nr. 2 er hans nå fraskilte kone og nr. 3 og den aller viktigste, er hans datter Gudrun Vatnalilja. Jonas har alltid vært omgitt av kvinner og han har alltid forholdt seg praktisk til det de har krevet av han. Omstendighetene fører Jonas til et navnløst Balkan-land og historien tar fart. Det er ikke å røpe for mye å si at livet aldri blir det samme etterpå. En god roman!

Som svaler kom de av William Maxwell

Astrid Werner, Hovedbiblioteket: USA i 1918. 1.verdenskrig går mot slutten. Samtidig som håpet og ryktene om at krigen en gang skal ta slutt, tar spanskesyken livet av utallige mennesker. I et nøkternt men også poetisk språk gir Maxwell oss et innblikk i en families indre liv. Han har et blikk for relasjoner i en familie og hvordan enkeltindividenes samspill foregår. Dette er en liten perle, som ble oversatt til norsk i 2018, hundre år etter bokas handling.

Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro

Astrid Werner, Hovedbiblioteket: Ungdommene Kathy, Ruth og Tommy vokser opp på en internatskole i England. I utgangspunktet er det ikke noe oppsiktsvekkende ved det, men dette er ingen vanlig internatskole og ungdommenes liv er heller ikke et vanlig liv. Hvorfor Kathy, Ruth og Tommy befinner seg her og hva som skal skje med dem, gir meg fortsatt grøssninger, lenge etter at boka er ferdig lest.  Det er en utrolig godt skrevet roman med et underliggende stort alvor, som samtidig greier å holde på oppmerksomheten din til siste side.

Samlede verker av Michel de Montaignes 

Ranveig Stende Johnsen, Tøyen: Jeg har revisitert en gammel venn fra studietida i det siste, og har lyst til anbefale Michel de Montaignes samlede verker, oversatt av Beate Vibe. Montaigne er det moderne essayets far, også kjent for å være tidlig ute med å skrive i jeg-form. Montaigne var en fransk adelsmann og filosof som levde og skrev på 1500-tallet, og tekstene hans er personlige, anekdotiske, fulle av kunnskap, og handler om alt mulig. Han skriver med en deilig blanding av selvhøytidelighet og selvironi, og når man leser Montaignes essays må man stadig minne seg selv på at dette er skrevet for så lenge som 500-år siden – det føles ikke slik å lese det. Montaigne skriver om seg selv og hva han mener om ditt og datt, og jeg synes han overgår de fleste moderne forfattere innenfor virkelighetslitteratur og selvinnsikt:

«Kjære leser, denne boken handler altså om meg selv, og det er ingen grunn til at du skal kaste bort tiden på et så lettsindig og intetsigende emne. Derfor farvel!»

Enkelt sagt, Michel de Montaigne er en kul kis, les ham!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.