Koselig, men ikke ufarlig

Anne-Cath. Vestly blir av mange sett på som gammeldags og utdatert. Dette er helt feil, mener Agnes-Margrethe Bjorvand som er aktuell med en splitter ny biografi om forfatteren som i dag ville blitt 100 år. Hun håper Vestly får oppreisning som en av våre desidert viktigste barnebokforfattere.

Tekst: Siri Larsen / Illustrasjoner: Hans Jørgen Sandnes

Som liten hørte jeg alltid på Barnetimen for de minste i radioen på vei til barnehagen. Jeg kan fortsatt fremkalle følelsen av regntøy eller boblebukse, gjerne liggende i hattehylla, med historien om Lillebror og Knerten på øret. Det var min favoritt, og den varme og trygge stemmen til Anne-Cath. Vestly er et kjærkomment barndomsminne.

Da skulle det ikke mer til enn et gjenkjennelig «morn, morn» i forordet til Agnes-Margrethe Bjorvands nyskrevne biografi, før jeg var hensatt til baksetet og Vestlys koselige fortellerstemme. – Og det var jo noe av hensikten også, sier Agnes-Margrethe med stor begeistring. – Det er noe med barndomsminnene i forhold til Anne-Cath. Vestly, og «koselig» er et av de første ordene som dukker opp. Selv om det er et alt for snevert ord for å beskrive henne. Men det er noe av den stemmen jeg har prøvd å få til i boka. Hun snakket direkte til barn i radioen, og det gjør hun jo også i bøkene. Jeg ønsket å gjenskape noe av dette lune og muntlige i biografien. Å lese om henne skal føles litt som å sitte på et fang.

Biografi for målgruppa

Og dette er en biograf som snakker direkte til hovedmålgruppa, nemlig barna. Den kobler liv og diktning på en fin måte gjennom tekst, sitater og morsomme fakta fra forfatterens liv. Små og store begivenheter som vil gjøre inntrykk på leseren er trukket fram. Blant annet at hun flyttet mye, var veldig sjenert som liten, eller detaljen som yngste datter her i huset reagerte på: «Tenk at foreldrene hennes kalte henne lillesøster! Det får ikke dere kalle meg!». Den mest dramatiske hendelsen er farens alt for tidlige død. Han døde da Vestly var bare 11 år gammel, noe som preget henne resten av livet.

Boken er også veldig fint illustrert med gamle fotografier og tegninger av Hans Jørgen Sandnes. Bjorvand forteller at de to samarbeidet godt og tett hele veien. – Det fine med å samarbeide med Hans Jørgen er at han kjenner hennes liv og forfatterskap minst like godt som jeg gjør, forteller Agnes-Margrethe. – Han er Anne-Cath. Vestlys faste illustratør og har jobbet med hennes bøker i mange år, han kan det her.

Agnes-Margrethe Bjorvand

Anne Cath. Vestly har alltid vært der

De to ble kjent da de jobbet sammen i et forprosjekt med utviklingen av Anne-Cath. Vestlys Forundringspark og Barnas Anne-Cath. Vestly Museum i Lyngdal. Museet og deler av parken vil stå klart i 2021. Bjorvand var leid inn for å kartlegge verdiene i forfatterskapet hennes. – Min hovedforfatter har i mange år vært Astrid Lindgren, men Anne-Cath. Vestly har alltid vært der. Jeg har undervist i Barnehagelærerutdanningen siden 1996, og hun har hele tiden vært med. Enten som pensum, eller som en del av barnelitteraturens utvikling i Norge. Men aktivt å jobbe med forfatterskapet hennes begynte jeg ikke med før jeg ble leid inn i dette forprosjektet i 2012. Da jeg fikk forespørselen tenkte jeg «når noen jobber på den måten, at de starter med verdiene til forfatteren, da er det seriøst nok til at jeg har lyst til å samarbeide med det private næringslivet!»

Kan Vestly måle seg med Lindgren?

Hun satte seg derfor ned og leste alle de 50 bøkene på nytt for å finne hvilke verdier som lå i Vestlys forfatterskap. Og det hun fant, overrasket henne. – Det er veldig interessant, for noe av det første som slo meg etter å ha lest alle bøkene om igjen, er at Vestly har akkurat de samme verdiene som Astrid Lindgren har i sitt forfatterskap. Selv om man tenker litt ulikt om de to forfatterne, er verdigrunnlaget og temaene de samme, men uttrykket nokså forskjellig. Anne-Cath. Vestly skrev det inn i sin samtid sånn at det ble dagsaktuelt da og var sosialrealisme på sitt beste. Nå opplever noen bøkene hennes som gammeldags og utdatert. Astrid Lindgren har også en del sosialrealisme, som bøkene om Marikken og Lotta. Forskjellen er at handlingen er lagt lengre tilbake i tid, hun fortalte barna historier fra gamle dager. Det er grunnen til at hun i større grad oppleves som tidløs.

Hun kan og bør leses også i dag!

– Men det aller viktigste med Vestly og Lindgren er den enorme respekten de hadde for barn, som individ og medmennesker. Troen på at man kan snakke med barn om alt, bare man bruker ord barn forstår er gjennomgående i begge forfatterskapene. De er begge opptatt av at alle mennesker er like mye verdt og fortjener en ny sjanse. Så påstanden om at Vestly ikke kan måle seg mot Astrid Lindgren er helt feil, slår Bjorvand fast. – Hun kan og bør leses også i dag!

Illustrasjon: Hans Jørgen Sandnes

Ville oppdra foreldrene

Bjorvand er også uenig med dem som kritiserer Vestly for å være idylliserende og ufarlig. Det er med hensikt og har en forklaring, mener hun.  – Anne-Cath. Vestly var veldig opptatt av å vise barn hvordan verden kan være. Hun ville vise leserne forståelsesfulle foreldre med trygge rammer som tok barn på alvor. Det er noe av agendaen hennes. Barnelitteraturen før henne ønsket å oppdra barna, men i Anne-Cath. Vestlys forfatterskap er det de voksne som blir oppdratt til hvordan de skal oppføre seg og være med barna. Hun snudde rett og slett alt på hodet. Hun var også veldig bevisst at bøkene først ble fortalt på Barnetimen for de minste, og at hun måtte fortelle på en måte så barna som satt helt alene og hørte på kunne finne trøst i historiene, og ikke å bli redde av det hun fortalte. Det er noe av grunnen til at alle er såpass snille, selv de som ved første øyekast kan virke «slemme». Bare tenk på han som stjal lastebilen til far i Mormor og de åtte ungene. Han var jo egentlig snill og ble en venn av familien!

Tydelig barneperspektiv

Det mest betydningsfulle bidraget til litteraturen er det tydelige barneperspektivet, fortsetter Bjorvand. – Hun hadde en enorm innsikt i hvordan barn opplever verden rundt seg, og flyttet noen grenser i forhold til synet på barn og toleranse for barnets perspektiv. Hun utvidet rommet for å være. Hun forstod hvordan barn opplever verden så konkret og så annerledes enn det vi voksne gjør. Hun forstod hvordan barn tenker, og hun torde å sette ord på følelser som barn går med inni seg som man tidligere ikke satte ord på. Også forstod hun så godt humoren deres, tilføyer Bjorvand. – Jeg kommer aldri til å glemme reaksjonen til datteren min da jeg leste om Ole Aleksander som driver og kjører heisen opp og ned i det høyeste huset i byen. Vestly beskriver hvordan heisen kiler inne i magen til huset, og dette så jo datteren min for seg, så hun gapskratta. Jeg synes bare det var helt fantastisk! Bøkene hennes er full av besjelinger, bare tenk på Knerten. Dette er noe som treffer barn også i dag, ikke bare på 50- og 60-tallet.

Ikke bare tok hun barns følelser på alvor, men hun nektet også å lyve for dem.

Anne-Cath. Vestly har betydd mye for norsk barnelitteratur. Ikke bare tok hun barns følelser på alvor, men hun nektet også å lyve for dem. -Bare tenk hvor kontroversielt det var i 1953 da hun fortalte på Barnetimen for de minste at moren til Ole Aleksander har en baby i magen. Det skapte furore! Det kom et ras mot NRK og henne personlig. Hun fikk jo drapstrusler! I 2019 kom Anna Fiskes bok Hvordan lager man en baby? som ikke skapte noe debatt. Bare tenk på det som har skjedd sånn litteraturhistorisk.

En modig dame

Noen ganger speiler litteraturen samfunnet, andre ganger henger litteraturen litt etter, og andre ganger går litteraturen litt foran. Vestlys bøker er eksempler på hvordan litteraturen går foran i synet på barn, mener Bjorvand. – På 1950-tallet, da hun begynte å skrive for alvor, tenkte man at barn skal ses men ikke høres. Så kommer denne dama og sier at man ikke skal lyve for barn, at barn er like viktige som voksne, man skal snakke ordentlig til barn, ha respekt for barn, og at barn skal ses og høres! Hun går foran og leder an i oppdragelsen av barn. Det synes jeg er ganske imponerende. Vestly var en modig dame, og en av de viktigste stemmene i Norge etter 2. verdenskrig. Hun dekket på en måte bordet og gjorde det mulig for andre forfattere i hennes samtid og senere å skrive mer åpent og ærlig. Hun skrev fra barneperspektivet – ikke didaktisk og belærende som var vanlig tidligere. Dette skulle jeg ønske flere var klar over.

Anne-Cath. Vestly med familien. Illustrasjon: Hans Jørgen Sandnes

Målet til Bjorvand er at biografien skal løfte litteraturen til Anne-Cath. Vestly slik at den kan få den plassen den fortjener. – Tanken med boka er at den skal fungerer som høytlesningsbok for de som er i den viktigste Anne-Cath. Vestly-lese-alderen, de fra fem til ni år, men vi vil jo at den skal kunne leses av alle. Det kommer til å skje veldig mye nå i jubileumsåret, og biografien er mitt og Hans Jørgens bidrag. Håpet er at den skal øke interessen for forfatterskapet hennes.

Det håper jeg også, og biografien kan anbefales for både store og små lesere! Anne-Cath. Vestlys 100-års jubileum blir behørig markert på Bøler bibliotek 15. februar. Hun bodde der i mange år og var veldig glad biblioteket. Bjørvika planlegger også en markering etter åpningen i mars, og plassen utenfor det nye flotte hovedbiblioteket heter intet mindre enn Anne-Cath. Vestlys plass. Vi gleder oss til å feire en av norsk barnelitteraturs viktigste forfattere!

Lån Anne-Cath. Vestly her.