Søk Meny Lukk
Lukk
Foto av Sofia Nordin: Sara Moritz
Av: sirilarsen Intervjuer 26. august 2020

Trist og viktig

Det er en uro hos karakterene i Nordins bøker. Om det er en pandemi som rammer, legning som må erkjennes, eller depresjon som truer. Ensomhet og vanskelige relasjoner er ofte et nøkkelord.

Tekst: Siri Larsen / Foto: Sara Moritz / Omslag: Mangschou

Sofia Nordin er en av de barne- og ungdomsbokforfatterne jeg liker best. Det er en gjenkjennelighet hos karakterene hennes som gjør at de griper meg på en helst spesiell måte. Selv de som fremstår usympatisk har sider som gjør at man blir glad i dem, og forstår dem. I hennes siste bok Alt skal brenne tar hun for seg psykisk helse og selvmord hos unge mennesker. Et vanskelig men viktig tema.

Sterke følelser

Bøkene til Nordin er preget av sterke og ufiltrerte følelser som ofte preger ungdomsårene. Hun treffer ikke bare sin tiltenkte målgruppe, mange voksne blir også berørt av det hun skriver. Voksne menn jeg har snakket med gråt da de leste Alt skal brenne. Det er ikke tvil om at hun treffer noe allment i bøkene sine.

– Jeg tenker at det er de samme følelsene man har hele sitt liv, forteller Nordin da jeg snakker med henne under barnebokkonferansen Se og les i Bergen . – Det er kanskje lettere å være engasjert når man er ung. Voksne kan i større grad kontrollere og styre følelsene, som egentlig er bra, fortsetter hun. – For selv om intensiteten blir blassere med årene, er de jo fortsatt der. Jeg har også vært ung, så det kan jeg skrive om. Jeg har følelser, selv om jeg er voksen, så det kan jeg skrive om. Samtidig har det dukket opp andre ting nå, som sosiale medier. Det påvirker ungdom på en helt annen måte i dag. Der er det mulig å oppsøke miljøer hvor man dyrker hverandres negative tanker og oppførsel, og noen går helt opp i det. Det kan bli en dårlig spiral der mørket til slutt tar helt over.

Psykisk sykdom

Alt skal brenne er en trist bok, og det skal godt gjøres å være helt uberørt av hvor ille det går med Minna. Men at det skulle gå så ille, og at det skulle handle om psykisk sykdom, det visste ikke Nordin da hun begynte å skrive.

Jeg ville skrive en sørgelig bok.

– Det er ganske forferdelig, men at det skulle ende med selvmord visste jeg ikke i starten, sier hun. – Det er gjerne sånn at man skriver og skriver og plutselig endrer historien seg underveis, også vet man ikke helt hvorfor. Jeg ville skrive en sørgelig bok, og den første tanken var at det skulle handle om fysisk sykdom som noen skulle dø av. Historien utviklet seg etter hvert til å handle om den alderen da man begynner å merke at personer har bipolar lidelse, det er vel rundt 16-17 år. Også ble det sånn at den skulle handle om selvmord. Ut i fra det begynte jeg å gi Minna hennes personlighet.

Intenst og skjørt vennskap

Alt skal brenne — Mangschou

I boken kommer vi tett på vennskapet mellom Agnes og Minna. Det er viktig og intenst, men også skjørt. Sammen skal de redde verden, men de er ulike. Agnes er ettertenksom og forsiktig, Minna revolusjonær og den som handler. Hun er ekstrem, og hennes grenseløse atferd kan bli så intens og egoistisk at hun ikke alltid er den vennen Agnes ønsker hun skal være.

Agnes er ikke et helt menneske uten Minna.

– Da jeg begynte å skrive om Minna ble det ganske tydelig at det handlet om en type person jeg synes jeg har truffet mange ganger. Jeg har en slags kjærlighet til de menneskene. De som er litt for mye på en fantastisk måte. Ofte er de veldig kreative og får ting gjort – de endrer verden. Samtidig kan følelsene være så sterke, både de lyse og de mørke, og av og til tar mørket over, som med Minna. Men det finnes noe veldig fint i hodene på sånne som henne, som jeg mener ikke er portrettert så mye. Det hadde jeg lyst til å gjøre i Alt skal brenne.

Vi kommer ganske tett på Minna og hennes engasjement, men historien blir fortalt gjennom Agnes. Det er ikke tilfeldig at Nordin valgte venninnens synsvinkel. – Det hadde vel å gjøre med at jeg allerede fra begynnelsen visste at noen skulle dø. Jeg ville beskrive savnet når noe så forferdelig skjer. I den alderen har man ofte veldig intense vennskap, og det er noe med dynamikken mellom de to jentene som gjør at de utfyller hverandre. Agnes er ikke et helt menneske uten Minna. Hun har en kraft Agnes behøver. Så når hun blir borte er det som en del av henne forsvinner.

Komplekse karakterer

Nordin har en sterk forståelse for mennesker, deres tanker, følelser og handlinger. Hun får frem kompleksiteten hos karakterene på en måte som gjør dem troverdige, og de gjør inntrykk. Det virker rett og slett som om hun blir uendelig glad alle sammen.

Noe gjenkjennelse må det være.

– Noe sympati må jeg kjenne når jeg skriver, hvis ikke blir jeg ikke engasjer og opptatt av hvordan det skal gå med dem. Det må enten være at man kan identifisere seg, eller at de kan minne om en venn. Noe gjenkjennelse må det være. Eller at de vekker irritasjon, at den der idioten skulle jeg aldri hatt noe med å gjøre. Det er mange som vet med seg selv at de ikke alltid er så snille, som gjør og sier ting selv om vet det er feil. Det må jo finnes en bok for den personen også.  Og jeg blir ikke glad i alle, noen er litt mer slurvete skrevet fordi de skal fylle en funksjon. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at foreldrene i Alt skal brenne var for passive. Jeg var ikke så interessert i dem, jeg var interessert i ungdommen.

Alvorlig tema

http://bilder.norstedts.se/bilder/person/896/nordin_sofia_13.jpg

Foto: Sara Moritz

Å skrive om et så alvorlig tema som selvmord for den aldersgruppa var ikke helt uten betenkeligheter, forteller hun. – Dette er nok første gangen der jeg har tenkt, «hjelp, dette her kan jeg kanskje ikke skrive», sier hun alvorlig. – Man snakker jo mye om at ungdomsbokforfattere har et ansvar. Må det være et håp er jo det evige spørsmålet. Jeg har alltid tenkt at det spiller vel ingen rolle. Man får vel lese det man leser, så blir man kanskje lei seg. Da har man kanskje tenkt og lært noe om livet. Akkurat når det handler om selvmord, eller når det ikke ender godt, da kjenner jeg meg litt usikker: «Er det her dumt?». I mediene finnes det en tradisjon for at man ikke skriver eller rapporterer om selvmord, fordi det kan oppstå en smitteeffekt. Folk kan bli inspirerte. Samtidig synes jeg man burde kunne lese om vanskelige ting og kjenne seg igjen, og gråte over noe som er fiksjon. Kanskje noen tenker: Dette var for ille. Jeg skal passe på at det ikke blir virkeligheten.

Jeg tror de fleste mennesker kan føle seg ensomme av og til, selv i relasjoner med andre.

Bøkene til Nordin handler mye om ensomhet, og det er noe hun er opptatt av. – Ja, jeg tror det er mitt store tema. Ensomhet er ubehagelig og tapper energi. Jeg har aldri likt det. Jeg tror de fleste mennesker kan føle seg ensomme av og til, selv i relasjoner med andre. Det er en universell følelse som mange kjenner igjen og kan identifisere seg med.

Bok som treffer mange

Nordin er ikke så opptatt av hvem hun skriver for når hun er i prosessen, og Alt skal brenne er en bok som treffer mange. – Jeg skriver om det jeg selv interesserer meg for forteller hun. – Det er ikke sikkert det alltid er like spennende å lese. Forhåpentligvis blir det en overlapp, og at det treffer sier hun og smiler. – Jeg tenker ikke så mye på hvem som skal lese, eller hvordan boken kan forandre verden. Jeg liker å grave meg ned i følelser og det psykologiske, hvordan mennesker er mot hverandre. Og så er det kanskje noen som liker å lese det jeg skriver.

Nordin skriver smertelig godt om de to venninnene som sammen skal redde verden, og om sorgen og savnet når Agnes sitter igjen alene. Så godt at det er vanskelig å legge fra seg boka og vanskelig å holde tårene tilbake. Alt skal brenne er en bok som gjør inntrykk og som man tar med seg videre når historien slutter.

*

Dette intervjuet ble først publisert i Barnebokforum juni 2020, medlemsbladet til IBBY Norge.

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.