Rasistiske barnebøker på biblioteket

Dagens barn fortjener litteratur som utvider og inkluderer. Da må kanskje noen av mine barndomsfavoritter ut for å gi plass til nyere bøker, selv om det føles sårt.

Tekst: Siri Larsen, Redaksjonskonsulent barn og unge, Seksjon for fysisk og digital samling, Deichman / Foto: Erik Thallaug

Fra tid til annen får Deichman henvendelser fra lånere og ansatte om innhold i barnebøker de opplever rasistiske eller støtende. Det gjelder stort sett eldre barnebøker skrevet i en tid der man tenkte annerledes rundt dette, men også nyere litteratur har fått reaksjoner. Budskapet er ikke nødvendigvis ment nedsettende, men kan oppleves sånn likevel. Flere av bøkene er klassikere skrevet av kjente forfattere, og titler vi bør ha i samlingen. Det er like fullt problematisk med litteratur som fremmer et nedsettende menneskesyn. Barn utvider sin horisont gjennom litteraturen, og en negativ og stereotypisk fremstilling av mennesker kan få konsekvenser for barnas forståelse og fordommer. Det er viktig at bøker ikke skaper kulturelle vrengebilder, fordi barn mangler historiske rammer og har mindre kunnskap og erfaring i å være kritisk til det de leser. Barneleseren er mer påvirkelig, og det gir oss voksne et særlig ansvar for hva vi presenterer.

Se debatten Hva gjør Deichman med rasistiske barnebøker? direkte torsdag 22. april.

Oslo har endret seg siden magasinene på Hammersborg begynte og fylles opp med bøker i 1933. Med god plass var det mye som fikk stå og bli med boktoget som vandret nedover Karl Johan til det nye hovedbiblioteket i Bjørvika januar 2020. Og var det noe som ble tydelig i mylderet av glade barn med fargerike sekker, er at Oslo er en flerkulturell by. Deichman har et særlig ansvar for å møte og representere mangfoldet i byen vår, og det skal gjenspeiles i tilbudet vårt. Alle barn og unge i Oslo skal føle seg anerkjent og representert i litteraturen vi tilbyr dem.

Barneboktoget ankommer Deichman Bjørvika. Foto: Visit OSLO/Didrick Stenersen

Vi er ALLE preget av tiden vi vokste opp i. Fremstillinger som opplevdes nøytrale før, gjør ikke nødvendigvis det i dag. Det må vi ta konsekvensene av. At jeg får gode minner når jeg leser boken «Babar på reise», gjør ikke meg til en rasist, men det endrer ikke det faktum at de «innfødte» i boken omtales som kannibaler og fremstilles som uvitende små barn. Er det en bok våre barn skal eksponeres for? Skal vi videreføre og normalisere en så rasistisk og utdatert fremstilling av andre mennesker? Eller er det like greit å ha den i lukket magasin, så når savnet etter barndommen innhenter meg kan jeg få tak i den. Dagens barn fortjener litteratur som utvider og inkluderer, og da må kanskje noen av mine barndomsfavoritter ut for å gi plass til nyere bøker, selv om det føles sårt.

Kanskje er behovet for flere bøker med positiv representasjon, også av minoritetene, viktigere enn å plukke vekk bøker. Sånn får vi en bedre balanse i samlingen vår. Det jobber vi for, men for å få til det trenger vi hjelp. Så jeg sender ballen videre til forlag og forfattere. Deichman ønsker et større mangfold av fortellinger så alle barn i Oslo kan finne bøker der de kan kjenne seg igjen og føle stolthet over hvem de er og kulturen de kommer ifra.