Øya 2013: Blur holdt temperaturen oppe fra første taktslag

Tekst: Victor Josefsen  / Foto: Stian Schløsser Møller

I Storbritannia har londonerne Blur solgt millioner eksemplarer av albumene sine, og Blur-hiten og høydaren «Boys and Girls» åpner Øyakonserten. Godt valg. Forholdene lå med andre ord til rette for en fengende konsert med energi, trøkk og feeling. En denim (demon) britisk lad-kledd Damon Albarn var i godt slag og det var en energisk 45-åring, som flørtet med publikum og vennskapelig kastet vann på dem. Etter hvert tok han fram en ropert på scenen samtidig som lyssøylene «hoppet» i takt med Albarns utskeielser på podiet.

Som med fjorårets The Stone Roses konsert var publikum innstilt på at dette skulle bli en kjempekveld, og i likhet med Roses følte kanskje Blur de positive vibbene, for de kjørte direkte på med en sjarmoffensiv rettet mot publikum. Og de mange fremmøtte lot seg lett sjarmere. For konserten ga mersmak, eller det vil si store deler av den, med effektiv tromming, spenstige riff og basspill av brit-lad’ene Dave Rowntree, Graham Coxon og Alex James.

Og selv de som aldri har hatt noe spesielt forhold til britpop skjønte tegninga denne Øyakvelden. «Jeg hører det er veldig bra, men britpop har aldri vært min greie», slik oppsummerte f.eks. venninnen min konserten. Men, det var svakheter å bemerke underveis, svakheter som rett og slett skyldes at ikke alle Blurs låter fenger publikum i like stor grad som schlägerne de toppet konserten med. Publikum vugget da lett opp og ned og viste ikke helt hva de skulle mene.

Aller best fungerer det når Blur slipper seg helt løs, men også flere av de rolige låtene akkompagnert av blåsere og strykere var det schwung over. Mot slutten av konserten slapp Blur seg virkelig løs, og spesielt kuttene «Country House» og britpop-anthemet «Parklife» satte fart i publikum, mens «Song 2» satte den berømmelig prikken over i’en.

Blur viste onsdag kveld på Enga at de fortsatt kan sine saker, nittitalls nostalgi eller ei. For uavhengig om man holder seg oppdatert på ny musikk, kommer man alltid tilbake til klassikerne, og på Øya onsdag kveld serverte Blur dem på et sølvfat.

Hvem kan vel la være å bevege på lemmene til «Song 2»?

Du kan låne musikk av Blur på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen.