Ukas tips!
The Thing er tilbake med ny plate, Boot!, gitt ut på deres eget selskap The Thing Records
The Thing er ved siden av Atomic en av de største eksponentene for skandinavisk frijazz, og i mine øyne en av de beste jazzgruppene i verden. De ble dannet i 1999 av Mats Gustafsson, Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen-Love, og de to sistnevnte er jo også med i Atomic, så det blir en slags dobbel whammy for de norske gutta her. The Thing er sterkt inspirert av Don Cherry, og de tok navnet etter en låt med samme navn fra Cherrys plate Where Is Brooklyn? Ellers er John Coltrane og Ornette Coleman soleklare forbilder fra det gode gamle amerikanske frijazzmiljøet som vokste frem på begynnelsen av 60-tallet. The Thing har også spilt med storheter som Ken Vandermark og Peter Brötzmann, begge blant de fremste aktørene innenfor frijazz i dag, fra henholdsvis USA og Tyskland. Sjekk ut Peter Brötzmann Chicago Tentet + 1 3 nights in Oslo, så får du høre hvordan disse gutta kan blåse sokkene av deg. Jeg var til stede en av de kveldene, og jeg kan love deg at det var blant det heftigste jeg noen gang har opplevd.
The Thing er ikke et rent frijazzband, de er også kjent for å blande inn garasjerock, punk og støy, og har covret The Sonics, The White Stripes, Suicide, PJ Harvey og The Stooges. I 2008 fikk de med seg støymesteren Jim O’Rourke på en liten turné, som blant annet resulterte i et konsertopptak fra Tokyo, noe du kan nyte på Shinjuku growl fra 2011. Gustafsson og Nilssen-Love samarbeidet også med O’Rourke og Sonic Youths sjefsideolog Thurston Moore i prosjektet Original Silence, et prosjekt man trygt kan si er en krevende øvelse å høre på for de aller fleste, men verdt en utfordring for ørevoksen allikevel. Ellers kan du oppleve The Thing og Thurston Moore i en legendarisk opptreden fra Øyafestivalen i 2005 på cd-boksen Now and forever.
The Thing slo seg sammen med Cato Salsa Experience, Norges beste svar på eksplosiv garasjerock på denne siden av 2000-tallet, på albumene Sounds like a sandwich og Two bands and a legend, og som en ekstra bonus fikk de med seg trompetist og norgesvenn Joe McPhee.
Men nå er gutta endelig tilbake, og etter fjorårets mer lavmælte The Cherry Thing med Neneh Cherry, har de visstnok vendt tilbake til gode gamle røtter igjen, med seig og tung rauting fra saksofonen til Gustafsson, frenetisk tromming fra Nilssen-Love, og eminent bassgang fra Håker Flaten. De har gjort en versjon av John Coltranes India fra Impressions, og Duke Ellingtons Heaven fra Second Sacred Concert, men ellers er de resterende fire sporene originaler. Boot! er spilt inn på 3 dager, og skal visstnok være i samme ånd somfra 2009, et av deres absolutte høydepunkt! Så jeg, og min bror i ånden Thor Arne her på musikkavdelingen, gleder oss som to små barn med alt for mye sukker innabords. Dette blir garantert en kjærkommen mentalinnsprøytning av vellyd for de frie jazzhodene våre.
Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog
Se også:
3 kommentarer til “Ukas tips!”