Signe Eide: Jenta man som oftest hører før man ser

Blå, Mono og Parkteatret. Spektrum, Betong og Operataket. For ikke å glemme festivaler som Træna, Torp og Slottsfjell. Likevel – dette er kun et lite utvalg blant alle scenene der 18 år gamle Signe Eide har rukket å spille. Men, innrømmer hun, aller best liker hun å kunne se publikum. Da kan hun ha en samtale, ikke bare mate dem med lyd. Mon tro hvordan hun opplevde å spille for ungdom på biblioteket?

Tekst: Kaja Østgaard Pettersen
Foto: Nora Homleid

– Hei Signe! Kan du først fortelle litt om deg selv og musikken din?
Hei hei! Jeg er 18 år og musikken min er en blanding av alt jeg hører på og blir inspirert av. Jeg synger, spiller gitar, piano og bass, og lager låter på alle disse instrumentene. Sjangeren er en krysning mellom singer/songwriter, rock og pop. Alt fra tårefremkallende, rolige sanger med sår stemme til rockelåter med fullt band som får deg til å ville gaule med. Personlig er jeg jenta man som oftest hører før man ser – på godt og vondt!

Jeg tror nok at jeg liker det best når jeg kan se de i publikum, det gjør at jeg faktisk kan ha en samtale og ikke bare mate dem med lyd.

– Du spilte nylig på Deichman Majorstuen under USAGT – debattarena for ungdom, Deichmanske biblioteks store satsning på ungdom. Der var temaet: «Er kropp topp? Og hva er unges forhold til kroppen sin?». Har du noen synspunkter å komme med rundt kroppspress og ungdom anno 2015? Er det kroppspress av noe slag i musikkmiljøet du vanker i?
Som det ble sagt i debatten er det mye press på ungdommen i dag – mye mer enn før. Jeg tror at enhver ungdom har følt på presset en eller annen gang og derfor er dette et tema som alle har en slags tilknytning til. Jeg har selv skrevet mange sanger om temaet. Så det er sikkert like mye press på kropp i mitt musikkmiljø, om ikke mer. Det å være musiker og dra rundt og spille konserter tilsier jo at en burde være komfortabel med å stå foran mange mennesker og da også å vise frem sin kropp. Det er jo også mange i dag som selger sin musikk med hjelp fra hvordan kroppen ser ut, men selv hører jeg faktisk mer etter når en som ikke gjør dette fremfører. Er perfekt miljø hadde nok vært at man klarte å se mennesket og ikke kroppen.

– Hvordan opplever du å «stikke deg fram» som artist?
Først var det veldig skummelt. Men det gjelder å finne den riktige grunnen til å faktisk drive med det du gjør. Og om en ikke har noen god nok grunn, bør man kanskje finne på noe annet. Og da går det nesten av seg selv. Min grunn er veldig enkel: Det er noe jeg føler meg trygg på og det er dette jeg vet hvordan jeg kan gjøre. Jeg vet også at jeg blir særdeles trist om jeg ikke gjør det …

– Hvorfor vil du at andre skal høre musikken din og se hvem du er?
Jeg har selv fått så utrolig mye hjelp og inspirasjon fra musikk og andre musikere. Det gjør at jeg selv har lyst til å gjøre noe liknende for andre. Det er også utrolig når folk kommer etter en konsert og forteller at en av låtene faktisk berørte dem – det kan jeg leve lenge på!

– Du har hatt en rekke spillejobber på alt fra Parkteatret, Rockefeller og Revolver her i Oslo, til festivaljobber på eksempelvis Slottsfjell, Trænafestivalen, Torpfestivalen, Haugenfest og Musikkfest, for å nevne noe. I tillegg har du vært med på en miniturne som support for Lissie, en av dine musikalske favoritter. Hvordan er det å spille på så mange ulike steder og settinger? Hva slags spillejobber foretrekker du?
Det er alltid gøy å prøve ut nye settinger og de fleste som står skrevet over her, bringer frem mange gode minner. Det at jeg kan spille så mange forskjellige steder understreker det at ingen konserter er like og ingen steder er upassende. Favorittene er nok de som var en reise og en opplevelse. Træna, Torp og Slottsfjell var min første ordentlige reise rundt i landet. Jeg fikk se en drøss av nye steder og møte nye mennesker. Jeg tror nok at jeg liker det best når jeg kan se de i publikum, det gjør at jeg faktisk kan ha en samtale og ikke bare mate dem med lyd.

– Du skriver din egen musikk. Hvordan ble musikkinteressen din vekket? Og kan du huske når og hvordan din første sang ble til?
Som liten ble jeg utsatt for mye musikk. Min mor tok meg faktisk med til Roskilde mens jeg var i magen hennes. Jeg var på konserter og festivaler hele barndommen og det være musiker som jobb virket nesten litt for perfekt. Jeg har alltid sunget og som liten syntes jeg det var vanskelig å snakke om personlige ting. Derfor var det lettere å synge det. Min første sang var om en venn av meg og den finnes faktisk på film. Den kom vel til av at jeg prøvde å starte et band på skolen og trengte å ha en låt vi skulle øve på. Da kunne man jo selvfølgelig skrive en egen låt. Dessverre gikk dette bandet i vasken før første øving, men låta lever enda.

– Hva er (spille)planene dine framover?
I det neste året skal jeg først og fremst fullføre videregående, men har også flere konserter fremover. Noen som solo og noen med band. Er også en del i studio for tiden, så det blir spennende å se hvor lenge det er til før noe gis ut. Det blir nok ikke stille for å si det sånn.

– Du har gått to år på musikklinja på Foss og går nå siste år på Edvard Munch VGS. Er det musikk du ønsker å satse på videre, eller har du også andre drømmer?
Det er definitivt musikk jeg har lyst til å jobbe med i fremtiden. Om det ikke blir på scenen så tenker jeg å eventuelt jobbe i studio som produsent eller musiker. Det er jo en bred bransje, så mulighetene er mange. Er også veldig glad i film og teater, så kanskje det dukker opp noen muligheter der.

– Det er mye bra norsk musikk for tiden. Kan du tipse oss om noen band du mener man bør sjekke ut?
Oj, veldig vanskelig! Norsk musikk er utrolig bra for tiden og det dukker opp mye bra hele tiden. Men om jeg må velge noen så er Moddi, Fay Wildhagen, Comet Kid, Highasakite og Slutface favoritter som jeg ofte kommer innom.

Sjekk også:

Albumanbefaling: Moddi – Floriography

Vi er et band som er her for å bli

ØYA 2015 – Slutface

Øya 2014: Highasakite – Høyt og lavt
HighasaKite på Rockefeller – bilder‏
Roskilde 2013: HighasaKite – Bilder

Fay Wildhagen på Rockefeller – fantastisk konsert
Øya 2014 – Et nanosekund med magi
Sjarmerende Fay Wildhagen