Søk Meny Lukk
Lukk
Av: tommyo Anmeldelser 22. august 2016

På låvefest med Odd Nordstoga

11_DSC7273

Torsdag 11.august, var vi på låvefest med Odd Nordstoga.

Tekst og foto: Frank Brenna

Om ikke sensommeren kunne by på mye lys og varme denne kvelden på Rudi Gard i Sør-Fron i Gudbrandsdalen sist torsdag, ble dette mer enn kompensert både av gårdens vertskap og av kveldens attraksjon i konsertsalen. Vertskapet Nina og Øystein Rudi sørger for at alle føler seg varmt velkommen, og Odd Nordstoga og bandet leverer, selv etter en lang turnesommer, energi, musikkglede og lun humor ispedd alvor. Akkurat som publikum har lært seg å forvente. Etter 20 års arbeid med musikk,  en lang rekke samarbeidsprosjekter og vellykkede albumutgivelser, flere Spelemannpriser og utallige konserter i sekken, er en konsert med mannen fra Plassen i Vinje i Telemark en velsmurt og samtidig løs og ledig opplevelse. Mye også takket være gutta han har med seg på tur. Odd Øyvind Blomstrøm på gitar – kjent fra blant annet El Cuero og samarbeid med Morten Abel og Monica Heldal, Tor Egil Kreken på bass – kjent fra blant annet Morten Abel, Darling West, Eivind Aarset Trio og Shining, Torstein Lofthus på trommer – kjent for samarbeid med blant andre Maria Mena, Bertine Zetlitz, Marit Larsen og Vamp, og sin navnebror Odd David Wallumrød på tangenter – kjent for samarbeid med blant andre Knut Reiersrud, Bigbang, Thomas Dybdahl og Bjørn Eidsvåg. Her er det altså både bred og lang erfaring, og det merkes. Bak den avslappede og lette stemningen ligger en rutine som gir publikum en visshet om at kveldens konsertopplevelse er i trygge hender.

Sommerkledte Nina står i tunet og ønsker personlig kveldens mange besøkende velkommen til gards. Øystein, som selv har flere Spelemannpriser og seire i Landskappleiken bak seg, er stadig å se småsnakkende med gjester samtidig som han holder oversikt over det meste som skjer. Med 160 mennesker som kommer samtidig til middag før konserten, stadig flere av de resterende 310 konsertbesøkende som fyller opp tunet der det er livemusikk og salg av grillmat og litt godt i glasset, og de siste forberedelsene før kveldens konsert som gjøres i den særegne låven, er det mye liv og røre på gården.

Totalt 470 betalende tilskuere fikk altså se Odd Nordstoga spille en ikke uvanlig blanding av låter fra siste album, og publikumsfavoritter fra tidligere album. Det var påfallende at stemningen blant publikum var nesten like høy da de fem låtene fra det nyeste materialet ble fremført. Det skyldes selvfølgelig delvis at det siste albumet begynner å nærme seg et års fartstid, og at flere av låtene har fått godt med radiotid. Men det skyldes nok også at Odd har et publikum som er mer engasjert og hengivent enn mange andre. Siste album, det Spellemann-nominerte «Dette landet», kom ut i oktober 2015 og var resultatet av et samarbeid med Bergens-brødrene Ivar og David Vogt fra Real Ones. Den lystige radiohiten «Kunsten å gå» fra albumet var første låt ut, og satte egentlig stemningen for kvelden. Spillelisten inneholdt et variert utvalg i stil, stemning, tid og tempo fra en etter hvert svært så rikholdig katalog –  fra den vakre og såre «Kom heim», den lystige oppbruddsangen «Farvel til deg», samtidskommenterende «Dette landet» og sterkt Springsteen-inspirerte «Diesel og bensin» til radiofavoritter som «Heim til mor», energiske «Fru Franzen», samt «Kveldssong for deg og meg» og «Ein farfar i livet» fra gjennombruddsplata Luring fra 2004.

Når man lytter til et helt album fra Odd Nordstoga oppdager man gjerne at mellom de lettbeinte singlene finnes låter og tekster som fortjener mer publisitet enn de får. Mannen er drivende god på å formidle det vare, det såre og det varme, noe de låtene som får mest radiotid ikke er de beste eksemplene på. Med sedvanlig humor fortalte Odd at han selv tidvis forsøker å la de mest spilte radiofavorittene få en pause, men at han etter en konsert uten «Kveldssong for deg og meg» opplevde å få så mye kjeft av en godt voksen dame at han ikke turte å ta sjansen på ikke å ha den på setlista en gang til. Tror nok flere enn meg kjente på at overdosen av grisehyl etter svært hektisk eksponering i diverse radiokanaler fortsatt sitter i, men etter tendensene til allsang å dømme var vi utvilsomt i mindretall.

Kunsten å småprate mellom låter beherskes ikke av alle, og ofte ville konserter vært bedre uten. Odd Nordstogas små anekdoter, betraktninger og historier fra eget liv er ikke bare hederlige unntak, de er en sentral del av kveldens underholdning. Noe de fremmøtte setter tydelig pris på, det er stadig utbredt humring og latter i salen. Det å gå på konsert med Odd tilfører materialet viktige verdier i form av nerve og nærhet som gjør studioalbumene fjernere og mer klinisk, uansett hvor teknisk og musikalsk velprodusert de er. Upretensiøst og folkelig, fritt for fjongt fjas – og svært velfungerende, generøst og inkluderende. Det slår en at Rudi Gard passer Odd godt, og vice versa.

En svært god venn av meg sørget for at «Ein farfar i livet» ble spilt i sin fars begravelse, fordi hans små barn knyttet denne sterkt til sin nylig avdøde «farfar i kjeledress». For meg er dette et eksempel på hva Odd er best på. Tekst og arrangement er enkelt og utvilsomt upretensiøst, men det er enkelt i ordets beste mening og kommer ikke i veien for en nerve som treffer noe universelt. For mange en tekst som lurer frem en tåre i øyekroken. Jeg antar at det var mange fuktige øyne på Rudi på torsdag, det gikk et høyt og bifallende sukk gjennom salen da denne låta kom. Låta treffer de fleste. Engasjerte besteforeldre, alle som savner sin «goffa å springe ned til», eller en «å vende seg til med alt som ein går rundt og lurar på» de aldri fikk oppleve å ha. At Odd mer enn 10 år etter å ha skrevet denne låta vant Spelemannprisen for årets tekstforfatter 2015 føles riktig.

Odd har et publikum som varierer mye i alder, og selv om det var et solid oppmøte fra yngre generasjoner så var nok snittet denne kvelden et sted rundt godt voksen. Og ingenting er hyggeligere enn å se mer grått hår og flere krykker enn lysende mobilskjermer på en kveld som dette. Musikkglede kjenner ingen alder, krav til balanse eller jag etter dokumentasjon for sosiale medier.

Etter å ha blitt klappet ut igjen avsluttet gjengen konserten med den såre og melankolske «No er tivoliet over» med tekst av Ragnar Hovland, og en desto mer lettbeint og energisk «Frøken Franzen». Om det skulle være noen tvil om at publikum var fornøyd med at de hadde tatt turen ut denne hustrige sensommerkvelden – samlet stående applaus i en fullsatt konsertsal levner ingen tvil.

 

01_DSC5175

02_DSC5209

03_DSC5219

04_DSC7022

05_DSC5374

06_DSC5291

07_DSC5647

08_DSC5414

09_DSC5402

10_DSC5284

11_DSC7273

12_DSC5268

13_DSC5605

14_DSC7342

15_DSC7347

 

Les også:

Plateanmeldelse: Odd Nordstoga – Dette landet
Odd Norstogas Bestevenn i «Vaffelhjarte»

Real Ones: En oppløftende låt om separasjon
Real Ones feirer 18-årsjubileum
Real Ones & Kaizers Orchestra

 

Musikk i litteraturen: Ragnar Hovland Sveve over vatna
Bruce Springsteen på Ullevaal Stadion – bilder
Bruce Springsteens «Nebraska» ble fremført på Litteratursymposiet i Odda
Litteratur i musikken – Bruce Springsteen – The Ghost of Tom Joad
Omslagskunst- Bruce Springsteen – Born in The U.S.A.

 

Bigbang på Sentrum Scene (2015) – Bilder
Big Bang på Sentrum Scene (2013)
Bigbang i storform – Oslo Spektrum (2013)
Intervju med Øystein Greni: «Kunsten å ha det ræva – med verdighet»
Videopremiere: «Little Heart Bomb» av Big Bang
Øystein Greni forteller om: The Oslo Bowl

 

Plateanmeldelse: Monica Heldal – Boy From The North
Monica Heldal på Parkteatret: Søkende stemninger‏
En prat med Monica Heldal
Monica Heldal: Inspirert av farens vinylplater

Omslagskunst: Knut Reiesrsrud – Aftonblues

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 24 andre abonnenter