Søk Meny Lukk
Lukk
Av: larsjunge Intervjuer 20. september 2016

I godt selskap

drabant terje2

Musikkbransjen er i endring. Store artister er ikke nødvendigvis på store plateselskap lenger. Det lille Oslo-selskapet Drabant Music signerte nylig Pål Waaktaar-Savoy fra a-ha.

 Av: Lars Junge

Etter 15 år i stort plateselskap fikk Terje Pedersen en idé: Å starte et lite plateselskap med store artister. Han og medgründer Mads Martinsen møttes og hadde mye til felles, rock først og fremst kanskje. Derfra var veien til eget selskap kort om enn noe risikabel.

Gutta hadde nettverket i orden, de startet ikke på bar bakke. Drabant Music fikk en flying start da de signerte deLillos, Raga Rockers og CC Cowboys. Brått hadde de tre av de største artistene i norsk poprocks historie.

Hva var det som lokket dem over? Store stabler med cash? Høytidelige løfter om gull og grønne skoger? Svaret er enklere (og rimeligere) enn som så. Nå er det slik at de store plateselskapene er mer opptatt av singler og megahits på strømmetjenester som Spotify og Tidal enn å lage gode album. Det er mer penger i strømming på hits enn album og dermed har de som sitter med kalkulatoren bestemt at de skal droppe albumene.

Drabant er derimot veldig opptatt av gode album. Det er også artistene de signerer med.

 

Hva var det som vippet deg over og fikk deg til å tenke at du skulle starte opp for deg selv. Var det en spesifikk episode eller var det gradvis?

– Herregud, det var for så vidt en spesifikk episode, men det kan jeg ikke gå inn på uten å bli personlig. På en annen side kan man si at det også var gradvis, etter hvert begynte det å melde seg et eget ønske om å jobbe mer med den type artister som vi har i stallen her i Drabant. Da jeg møtte Mads som jeg startet Drabant med, begynte vi snakke sammen om hva vi skulle gjort, og mange gode ideer dukket opp. Vi skjønte etterhvert at det var realistisk å få til dette her. Så da slutta jeg i Warner. Men når det er sagt er jeg utrolig takknemlig for min tid i Warner, og jeg er utrolig glad i det selskapet. Jeg er et produkt av Warner.

 

Vågalt å satse i en periode da de store spiser alle de små, eller taktisk gunstig tidspunkt?

– Både veldig dumt og kanskje veldig smart? Musikkbransjen er veldig låtbasert akkurat nå, strømming er det eneste som gjelder, så å satse på ikke-strømmevennlige artister nå er kanskje dumt, samtidig er timingen god for det er utrolig mange band som trenger et hjem nå for tiden. Vi i Drabant har en barnslig tro på at bunnen er nådd for strømming. Vi tror at det vil snu, vi er fortsatt i steinalderen hva angår strømming og de avtalene som er ute og går. Det kan ikke være sånn at økonomien i dette skal være for de mellom 12 og 16. Sånn sett er timingen god nå. CC Cowboys, deLillos og Raga Rockers gjør at vi har et grunnlag. Så store navn i rockhistorien. Vi er veldig stolte av å ha dem. Jeg har dog jobbet med dem i mange år. Det vil gi oss oppmerksomhet og det har det saktens gjort. Nå har vi 15 artister i stallen.

 

Hva er det du misliker med måten de store driver plateselskap på?

– Ingenting, de er proffe og flinke, men forskjellige selskaper fyller forskjellige behov. Store selskap er litt for ensrettet til at jeg synes det er like gøy å holde på med.

Hva er det dere skal gjøre annerledes?

– Å drive et mindre selskap gir en større frihet, både juridisk, rent kontraktmessig og kreativt. Det er en annen nærhet, man jobber mye mer med fysiske produkter – i tillegg. Vi tilfredsstiller fan-segmentet med å gi ut begrensede opplag med farga vinyl, syvtommere etc. Mye fordi vi må, men også fordi det er gøy. Det generer også viktige inntekter for oss. Det er nok ikke så annerledes for f.eks. deLilos å jobbe meg med meg her enn det var på Warner.

De fleste artistene i stallen deres synger på norsk, men ikke alle. Tommy Tokyo for eksempel. Hva er egentlig profilen til plateselskapet?

– Det er ikke hogd i stein at det skal være på norsk. Tommy synger på norsk, og det har han gjort på de to siste platene. Dårlig research! Haha! Vi signerte nylig en britisk artist, Jesse Morgan. Waaktaar synger også på engelsk.

 

Har dere noen nykommere, eller dette hovedsaklig et plateselskap for etablerte band?

– Vi har signerte flere debutanter, et band fra asker uten navn, en fyr fra Westerdals (skolen), Undr, talentfull kar. Inge Bremnes fra Nord-Norge.

 

Flying start med nesten alle de store norskspråklige artistene i stallen med en gang, deLillos, Raga og CC Cowboys. Har du lagt penger på bordet til Dumdum Boys?

– Det har vi ikke gjort, DumDum er Steinar Vikan og Ramalama Productions og det har han drevet godt i mange år. De har jo eget selskap, men for all del om de skulle føle for det så er vi klare til å ta over vi, eller… det har jeg ikke råd til! Hehe!

 

Har dere ambisjoner utenfor landegrensene?

– Det er lettere å gjøre det på indie-nivå enn major. Sakte men sikkert bygge opp, knytte opp kontakter, men nå som Waaktaar dukket opp får vi muligheten til å bevise oss allerede nå. Vi har satt oss noen mål sammen med Waaktaar og managmentet hans. Platen lansereres over hele verden. Vi får gjøre opp status neste sommer. Ambisjonen vår er å gå rundt. Vi jobber ikke for å bli millionærer liksom, vi vil bare gi ut god i musikk i mange år fremover.

 

Fysisk format er jo viktig for dere og målgruppen til artistene i din stall. Vil dere alltid være tilstede på strømmetjenester, eller vil dere potensielt dra en ECM-lignende boikott?

– Drabant vil alltid være på strømmetjenester. Hovedmålsetningen vår er å øke det digitale omfanget for våre band. Det er hovedmålet. Vi tenker at det er liv laga, så lenge vi fokuserer på god musikk uavhengig av sjanger, distribusjonskanal eller lydbærer. God musikk er det alltid behov for. Strømmetjenestene er kommet for å bli, så de må utvikles. For hver plate Raga eller deLillos gir ut, så øker katalogstrømmingen deres med noen tusen.

 

Vi som er født på 70-tallet eller tidligere lider gjerne av en voldsom eiesyke og er ofte sykelig opptatt av god lyd. Dagens unge virker mindre opptatt av å eie fremfor å leie, for ikke å nevne total likegyldighet iht. lydkvalitet. Er det et problem eller en utfordring?

– Det er jo et problem at de er helt ukritiske, at umiksa låter slippes på Spotify og strømmes som bare rakkeren, men når du hører god lyd går du ikke tilbake. Vi tenker jo på god lyd hele tiden, forskjellen på mastring, vi som holder på med dette vet jo at det er bedre lyd og oppløsning på vinyl enn alt digitalt.

 

Har dere noe mål i størrelsesorden? Hvor stort vil du at selskapet skal bli?

– Nei, ingen mål. Kun å gå rundt, holde liv i selskapet. 15 artister er fem mer enn jeg trodde vi skulle komme opp i. Noen er singelartister, vi har jo et ønske om å få hits på spotify vi også. Bli flinke på A&R. Finne de rette produsentene. Tror vi har noen som kan bli veldig bra.

 

Dere har jo en policy som skal være litt på gamlemåten. Skriver dere kontrakter for mer enn én plate i slengen?

– Gamlemåten? Som i at vi vil lage album? Jo, det gjør vi og ja vi skriver selvsagt kontrakter for mer enn én plate i slengen. Normalt sett går vi for fire album. En pluss tre opsjoner. Eller en pluss to eller en pluss en. Kun et album uten opsjon gjør vi ikke, eller da skal det være noe veldig spesielt. Alle kontraktene er forskjellige, men Delillos, Raga og CC Cowboys har veldig like kontrakter, små nyanseforskjeller.

 

Har du noe breaking new du vil dele?

– Vi har jo da altså signert med Pål Waaktaar-Savoy. Vi snakket sammen da a-ha var i Oslo i mai. Han ringte meg og vi tok noen møter, spilte musikk og snakket løst og fast om dette, så gjorde de a-ha-turnéen. Hørte på plata og gikk i samtaler om å gjøre dette. Ble fort enige. Dette er jo veldig kult for oss! Vi setter ekstremt stor pris på dette. Det blir jo en prøvelse, vi må jo levere, platen lanseres over hele verden. Mye logistikk.

 

Er det noen sjangre dere er mer interessert i enn andre?

– Må innrømme at Mads og jeg er veldig glad i rock, hehe. Men vi utelukker ingenting. Danseband? Har lyst å si ja, men vi er mest glad i rock.

 

Hvordan ser høsten ut for dere?

– Vi har et relativt tett program med rekke utgivelser. Først ut er vel Natasja Holmboe som gjør deLillos på svensk. Det er ti kutt på plata, hvorav ni er forskjellige deLillos-låter fra hele katalogen deres, mens den siste låten er hennes egen. Den 21. oktober slipper vi et album med en engelsk folk-artist som heter Jess Morgan. Albumet heter “Edison Gloriette”, og det slipper vi også worldwide. Deretter blir det den nye til deillos – “Peiling på seiling” som  slippes 28 oktober. Tommy Tokyo ”Blant fiender og venner” kommer 11. November. “Beautiful Burnout” – single – slippes 30. sept. digitalt, og i oktober/november slipper vi den på 7” vinyl i et begrenset opplag på hvit vinyl.

 

På Deichman kan man låne instrumenter nå, alt fra theremin til elektrisk fiolin. Hva tenker du om denne utviklingen??

– Altså vi omfavner alt nytt innen teknologi. Det er lett å lage musikk i dag. Alt du trenger for å lage musikk i dag, er en mac, et lydkort og en mikrofon. Samtidig er det også blitt lett å gi ut dårlig produsert musikk med dårlig lyd. Musikk er den kunstformen som rasket speiler samfunnet. Kommersiell musikk slik vi kjenner den startet i statene, røffly på 1950-tallet. Formater har kommet og gått, nå er vi kommet til strømming. Konstanten er at det er kreative mennesker der ute som produserer musikk, ofte politiske låter. Får man ånden over seg er det fort gjort å få ut en låt i dag. Å lage film tar lang tid, foto er for så vidt veldig kjapt, men i disse digitale tider går det veldig fort å lage en politisk låt som kan nå veldig mange låter på veldig kort tid.

 

Les også:

Bokanbefaling: deLillos – Komplett

Øya 2015 – deLillos

Lars Lillo-Stenberg om nostalgi, melankoli, naivisme og Munchs kunsterskap

Trøsten i det triste

Hva skal vi putte på plateomslaget da? deLillos – Hjernen er alene

Punx! Nå også på vinyl

Svette smil og varme mennesker i gul sone

 

Tons of Rock 2016 i bilder med Raga Rockers – Del 1

Norsk Råkk «speller norsk råkk slik de gjorde i gamleda’r, mens vi hører på reggae og Raga»

 

CC Cowboys feiret 25-årsjubileum for et utsolgt Rockefeller – del 1

CC Cowboys feiret 25-årsjubileum sammen med publikum for et utsolgt Rockefeller – del 2

Magnus Grønneberg

 

Tommy Tokyo: En ganske så unnselig type

Tommy Tokyos protestlåt «Alberta»

 

Tons of Rock 2015 i bilder med DumDum Boys– Del 2

Dumdum Boys er tilbake!

Ola Kvernberg og NTNU Jazz Ensemble covrer DumDum Boys’ «Stjernesludd»

Jonas Alaska samarbeider med Kjartan Kristiansen

Omslagskunst på album – Dumdum Boys’ Schlägers

 

One Response to I godt selskap

  1. Pingback: Plateanmeldelse: The Modern Times – «This is the Modern Times» | Bibliotekartikler.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 7 andre abonnenter