Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 23. september 2016

Musikalske sidespor – uke 38/2016

Et av ukas musikalske sidespor: Tom Roger Aadland synger Dylan-album på nynorsk, så godt at du nesten ikke savner originalen.

Et av ukas musikalske sidespor: Tom Roger Aadland har omgjort Dylans «Blonde on Blonde» til et stykke nynorsk kunst.

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas fem utvalgte tips:

The Megaphonic Thrift +
Aktuell fordi: den ferske singelen «Hendene» markerer to tydelige endringer i oppskriften til dette stødige bandet: for første gang synger de på norsk, og de velkjente gitarene er hensatt til en nærmest uhørlig birolle. Musikken er fortsatt gjenkjennelig megafonisk, men denne gangen er det synthene som dominerer og løfter låten fra bakken. De løfter den til gjengjeld et godt stykke opp mot musikkhimmelen. I november kommer albumet «Få meg til verden i tide». Albumet bygger på bestillingsverket bandet fremførte under Den Elleville Festen i Bergen høsten 2015. Opprinnelig skulle det vært et livealbum fra den kvelden, men opptakeren ville det annerledes og gikk i svart under fremføringen. Plusstegnet etter bandnavnet viser til Njål Paulsberg (Put Your Hands Up For Neo-Tokyo) og Emil Nikolaisen (Serena Maneesh), som begge har bidratt sterkt på dette prosjektet.

Weyes Blood
Aktuell fordi: hun har nylig sluppet singlene «Seven Words» og «Do You Need My Love». I forrige ukes musikalske sidespor ble hun også omtalt, da for sitt samarbeid med Drugdealer. De to singlene er en forsmak på albumet «Front Row Seat to Earth», som kommer 21. oktober. Natalie Mering står bak artistnavnet, og hun høres ut som en sammensmelting av de beste folk-musikerne fra 1970-tallet og californisk solskinnspop. Tematikken på det nye albumet skal derimot kontrastere dette bildet noe; mørke og fremmedgjøring i et møte med en verden i endring. Dypet i stemmen hennes gir låtene en sterk balanse og det er lett å bli hypnotisert av stemningen. Det er også interessant å se hvordan hun forholder seg til naturen i videoene, der både havet og skogen ofte har en sentral plass.

Tom Roger Aadland
Aktuell fordi: han har på ny gått løs på Bob Dylan. Altså musikken, ikke mannen, men det kan nok være en vel så vanskelig oppgave. Denne gangen er det «Blonde on Blonde» fra 1966 som har gått gjennom restaureringsmaskinen. Resultatet har fått tittelen «Blondt i blondt». En nydelig versjon av «I Want You» («Eg må ha deg») ble sluppet 24. mai, på Dylans 75-årsdag, som en forsmak på albumet. Å oversette Dylans mange intrikate enkeltord og tekster krever et kreativt hode og stor tålmodighet, og Aadland har gjort en svært god jobb. At han synger på nynorsk er nesten en selvfølge; strofer som «eg må ha deg, nett no» ville ikke fått den samme poetiske klangen på bokmål. Det er mye tekstlig snadder her som kunne vært nevnt, men det beste er å lytte selv. Her finner du låttitler som «Leopardskinnsbunadhetta di» og «Sorgsame kvinne ifrå Jæren». Enkelte holder det mot Dylan at stemmebåndene høres ut som om de er presset mot et barberblad når han synger. For de som måtte være av den oppfatningen er dette albumet perfekt; her får du de samme gode melodiene med en røff og grov, men likevel ikke like raspete stemme. En av de sterkeste anbefalingene fra denne kanten i år.

Natasja Holmboe
Aktuell fordi: Natasja Holmboe er en svensk visesanger som har vokst opp med deLillos via moren, som gikk på Foss videregående skole sammen med Lars Lillo-Stenberg, Øystein Paasche og Rune Lindstrøm, før hun flyttet til Sverige. Nå er Natasja offisielt svenskenes svar på deLillos. Årsaken er at hun har kommet med et album som er viet til tolkninger av Oslo-bandets låter, sluppet på Drabant Music. Tittelen på albumet er «Sväva över stan», og det inneholder også én egenkomponert låt. Lørdag 3. desember varmer hun opp for deLillos på Rockefeller.

Hanne Fjeldstad
Aktuell fordi: 28. september spiller hun på Parkteatret. Samme dag slipper hun singelen «Down Down Down»; en fengende poplåt med et nostalgisk preg. Tidligere i år kom låten «Change». 1960-tallet svever lett gjennom disse låtene, og Fjeldstad har en slepen og passe henslengt måte å synge på som gjør uttrykket litt røffere enn de tradisjonelle popsviskene som suser ustanselig ut fra radiobølgene. Produsent er Kenneth Ishak, og dette kan tidvis sende minnene til Sissy Wish, hva både stil, rytme og stemmebruk angår.