Av: larsjunge Anmeldelser 1. februar 2017

EP-anmeldelse: Marte Røyeng – «No One»

Artist: Marte Røyeng

EP: «No One» (2017)

Plateselskap: Groundling

Marte Røyeng følger opp den flotte singelen «While You Can» fra i fjor med en ny EP. Her er mer av samme uttrykk – heldigvis. For dette er pop fra øverste hylle, nesten, med samme luftige og elegante produksjon av Thom Hell (som selv ga ut en god plate i fjor). Joni Micthell-assosiasjonen henger ved på de nye låtene også. Samtidig tar jeg meg i å tenke på Laura Veirs innimellom.

Marte Røyeng har en stemme som man ikke går lei av, iallfall ikke undertegnede. Hun viser bredde, men tar sjelden i for å briefe med stemmebåndene. Røyeng kan kunsten å holde igjen. Det høres ut som hun synger uanstrengt, at hun synger med den største letthet. Konsekvensen av dette er at hun blir behagelig å lytte til. Noen vil kanskje mene at hun bruker litt mye luft, og savner litt trykk fra mage og lunger. Dem om det. Det handler om preferanser. De fleste av mine favorittvokalister bruker mye luft. Sam Prekop og Maria Due, til eksempel. Røyeng står i tillegg for selve musikken, tekstene og strengearrangementene. Tekstene er poetiske og smarte (de færreste skriver gode tekster på sitt andrespråk) – fri for klisjéer og språkblomster.

Jeg håper og tror hun har et helt album på gang. Det vil i alle fall sette henne på kartet. Røyeng holder høyere nivå enn flere godt etablerte norske artister som driver i samme sjanger som henne.