Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 4. juni 2017

Musikalske sidespor – uke 22/2017

Et av ukas musikalske sidespor: High Heeled Giants debuterer med spenstige og mørke elektroniske toner. Vil du vite hva som ellers finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

Tekst: Bent Inge Hvitstein / Foto: Marius Fiskum

Sandra Kolstad – Låt: «Mango Corner»
På denne nye singelen har hun fått med seg Miss Tati, hvis debutalbum presenteres lenger ned i ukas sidespor. Kolstad har ikke hvilt siden forrige album; hun har komponert musikk til teaterstykker, turnert, skaffet seg eget platestudio og selv stått på teaterscenen. Et mangfoldig kunstnerisk sinn som viser seg i teksten og videoen til denne låten. Den er spilt inn på et gammelt og kjølig slott på grensen mellom Tyskland og Polen. Her er hennes egne ord om både låt og videoinnspilling: «Det var iskaldt, vi bodde der i to døgn og levde litt som på en øde øy sammen. Det er på en måte litt av det videoen handler om: utopien, kollektivet, hvordan vi kan samle oss som mennesker, sårbare som vi er. Og ja, historien i videoen handler om en gjeng sjelelig forkrøpla mennesker som møtes for å gjøre ulike tillitsøvelser – der de prøver å tro på godheten og menneskeheten igjen.»

Colter Wall – Album: Colter Wall
Du får ikke mye igjen for pengene hvis du setter dem på at dette albumet havner på noen årsbestelister landet rundt når juletrærne glitrer fra stuevinduene. Etter en imponerende, og delvis oversett EP i 2015, er han nå tilbake med et selvtitulert debutalbum. Han dukket opp på radaren etter en ubetinget hyllest fra Egon Holstad på iTromsø.no i fjor, og i februar holdt han like godt to konserter på Mono på samme kveld. Wall er fra Canada, bare 21 år ung, men med en grovkornet stemme og tekster som minner om liv som allerede er levd. Han plukker det beste fra flere gamle countryhelter, og setter det sammen til et klassisk countryalbum. Fredag 11. august spiller han på Øyafestivalen.

High Heeled Giants – Låt: «Fake Vendetta»
Vokalisten fra Jadudah, Helle Larsen, har slått seg sammen med Øyvind A. Sjøvoll, som har gitt ut musikk under artistnavnet Kohib. Dette er første låt fra det som skal bli et helt album til neste år. Kjølig og mørkt, der vokalen er skarp og gnisser mot de elektroniske elementene. De nevner selv Fever Ray som en assosiasjon, og det er bare å stemme i. Den visuelle fremtoningen av musikken ligger i det samme tåkelagte landskapet.

Juana Molina – Album: Halo
Argentinsk mystikk på sitt beste. Når låtene kommer krypende mot deg med enkel, men effektiv instrumentering, og den småhese stemmen flyter rundt som var den innestengt i musikken, er det vanskelig å se for seg at hun startet kjendislivet som TV-komiker. Heldigvis fant hun veien tilbake til musikken, der hun allerede som femåring begynte i det små, med gitarøvelser instruert av tangopappaen hennes. På det nyeste albumet flyter gitar og elektronikk sammen i det som best kan beskrives som folktronika. Passe mørkt og litt nifst sjarmerende.

Wet Dreams – Trippelsingel: Cartridge Belt
Tre låter er innholdet på denne debutsingelen, utgitt på nystartede Black Pop Records. Hverken plateselskap eller band er ferske i gamet; bandmedlemmene er hentet fra Death by Unga Bunga, FOAMMM og Warp Riders, og BPR er en label under Jansen Plateproduksjon, som skal fokusere på punk og powerpop. Wet Dreams beveger seg i skjæringspunktet mellom disse sjangrene, og gir deg liten tid til å puste mellom slagene.

Miss Tati – Album: Finally, Tati
Det er fristende å tenke at rytmen ligger i røttene, for bergensere flest er vel ikke i stand til å lage slik vrikkevennlig musikk? Tatiana Palanca bodde de første ti årene av livet i Portugal, og foreldrene hennes kommer opprinnelig fra Angola. Hun krydrer låtene med mye sydlandsk energi. Med utgangspunkt i r&b og soul, er det likevel en variert meny på debutalbumet hennes. Litt funk og hiphop, og ispedd små doser av rap og sommerlige vibrasjoner og rytmer, er det lett å forstå at hun allerede har spilt på diverse festivaler. Her finnes det elementer fra både antikk hiphop (les: 90-tallet) og moderne produksjon. En frisk albumdebut.

Girlpool – Album: Powerplant
Duoen minner om tidlige Tegan and Sara-skiver. Denne gangen har de tilført trommer i miksen, som ellers består av gitar og bass. Produksjonen er hyllet inn i et teppe av lyd, så det føles tidvis som å stå og lytte gjennom en dør. Musikken er indierock av kjent, men fengende kaliber, med noen skrudde akkorder og vokalharmonier. Tekstlinjen «I faked global warming just to get close to you» er nesten alene verdt pengene.

Brut Boogaloo – Låt: «Human Snake»
Tidligere i år våknet de fra en ni år lang dvale, da singelen «Afterglow» dukket opp. Nå har de kommet med smakebit nummer to fra albumet Back on the Horse, som ventes 25. august. Inspirasjonen kommer fra 70-tallet, og de spiller rock på gamlemåten, uten unødig fiksfakseri. Her får du en skarp gitar i front som lager hektende riff og sniker seg til et aldri så lite soloparti. Hvis du vil oppleve Brut Boogaloo live i sommer, kan du ta deg en tur til Målrock i Årdalstangen i begynnelsen av august.