Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 14. januar 2018

Ferske spor uke 2/2018

Auden Prey ute med en ny singel i lekker popinnpakning.

 

Av: David Jønsson, Rolf Andersen, Bent Inge Hvitstein, Kristian Reppesgård og Victor Josefsen

Her er ukas ferske spor.

David Bowie – Let’s Dance (demo)
Når man er en Bowie-fantast, er det få ord som er like gledelig som «demo». Spesielt fra denne mytiske perioden. Forvandlingen fra «Scary Monsters» til «Let’s Dance», fra Robert Fripp til Nile Rodgers, er fascinerende. Rodgers’ signaturriff var tydeligvis tidlig på plass. Mer fra hvelvet, takk! Og gratulerer med dagen som var. (D.J.)

Laraaji – I Can Only Bliss Out (F’Days)
I serien «dette trodde jeg ikke skulle funke for meg». Numero Groups evinnelige gullgraving har nå ført oss til kultfiguren Laraaji Nadabrahmananda (aka Edward Larry Gordon), som kan beskrives som en spirituell type med en forkjærlighet for synther og sterk tro på krystallers kraft. «I Can Only Bliss Out (F’Days)», er ikke bare en uvirkelig bra låttittel, men en av de beste låtene jeg har hørt på en stund. Her er det bare å kjøpe inn krystaller og sone ut (i flere dager). (D.J.)

Guided By Voices – Space Gun
Hyperproduktive indiegudfedre med nok et bevis på unik meloditeft og uovertruffen utføring. (D.J.)

Nap Eyes – Every Time the Feeling
Vanskelig å ikke namedroppe Velvet Underground her, med Nigel Chapmans vokal som frembringer tanker om Lou Reed. Det er også en god dose Stephen Malkmus og Pavement. Lekker slacker-låt fra Nap Eyes. Lover meget godt for det kommende albumet som kommer på kremlabelen Paradise Of Bachelors. (D.J.)

Pearl Charles – All the Boys
Pearl går mer i retning av klassisk 70-talls pop og ikke så mye countryrock denne gangen, noe som fungerer helt utmerket. En ekstra tommel opp for Lee Hazlewood-homage på singelomslaget. (D.J.)

 

The Men – Maybe I’m Crazy
The Men er et band som sakte men sikkert har vokst seg «store på Deichman». Vi er mange her som har fått et særs godt forhold til rockekameleonene fra New York de siste årene. Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til hvilken musikalsk retning de beveger seg i. Etter støyrock, americana/country og rå punk virker det som om de på sine neste plate er klare for enda et nytt kapittel, i alle fall om første singelen er en indikasjon. Pulserende og mer eksperimentelt enn de har vært på årevis låter de litt som… Suicide? Spennende. (R.A.)

Di Leva – Life on Mars
Det mest overraskende med Di Levas kommende hyllestplate til David Bowie er at den ikke har kommet før. Men midt i femtiårene låter han fremdeles som en ung Bowie, så det er jo ikke noe problem. Tilfører han denne sangen noe? Nei. Men han gjør den riktig. (R.A.)

Snowman – The Blood of The Swan
Fire in the hills, we let it burn (R.A.)

 

Auden Prey – Process and Reality
Debutsingelen hans ble belønnet med høyeste terningkast i en anmeldelse av Lars Junge på denne bloggen, da den kom i 2016. Nå er Prey ute med en ny singel i lekker popinnpakning, som ikke bidrar til å dempe forventningene før debutalbumet kommer til våren. Presseskrivet forteller: «Oppkalt etter hovedverket til filosofen Alfred North Whitehead hyller «Process and Reality» en umiddelbar følelse av her og nå, samtidig som den mimrer om alt vi en gang har trodd på eller trodde vi visste om virkeligheten». (B.I.H)

Superchunk – Erasure
Skikkelig powerpop, som seg hør og bør fra den kanten. Singel fra det kommende albumet, med Katie Crutchfield (Waxahatchee) og Stephin Merritt (The Magnetic Fields) som hjelpemannskap. Sånt blir man glad av. (Sjekk også Superchunk er viktigere enn du tror, red.anm.) (B.I.H)

GURLS (feat. Emilie Nicolas) – Dis Boy
Rohey Taalah, Hanne Paulsberg og Ellen Andrea Wang står bak ukas mest groovy spor. Instrumentelt er dette holdt på et sparsommelig nivå, men vokalen drar lasset så det holder. Sjangerbeskrivelser er ofte vanskelig, men jeg prøver meg på klønete vis med å bruke fusjonsbetegnelsen jazz hop. Det spiller ingen rolle hva det kalles, det er uansett knakende tøft. (GURLS’ «Pork Chop Lover» var med i musikalske sidespor i fjor, red. anm.) (B.I.H)

 

Crippled Black Phoenix – Horrific Honorifics
Crippled Black Phoenix slapp nettopp et seks spors coveralbum der Justin Greaves & co går løs på gamle favoritter som «The Golden Boy That Was Swallowed by the Sea» (Swans, 1992) og «In Bad Dreams» (The God Machine, 1994). Litt vanskelig er det å bli glad i coveren av førstnevnte låt – min absolutte favoritt fra hele Swans’ diskografi – men det er en fin hyllest, for hva det er verdt. Jeg ble oppriktig rørt av å høre The God Machine bli tatt frem fra glemselen og kledd i ny lyddrakt. Plata ble sluppet i 2017, men tilgjengelig på Spotify først nå. (K.R.)

 

Dead Boys – Sonic Reducer
En av de aller beste punklåtene som er laget, kanskje den aller beste, fra debutplata «Young, Loud Snotty» fra 1977. I fjor var det 40 år siden den kom ut, og for å feire jubileumet spilte de gjenværende medlemmene inn hele plata på nytt. Plata ble bra den, men kommer ikke opp mot originalen, selvsagt. I januar tar de turen til Storbritannia og spiller konserter under banneret 40th Anniversary Tour. Da kan du høre «Sonic Reducer» i nytapning live. Les også Cheetah Chrome på Gamla og The Day the Earth Met the Rocket From the Tombs. (V.J.)

Sex Pistols – No Feelings
Hekter på denne samme slengen siden det i fjor også var 40 år siden denne punk-klassikeren kom ut, en av de aller beste punk-platene som er laget, kanskje den aller beste. Jeg kunne valgt hvilket som helst låt, men i dag ble det «No Feelings». Tidløs. (V.J.)

Howlin’ Sun – Westbound
Howlin’ Sun fra Bergen spiller grepa riffbasert garasjeblues, slik beskriver Bent Inge Hvitstein låta «Day To Day» i musikalske sidespor tidligere i år. Omtrent samme beskrivelse duger på den nye singelen. «Lefling» med seksti-/søttitalls bluesrock kan fort bli uinteressant. Howlin’ Sun klarer imidlertid brasene, det lyder tøft, rett og slett. (V.J.)

reSouza – Your Melody
Mer fra Bergen. reSouza er en norsk-brasiliansk singer/songwriter. ReZouza «tilhører samme krets» som bergensbandet The Other End, som nylig slapp den ettertenksomme, vare og stemningsladete låta «Far from Home». reSouzas låt er like bra, omtrent i samme stemningsleie, bare mer melodisk. Et annet fellestrekk er at både Ida Knoph-Solholm i TOE og reSouza har sterk vokal(er). Jeg må også fremheve musikerne reZousa har med seg på innspillingen. Alle spiller med stor presisjon, og bruken av instrumenter/vokal i det det åpne soundet skaper et helhetlige melankolsk-melodisk uttrykk. (V.J.)

Aleksander Kostopoulos – Saklageto
Aleksander Kostopoulos er fra Nord-Norge, mest kjent som trommeslager og perkusjonist for artister som Mari Boine, Adjagas, Moddi, Marthe Valle, Isak og rockeduoen Pil & Bue. Nå har han gått solo, og «Saklago» er som å lytte på en vellykket symbiose av Sigur Rós og The Third Eye Foundation. I tillegg infiltreres ambient-«tapper» med mere. (V.J.)

Pine Lake (feat. Shaun Bartlett) – Too Much Light
På debutplata «Strangers at Last» spiller spiller Pine Lake elegant softrock, det låter varmt og organisk. Og platen sitter umiddelbart, ifølge Lars Junge. På den nye singelen har de slått seg sammen med Shaun Bartlett. Det lyder fortsatt varmt og organisk, og låta sitter umiddelbart. «Too Much Light» er en av de mest umiddelbare fengende og poppa låtene Pine lake har laget, men med en melankolsk under/over-tone. (V.J.)

False Haze – You Can Be My Love Again
Å lytte på debutsingelen til duoen False Haze gir meg samme feeling som når jeg lytter på fjorårs-EP’en til norske You Could Be A Cop. Tankene flyr til slutten av 80/90-tallet, da man med sitrende spenning i kroppen trålte datidens platesjapper og antikvariater på jakt etter mer eller mindre obskure 7” & 12” vinyl og LPér av indieband. Plater man ofte kjøpte uhørt. Noen bomkjøp ble det, men som regel oppdaget man uslepne godiser. Som med You Could Be A Cop er uttrykket til False Haze uslepent, «dette er vår måte å krysse drømmepop, høy lyd og underlige innstillinger», sier de, og det gjør duoen på en sjarmerende måte. Låta er  ikke på Spotify, så den passer egentlig ikke inn i denne spilleliste-spalten, men skitt la gå. Her kan du lytte på låta.  Anbefaler også Frivil, et stykk False Haze var med i bandet. (V.J.)

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Ferske spor»

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.