Plateanmeldelse: Richard Hawley – «In This City They Call You Love»
Artist: Richard Hawley
Album: «In This City They Call You Love» (2024)
Plateselskap: BMG/Warner Music
Tekst: Jan-Olav Glette
24. november er det klart for en spesiell aften i Operaen i Oslo. Da står en nord-engelsk musiker på scenen. Lite har forandret seg ti album inn i karrieren til Sheffield-singer/songwriter og crooneren Richard Hawley.
Det innebærer ikke at den dype baryton-vokalisten står på stedet hvil. Det er små nyanser og variasjoner på kjente temaer og litt ulike genre aksentuert fra gang til gang. Nå har han lyttet mye til gospel og soul, og Joe Meeks produksjoner.
Den anerkjente gitaristen – som også har bakgrunn fra Longpigs og Pulp, og samarbeid med Nancy Sinatra, Arctic Monkeys, Tom Jones, Duane Eddy, Lisa Marie Presley, Elbow med flere – tar fremdeles utgangspunkt i lokale forhold i den nord-engelske industribyen og har mange av de samme musikalske rettesnorene.
Richard Hawley. Foto: Dean-Chalkley
Fremdeles kan farens gamle platesamling med Elvis Presley, Roy Orbison, Richard Thompson, Lee Hazlewood og Scott Walker gi en pekepinn på det musikalske terrenget han beveger seg i. Tekstene gir uttrykk for en slags for realisme. South Yorkshire-humor, motstandskraft og karakter.
Hvor avvæpnende er betegnelsen love som folk slenger fritt omkring seg i alle mulige sammenhenger?
To ganger har 57-åringen vært nominert til The Mercury Prize, men har fremdeles ikke fått den ærefulle utmerkelsen. Sånn blir det neppe denne gangen heller. «In This City They Call You Love» er uansett et solid album med nydelige arrangement og utmerket gitararbeid – som gror under huden ved noen avspillinger.
Romantikk, kjærlighet og hjerte-smerte og massevis av lidenskap for hjembyen. Balladen ‘People’ er et strålende eksempel på det siste. ‘Prism in Jeans’ er et ubetinget høydepunkt med sine vink til 1950- og tidlig 1960-tall med Telstar, The Tornadoes og The Shadows. Vakker klassisk låtskriverkunst få kan måle seg med. Her er håp, frustrasjon og fortvilelse i rikelig monn på albumet.
Hele veien trenger en menneskelig varme igjennom og gir karakter.
Musikalsk har han skapt sin egen identitet ved å føre sammen rock and roll, country, bluegrass, doo-wop og gospel. The Everly Brothers er heller aldri langt borte som en inspirasjon.
«In This City They Call You Love» er en nedtonet og lavmælt affære med unntak av rocka og politiske ‘Deep Space’ – om presset vanlige folk utsettes for grunnet den stadig økende grådigheten til folk som Richard Branson og Elon Musk.
Ofte er uttrykket en form for barokkpop, delikat orkestrerte og fint ornamenterte poplåter; cineastisk romanse. Noen ganger nærmere psykedelisk rock. Men mest tilbakeholden, stillferdig verdighet og forsiktig Memphis twang.
Totalt sett er dette solid håndverk som inviterer til mye lytting. Skiven er likevel ikke hans aller skarpeste tross flere lydmessige likheter med klassikeren «Coles Corner» fra 2005.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
