To melankolske

De to diktsamlingene som kom ut i årene 1987 og 1988, er to av Jan Erik Volds beste, etter min mening.

Sorgen, sangen, veien og En som het Abel Ek gir umiddelbart et anslag av melankoli og det er nok dette som har slått ann en tone hos meg.

Samtidig som begge disse dikt-samlingene har underfundigheten bevart, har det også sneket seg inn en blå tone i disse tekstene. En melankolsk tone som balanserer mellom sorg og undring, mellom glimt av uventet glede og ettertenksomhet.

Selv er jeg svak for underfundighet og uventede vinkler og vendinger – det finner jeg blant annet i disse to samlingene.

Ofte blir jeg spurt om dikt til spesielle anledninger og det er jeg ikke alltid like glad for – dikt trenger ingen anledning for å bli lest og nytt. Kanskje nytes de aller best uten noen som helst foranledning. Disse to samlingene kan taes fram og leses når-som-helst og helst bare for din egen del.

Astrid