Lydløs Trompetisme med Marit Persheim

Vårdebutant Marit Persheim (1978) fra Oslo kom nylig med boka Lydløs trompetisme. Vi var så heldige å få innpass på lanseringsfesten og fikk snakket litt med forfatteren.

Hei Marit. Tusen takk for at vi fikk komme på lanseringsfest. Hvordan føles det å ha debutert?

-Ååhh, det er skummelt og gøy på en gang! Historien er ikke bare min lenger. Jeg har ingen kontroll. Nå tilhører boken alle!

Kan du fortelle oss litt om hva boka handler om?
-Boken handler om Margit, som lever i samboerskap med Otto. Margit er arbeidsledig og blakk, går på NAV-kurs og føler seg litt ubetydelig som menneske. Hun avstandsforelsker seg i Claes som jobber i musikkbutikken. En dag er det trompet på tilbud i musikkbutikken. Margit kjøper trompeten, begynner å ta spilletimer og bestemmer seg for at hun er trompetist. Dette skaper selvsagt frustrasjon for Otto, som må høre på øvingen hennes dag ut og dag inn.

Lydløs trompetisme handler veldig mye om Margit, ganske mye om Otto, litt om Guro, nok om Claes, endel om Truls, og litt om mange andre. Hvem av disse er du mest lik? TA TESTEN HER!

Stemmer deg at Lydløs trompetisme begynte som et bloggprosjekt?
-Ja, det stemmer. Margit og Otto ble født allerede i 2007. Jeg begynte å skrive om dem på en blogg. Det startet som uhøytidelige innlegg, korte episoder fra Margit og Ottos hverdag. Jeg gjorde ikke så mye for at bloggen skulle bli lest, annet enn at jeg tror det var folk i min nærmeste omgangskrets som muligens fulgte med. Etter en liten stund bestemte jeg meg for å legge ned bloggen og heller fortsette å skrive om Margit og Otto i et worddokument, fordi jeg så potensiale i det til å bli en hel fortelling. En liten, nesten usynlig ambisjon om å få det gitt ut som bok, var sådd.

Visste du hva du gikk til når du bestemte deg for å skrive en bok?
-Nei, det visste jeg ikke! Uff. Det er hardt arbeid å skrive en bok. Noen ganger tenkte jeg at nå orker jeg ikke mer, men så måtte jeg likevel. Jeg klarte ikke å legge det fra meg.

Selv om boka er proppfull av humor, så har den en sår undertone. Kan du si noe om det?
-Boka handler om å føle seg liten og uviktig i en tid hvor behovet for å bli sett er stort. Alle vil føle seg spesielle og roper etter oppmerksomhet. Det desperate med Margit er at hun ikke føler hun når fram. Trompeten blir hennes verktøy for å bli lagt merke til.

Når sosialantropologistudenten Guro snakker belærende om smalfilm, tenker Margit at hun dytter Guro ned en trapp

Margit får stadig noen fantasiforestillinger om hva hun skal gjøre. Hvorfor det?
-Margit har mye aggresjon i seg fordi hun føler seg liten og betydningsløs. Derfor ser hun heller for seg de verst tenkelige scenarioer med det hun blir provosert av. For eksempel når sosialantropologistudenten Guro snakker belærende om smalfilm, tenker Margit at hun dytter Guro ned en trapp. I virkeligheten sier hun ingenting. Hun opponerer stort sett bare inni sitt eget hode. (Foruten mot Otto, som hun er trygg på. Han går det hardt utover innimellom)

Tusen takk for at du tok deg tid til oss Marit. Nå skal du få gå tilbake til festen. Anbefaler samtidig alle å lese denne boka og få med seg litt lydløs trompetisme. Marit er utdannet ved Høgskolen i Bø og har tidligere jobber mye med revy og teater. Det er kanskje derfor denne lille boka er så utrolig morsom å lese!