Søk Meny Lukk
Lukk
Foto: Julie Pike og Zeshan Shakar
Av: Marte Storbråten Ytterbøe Intervjuer 2. september 2020

Vis meg bokhylla di, Zeshan Shakar

Det råder anarki hjemme hos forfatter Zeshan Shakar!

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Bokhyllefoto: Zeshan Shakar / Forfatterportrett: Julie Pike

I høst kommer Zeshan Shakars andre roman, Gul bok. Etter suksessen Tante Ulrikkes vei blir det særdeles spennende å se hvor dette lovende forfatterskapet tar oss. Mens vi venter tar vi en titt i forfatteren og byråkratens bokhyller. Hva leser han? Er det orden i hyllene? Velkommen hjem til Zeshan!

Først må du fortelle litt om hylla. Hvor står den og hvor kommer den fra?

– Bokhylla står inne på et gjesterom/kontor. Den er fra IKEA og er en sånn modulsak som kom i begrenset opplag (heter det det i møbelbransjen?). Den er altfor liten. Jeg har en poser fulle av bøker ute i boden. Skal få satt opp en større bokhylle snart.

Ved første øyekast er det en skikkelig god blanding av norsk samtidslitteratur, noe krim, utenlandske prisbelønte romaner og litt klassikere. Samt noe sakprosa. Vargas Llosa side om side med Dag Solstad og Nazneen Khan-Østrem. Har du et system?

– Overhodet ingen system. Alt er bare blanda med alt. Ironisk, siden jeg er til dels ekstremt ordensmenneske på andre områder, men i bokhylla er anarki helt ok.

Foto: Zeshan ShakarEr du en som leser absolutt alle bøkene du har i hylla?

– De siste åra har jeg iblant tatt meg sjøl i å begynne på bøker og ikke fullføre dem. Gjorde aldri det før. Men av de bøkene som står i bokhylla har jeg nok lest de fleste, tror jeg.

«Max, Mischa og tetoffensiven» holdt på å gi meg senebetennelse i fingrene.

Vikram Seths En passende ung mann har jeg sett i mange bokhyller, men få har kommet seg gjennom den, inkludert meg selv. En virkelig murstein av en bok! Ble du ferdig og hva syntes du? Jeg ser det er flere tykke bøker her, Murakami, Mishtry og Harstads Max, Mischa og tetoffensiven. Respekt! Er du en fryktløs leser?

– Ikke bare har jeg lest En passende ung mann, jeg har den godt inne på min topp 10 liste over største leseropplevelser noensinne. Fordi den er godt skrevet, men nok også fordi jeg har en far fra Pakistan, som ble født i det som i dag er India. En passende ung mann handler jo nettopp om de utrolig begivenhetsrike (og grusomme) årene rundt delingen av India. Boka er litt som å lese min egen families historie.

– Jeg er ikke redd for å starte på mursteiner. Om historien er god, da vil man vel bare at den skal fortsette, eller hva? Det største problemet med mursteinene er at de er så tunge og klumpete. Max, Mischa og tetoffensiven holdt på å gi meg senebetennelse i fingrene. Men fy f… for en bok!

Foto: Zeshan Shakar

En bok jeg bet meg ekstra merke i er biografien om bokseren Ali. Hva slags forhold har du til han? Er boka god?

– Ali står for noen av historiens største idrettsprestasjoner, men han er for meg nesten like mye et sosialt og politisk ikon. Ta for eksempel hans aktive motstand mot Vietnamkrigen, og hvordan han retorisk klarte å binde sammen undertrykkelsen han opplevde i USA og undertrykkelsen mange land og mennesker i den sørlige verden opplevde. Det er lett å kritisere Vietnamkrigen i dag, i et klima der alle er enig om at Vietnamkrigen var et horribelt påfunn, men å gjøre det da, i det klima som eksisterte i USA på det tidspunktet, med alle de konsekvensene han visste fulgte, shit, det krever enorm mental tøffhet. Boka er definitivt god, men det er noe med å møte heltene sine, ikke alltid så lurt. Boka brøt i alle fall ned en haug illusjoner, og forfatteren viser Ali ingen nåde. På en annen side gjør det ham bare mer kompleks og interessant.

Av romaner har jeg en hang til de som løfter blikket litt opp fra bare nære relasjoner, som forteller historier om individer også i en samfunnskontekst.

Hvordan vil du beskrive litteratursmaken din?

– Jeg er ganske altetende. Krim er vel det jeg leser minst av. Leser også lite noveller og poesi (skal skjerpe meg der). Av romaner har jeg en hang til de som løfter blikket litt opp fra bare nære relasjoner, som forteller historier om individer også i en samfunnskontekst. Så jeg er glad i «den politiske romanen», i den grad det er et godt begrep. Men for all del, jeg leser og liker ofte veldig mye annet også.

En kassett (?) med Don Martin har fått en prominent plass. Kan du fortelle litt om denne?

– Ja, Martin er en venn av meg, og jeg fikk den kassetten av han. Veit egentlig ikke helt hvorfor han ga meg den som kassett. Har ikke kassettspiller. Har heller ingen hylle for kassetter og musikk, så da havna den i bokhylla.

Rosens navn ser ut som den mest leste boka i hylla. Er denne en favoritt?

– Nei, jeg oppdaga for sånn 15 år sia at på Fretex ved Bryn kunne man kjøpe brukte bøker skikkelig billig. Type klassikere for en tier. Så den er en av dem.

Foto: Zeshan Shakar

Jeg synes jeg drar kjensel på en god del franske snakkiser hos deg, Annie Ernaux, Édouard Louis, Despentes.  Fascineres du litt ekstra av franske forfattere, eller er det tilfeldig?

– Det er litt tilfeldig. Lene Sandvold Evensen, redaktør for oversatt litteratur i Gyldendal (og også min redaktør for Tante Ulrikkes vei) gir meg alltid noen bøker om jeg møter på henne på Gyldendalhuset. Veldig luksus. At veldig mange av de har vært franske er tilfeldig, men det har jo kommet veldig mye bra derfra de siste årene. Ville også lagt til Nicolas Mathieu Og slik er det også med deres barn, den står i bokhylla et sted. Veldig bra!

F… ta, jeg syns hooket på Eifel 65’s «Im blue dabedi dabeda» fenger.

Har du en bok du er litt flau over å ha i hylla?

– Nei, tror ikke på sånn guilty pleasure greier. Enten er ting en pleasure, eller så er de ikke, og om de er det, hva er problemet med å si det? F… ta, jeg syns hooket på Eifel 65’s «Im blue dabedi dabeda» fenger. Det betyr ikke at jeg liker alt som står i bokhylla mi, men jeg er ikke flau over den.

Jeg ser også Inspirasjonsprisen som du fikk i 2018. Men dette er jo ikke den eneste prisen du har fått! Hva betyr det for deg som forfatter å vinne priser?

– Jeg har jo ikke vunnet så mange da, men er veldig takknemlig for de jeg har. Den prisen du nevner var spesiell. Isabel Green Sogn var en av de som ble drept på Utøya. Hun var fra Høybråten/Stovner. Også mitt område. Etter hun døde har familien hennes opprettet en inspirasjonspris som deles ut hvert år for å hedre hennes minne og politiske engasjement, blant annet for inkludering og anti-rasisme. Det var veldig stort for meg å motta den prisen.

Klarer du å plukke ut én bok som har betydd mye for deg?

– Hmm … Tror jeg går for George Orwell 1984. Etter å ha lest ganske mye som barn leste jeg omtrent ikke bøker fra jeg var 12 til jeg ble 20. Da kom storesøsteren min drassende med noen gamle bøker hun hadde, som hun ville jeg skulle lese. 1984 var den første av dem. Den minnet meg på hvor fantastisk litteratur kunne være, hvordan den fikk, for å bruke en klisjé, verden til å åpne seg fremfor deg. Etter det leste og leste jeg, og har ennå ikke stoppa.

*

Tirsdag 8. september kl. 19.00 kan du møte Zeshan Shakar til samtale med Helene Heger Voldner i Oslos splitter nye hovedbibliotek i Bjørvika. Samtalen er fullbooket, med du kan se den direkte på vår Facebookside. Velkommen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.