Novelletips Vol 2

Novelle betyr «nyhet». En overlevning fra den gang fortellinger var nyhetene en fikk. Et ord som klinger av forventning. Likevel tenker jeg noen ganger at ordet i stedet kunne være «korthistorie». Akkurat som det engelske «short story». Da ville i alle fall jeg sluppet å tro at alle amerikanske filmer var basert på noveller, helt til jeg flaut kunne konstatere at «novel» er roman på engelsk.

Men formelt sett – hva er en novelle? Ikke enkelt å svare på. Jeg videresendte derfor spørsmålet til forfatter og skribent Kristine Næss.

– Enkelt sagt er en novelle en kort fortellende prosatekst. Ofte er det fortettet handling, ikke så mange personer og med en flertydig eller poengtert avslutning, forteller Kristine meg. – Noen ganger kalles det kortprosa eller korttekster. Da er tekstene gjerne mer poetiske og nærmer seg prosadiktet. For eksempel har Tore Renbergs «Sovende floke» sjangerbetegnelsen kortprosa.

Jeg tror en forfatter mer merker om det er en novelle eller en kortprosatekst, enn at det nødvendigvis er bestemt på forhånd hvilken sjanger teksten skal være i. Sånn sett er det ikke sjangeren som bestemmer teksten, men teksten som bestemmer sjangeren. Forresten har jeg veldig lyst til å anbefale to novelleforfattere som ligger mitt hjerte nær. Torborg Nedreaas og den tyske forfatteren Judith Herman.

Når vi snakker om noveller, så dreier det seg altså om korte tekster av en viss litterær kvalitet. Igjen har jeg plukket ut fem noveller jeg liker ekstra godt.

Ernest Hemingway  – «Ti indianere» (Fra Men without women utgitt 1927).
Nick hadde feiret nasjonaldagen, 4. juli, sammen med Joe Garner og hans familie, og utpå kvelden da de kjørte hjemover i den store vognen, passerte de ni snytfulle indianere bortover langs veien.

Nicks far er villig til å lyve for å unngå at sønnen treffer indianerkvinnen Prudence.  «Alle» mener indianerne er noen fylliker som bor i telt og tilhører skogen. «Ti indianere» inngår for øvrig i en serie på tjuefem noveller som følger Nick Adams fra gutt til voksen, og den er skrevet i Hemingways knappe og karakteristiske stil.

Foto: Rolf M. Aagaard

Levi Henriksen – «Langfredag» (Fra Feber utgitt 2002).
Sola kom opp mens Edmund Prestli lå og døde som så mange ganger før. Han krabbet ut av senga, slo på radion og varmet en kaffekopp i mikrobølgeovnen. Langfredag.

Den første novellen i den første boka til Levi Henriksen er vakker som en rose og jævlig som langfredag.  Edmund må bære sitt kors og det er ikke mye han kan håpe på – bare små, stjålne øyeblikk av lykke.

Richard Yates – «Jody Rolled the Bones» (Fra Eleven Kinds of Loneliness utgitt i 1962).
Sergeant Reece was a slim, quiet Tennessean who always managed to look neat in fatigues, and he wasn`t exactly what we`d expect an infantry platoon sergeant to be.

Sersjant Reece har ansvaret for en gjeng overfladiske grønnskolinger fra NYC. Reece er profesjonell og hard, og de unge guttene skjønner kanskje ikke hva de trenger. Rolled the bones betyr «kastet terningene». Noen er heldige, andre står på sitt og det de tror på. Kanskje er det Yates som er Reece og sender et stikk til populærkulturens forfattere?

Miguel de Cervantes Saavedra – «Den navnkundige Kjøkkenpike» ( Fra Eksemplariske noveller utgitt i 1613).
I Burgos, den berømte og edle by, levet der for ikke mange år siden to rike og fornemme adelsmenn; den ene bar navnet don Diego de Carriazo og den andre don Juan Avendaño.

I «Den navnkundige kjøkkenpike» rømmer adelsgutten Carrazio hjemmefra for å sjekke ut livet blant de fattige. Han får med seg kameraten Avendaño, og sammen jobber de som stallgutter på et vertshus.  Det blir forelskelse, overgrep, slåsskamp og voldtekt. På Cervantes’ tid verdsatte man litteratur med bundne former høyest. Den fortellende prosa hadde på ingen måte høy status. Cervantes var av dem som forsøkte å heve den. Blant annet gjennom sine noveller.

Foto: Henrik Lindal

Beate Grimsrud – «Den lange turen» (Fra Det fins grenser for hva jeg ikke forstår utgitt i 1990).
-Vi er på den lange turen, sier mor. Det hadde hun sagt allerede fra starten av. De er alle godt kledd.

En mor er på vei med sine barn mot et utsiktspunkt. De er på tur – den lange turen. En slags livsreise med sorger og gleder. Og målet – er det bare mørke?