Vis meg bokhylla di, Vidar Kvalshaug

Vidar Kvalshaug har muligens løst bokbransjens store gåte: kanskje er det slik at menn ikke leser bøker fordi det blir så mye å dra med seg i forbindelse med samlivsbrudd.

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Vidar Kvalshaug

Det er mange måter å beskrive Vidar Kvalshaug på. Først og fremst er han forfatter, mer presist primært novellist. I tillegg er han skribent og kritiker hos bransjenettstedet Bok365 og Twitter-gigant og akkurat nå er han også rådgiver i interesseorganisasjonen Norsk bibliotekforening. Og så er han ivrig fadder for lesekiosken på Kjelsås, altså en av de gamle telefonkioskene som har blitt bokbytte-bod. Og etter jul har han skrevet bok om Ari Behns litteratur. Alt i alt er Kvalshaug altså en ekte bok-mann, og jeg er innmari spent på hvordan bøkene er organisert hjemme hos ham.

Jeg pleier alltid å starte disse intervjuene med et veldig generelt spørsmål om selve hylla, om hva slags hylle det er og hvor den er kjøpt og sånn. Men her må vi gjøre det annerledes. Hva er årsaken til at du har bøker i slike stabler? Er ikke det fryktelig upraktisk, eller er det bare meg som bibliotekar som er urimelig opptatt av gjenfinningsmuligheter?

– Upraktisk? Det er mer enn som så. Dette nærmer seg tragedien. Altså: Det starter med skilsmisse, og kanskje det er grunnen til at menn ikke leser bøker – at det er mye å dra med seg? Skilsmisse og litt uro i livet med flyttinger og posisjonering i noen år. Til slutt finner man et sted man bør og vil bo med en åtte meter lang gang der det går an å ha høyder helt opp i taket (og det er praktisk med kun 13 cm dybde). Jeg var på sporet av slike hyller i mur i høst. Biltema, tror jeg. Men så kom det så mye annet.

Denne boksamlingen er et arkiv over livet hittil.

– Platesamlingen har jeg måttet sette til en venn. Det er noen tusen plater og det vil ikke være plass til dem her før bokhyller er montert.

Er det kun i gangen du oppbevarer bøker?

– Neida, det er også stabler på kjøkkenet, pluss en full bod. Enda jeg kvittet meg noe kasser for bare ett år siden.

Finnes det noe system i stablene?

– Nei, og dette er tragedien. I forbindelse med et stort researchprosjekt nå, måtte jeg ha tak i en del bøker, men måtte gi opp og gå på biblioteket på Majorstua og bokhylla.no. Å ikke ha dem alfabetisk, er imot min natur. Mange av bøkene er fullskrevne. Notater, starter på noveller, understrekninger. Det ligger kvitteringer, brev og godt forfattede postkort i dem, blant annet vet jeg at brev fra min venn i Sahara fra 1998 ligger et sted, uten at jeg har funnet ut hvor. Bursdagskort barna har tegnet. Denne boksamlingen er et arkiv over livet hittil. I en av bøkene ligger det også en dypt foreldet tusenlapp som jeg stakk unna en gang jeg tenkte å begynne å spare litt.

Jeg kaller denne stabelen Mannen, etter fjellet inne i Romsdal.

I bunnen av stabelen er det en svart boks som det ser ut til å ligge klær i. Jeg ser i hvert fall et slips stikke ut av den. Hva er greia? Ligger det noen bøker der som du vil skjule for Litteraturbloggens lesere?

– I min alder går man ofte i begravelser, så slipsene har fått lettfinnelige plasser. Boksen er full av bøker, ellers ville nok dette halvtonnet rast. Kanskje det er mer enn 500 kg? Da min datter smalt døren hardt i høst, var det tendenser til bokfall. Jeg kaller denne stabelen Mannen, etter fjellet inne i Romsdal.

Her er det som om stabelen har fått en liten del med mer hylleetterlignende oppsett; noen av bøkene står, blant annet Axel Jensen-biografien til Torgrim Eggen, tror jeg det må være. Og så er det en ordentlig gammel sak til venstre for den, hvilken bok er det? Er disse bøkene de nyeste i samlingen, eller er det noen annen tanke bak måten de står på?

– Den gamle saken er festskriftet til Gyldendals direktør Harald Grieg (tenk at han var direktør fra 1925-70 med unntak av noen år på Grini da Tore Hamsun ble innsatt som sjef!). Festskriftet er en del av researchen om Hemingway og Gyldendal, og da forstår du sikkert at vi også kan dra noen linjer til Ari Behn. Jeg har skrevet bok om hans litteratur etter jul, og det ligger relevante bøker og papirer over alt. Axel Jensen-biografien er også en del av dette materialet.

Jeg liker egentlig orden. Jeg behøver bare 15 000 kr til overs til hyller og noen som kan hjelpe meg i gang.

– Og snart starter loppemarkedsesongen! Jeg ser etter ting ingen andre bryr seg om, så det er ikke noe stress. Om søndagene pleier jeg å tigge et par hundre kilo bøker fra loppisene, som likevel må kaste dem. Disse bøkene går inn i bokbyttekiosken på Kjelsås stasjon. Der er det virkelig orden. Jeg liker egentlig orden. Jeg behøver bare 15 000 kr til overs til hyller og noen som kan hjelpe meg i gang.

Boka The Americans av Robert Frank er veldig synlig. Vil du fortelle oss noe om den?

– Ja, dæven. Dette var da jeg kom til Oslo på åttitallet og smått om senn våget å gå på Tronsmo. Fantes det noen tøffere fotograf enn Robert Frank? Tror ikke det, men jeg digger også Diane Arbus, William Eggleston, Bruce Davidson, Raymond Mosken, uten at jeg har dratt hjem så mange bøker av alle. Jeg er elendig til å se på fjernsyn. Fotobøker er et av mine vinduer ut i verden.

Her er det jo en verktøykasse! Er du i gang med å bygge hyller?

– Se på dette som en kontaktannonse: Snart begravd forfatter søker en venn med snekkeregenskaper. Det vil si, jeg er handy nok sjøl, men det er dette med å komme i gang, med å ta Den store regien og jeg veit det blir bra til slutt. Jeg mistet så enormt motivasjonen i møtet med murvegger og tanken på alfabetisk sortering, egne hyller for lyrikken siden den har en tendens til å drukne mellom tjukkere bind. Disse bokhyllene er på en måte work in progress, men det har gått for langt nå.

Se på dette som en kontaktannonse: Snart begravd forfatter søker en venn med snekkeregenskaper.

En diger jubileumsbok for Gyldendal har fått en hedersplass her. Hva inneholder den?

– Flere feite bilder av Sigurd Hoel på fisketur på Cuba i ca 1930. Forlaget bare dro ned til Hemingway og fikk fiske fra «Pilar». Norsk var det første språket han ble oversatt til.

Jeg ser både novelleantologier og Hemingway i stabelen. Er det rett og slett Kvalshaugs novellehjørne vi har foran oss her? 

– Carlos Bakers biografi om Hemingway var et ok gjensyn. Både Ari og jeg leste den, men det mest interessante står i Harald Griegs forord i den norske utgaven. Ikke spør. Det kommer i boka i vår.

– Novelleantologier prøver jeg å følge med på. Det er alltid noen å oppdage der. I fjor leste jeg en antologi der jeg fikk gløden av en novelle av Danielle Evans, sjekket på nett og fant hennes samling fra 2010 som het Before you suffocate your own fool self og det var svært, svært bra. Siden jeg er så dårlig på å se fjernsyn, kan man også si at novelleantologier er mitt vindu mot verden.

– Så hvis det raser over meg i løpet av våren og jeg blir bokfast, vil det alltid være noveller innen rekkevidde. Det er jo en trøst.