Dâm-Funk på Øyafestivalen
Foto: Amund Østbye
Dâm-Funk maktet ikke helt å holde på festivalpublikummet, men for de av oss som var igjen ble det en opplevelse som trakk opp linjene mellom 70-tallets og dagens funk.
Dâm-Funk spiller det han selv kaller Modern-Funk, tungt influert av åttitallets boogie funk, modern soul og electro funk. Hvis vi i tillegg slenger litt tidlig Prince, new wave og et heftig arsenal av analoge synther og trommemaskiner oppi gryta begynner vi å nærme oss hvordan det høres ut. Man skulle kanskje tro at dette ville ende opp med å høre veldig tilbakeskuende og retro ut, men Dâm-Funk klarer å tilsette nok krydder og gode låter til at det høres, om ikke moderne, så iallefall tidløst ut.
På Øyafestivalen benyttet han anledningen til å lufte noe personlig grums før han satte i gang konserten, men lovte å fokusere på det positive for den neste timen, og det holdt han seg til (nesten). Festen var i gang allerede fra han dro i gang en litt mindre synthttung utgave av singelen «Hood Pass Intact», og i en drøy time holdt han det rullende og boblende med egne låter, covere, live-versjoner av remixer og tilogmed en gammel soveromsdemo, den mer synthpunk-aktige «It’s My Life!». En dyp, dyyyp, versjon av «Mirrors» satt akkurat som den skulle, og livebandet var tight gjennom hele settet. Det eneste som manglet var keytaren, egentlig. I det minste fikk vi en solid dose vocoder.
Dâm-Funk debuterte med dobbeltalbumet (femdobbel vinyl!) Toeachizown i 2009, og har siden det kommet med en jevn strøm av singler, remixer, liveutgivelser og samarbeid med andre artister. For tiden jobber han med nytt album, men tok seg altså tid til en tur innom Øyafestivalen på fredag for å spille konsert på Klubben og et DJ-sett på Øyanatt senere på kvelden.
Musikkavdelingen på Deichmanske bibliotek har desverre ikke noe musikk av Dâm-Funk, men mens jeg tar meg en alvorsprat med innkjøpsansvarlige kan du laste ned den nyeste EP’en hans InnaFocusedDaze helt gratis her.
