Ordsmedar av rang

Jeg har latt meg forlede til å tro at pennen er sterkere enn sverdet, så i dag skal vi snakke litt om retorikk.

Det er kunsten å overbevise, og de som satte praksis, tanker og begreper ned på papyrusen var de gamle grekere. Traurig empiri og  ”her trenges det mer forskning” (som forekommer i ca. halvparten av alle forskningsrapporter (100% av alle søknader om forskningsmidler)) lå langt fra deres forstillingsverden. Viten var noe man kunne resonnere seg fram til, og dette var jo faktisk en tid hvor det var mulig å ha all  kunnskap i ett hode. Allkunnskapen og vissheten om vår plass i universet har for lengst svunnet hen.  I dag står står selve kunsten å overbevise skilt og alene  tilbake, den har aldri noensinne forlatt oss, og blir ustanselig bydd opp til dans,  man bare snakker ikke om det.

Retorikkstudiet har jo hatt en oppsving de siste årene, både påtatt forferdelse og overrasket begeistring har nå falt tilbake til sitt normalleie. Alle som har noe på hjertet, et budskap å formidle, vil at det etterlater spor hos dem som leser og lytter. Så vi kan jo kalle det for formuleringskunst. For den praktisk orienterte er Thore Roksvolds ”Retorikk for journalister” et godt utgangspunkt. Den har kommet i flere opplag, og viser eksempler på både god og dårlig  formuleringskunst. Mange måter å beskrive den samme hendelse, god setningsbygning, klipp fra aviser og mange nyttige tips. Nyttig for analyse av tekst er Jens E. Kjeldsens ”Retorikk i vår tid” . Og til sist Øyvind Andersens ”I retorikkens hage”  om den klassiske retorikk. Ikke alltid like lettlest, men mer en orientering og veileder i den , som det fremgår av tittelen, frodige hage som retorikken den gang utgjorde. Det var ikke bare en ferdighet, men en kunst med kjente regler og sedvaner, som disse vesentlig muntlige samfunnene dyrket og beundret. Litteraturlisten er omfattende og delvis kommentert. Bøker i klassisk retorikk kan noen ganger bli rene kataloger over spissfindigheter i uttrykksmåter. Det er for så vidt en videreføring av den antikke kultur. Grekerne hadde ord på seg for å være kranglefanter og flisespikkere. Ren leseglede er det derimot i Helge Nordahls ”Retorikk” . En tynn og liten bok med en rekke kresent utvalgte stilistiske figurer fra norsk litteratur. Og mesterlig språkbruk finner du også i en av mine favoritters verker, historikeren Jens Arup Seip. Prøv for eksempel ”Politisk ideologi” eller Andre Bjerkes ”I kampens glede”. Ren nytelse. Mye spennende stoff er det å finne i ”Retorikmagasinet”. Det finnes både en svensk og en dansk utgave og noe er fritt tilgjengelig på nett. Og ja, helt til slutt, det holdt jeg på å glemme: den ypperlige lille boken ”Clear and simple as the truth: writing classic prose” av F-N. Thomas & M.Turner. En  eksempelsamling som vil vise oss at alt kan forklares for alle. Overbevisende og inspirerende.

Ymseredaksjonen er på vinterferie så jeg har måttet påta meg deres ansvarsfulle og krevende oppgaver. Vi kommer selvsagt ikke utenom Norges morsomste ordbok, og da er alle slangordbøkene medregnet, dette er boken om ord som ikke finnes, men som burde finnes, nemlig ”Digitalnomade” av T.E. Færavaag og E. Birkeland. Den er dessverre ikke til utlån, men vi har den til avnytelse på stedet.

Noen eksempler:
Farekunstner: person som føler spesiell tilfredstillelse ved å sette sitt
eget liv i fare…
Hodekoker: masete overordnet…
Hylleknekt: oppglødd tilhenger, fan…
Ri strutsefjær: holde krampaktig på det gamle…
Varskohelt: person som til stadighet finner det betimelig å rope ”et
varsko” mot f.eks utviklingen…

Det var alt for i dag. Neste gang håper jeg å kunne presentere noe nytt fra vestfronten.

Olav