Den ultimate leseropplevelsen

Jeg leste Beatles av Lars Saabye Christensen første gang som femtenåring. Den leseropplevelsen har til dags dato vært min største. Jeg tror jeg leste boken akkurat på rett tidspunkt, den traff meg midt i tenåringshjertet og ble med meg videre oppover i årene som gikk. Helt siden den gang har jeg lett etter bøker som kunne gi meg litt den samme følelsen. Et par ganger har jeg klart å nærme meg noe som ligner, selv om det aldri har kunnet nå helt opp.

Den første boken leste jeg for et par år siden. Den heter Anarchy in Åmot og er skrevet av Sturle Brustad. Den er nok ganske lik Beatles i handlingen, med fire gutter som spiller i punkband, og er opptatt av jenter og musikk. Boken er rett og slett fantastisk, og fortjener mange lesere.

Den andre lignende leseropplevelsen har jeg akkurat nå. Jeg leser boken Verdensmestrene av Henrik Langeland, som har flere hovedpersoner, hvorav en av dem blir viet ekstra stor plass i romanen. Han heter Lars, har tre kamerater, men er faktisk ikke så opptatt av musikk. Derimot går han mye på ski, boken starter med VM i Oslo i 1982 og det berømte øyeblikket da Oddvar Brå brekker staven. Også denne boken har mange likhetstrekk med Beatles, blant annet er den en veldig god skildring av byen Oslo i starten av 80-tallet, og av guttemiljøer og vennskap. Hvorfor akkurat dette med hvordan gutter opplever tenårene fascinerer meg (som jente) så sterkt er jeg ikke sikker på, men gode leseropplevelser blir det iallefall av det!

Marianne.