Vis meg bokhylla di, Helene Uri

I disse dager utkommer Helene Uris nye roman, Katalog over mine menn. Da er det ekstra stas at hun har tatt seg god tid til å vise fram hyllene sine til Litteraturbloggen. Kos dere, dette er ekte bookshelf porn!

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Helene Uri

Det er så moro å se hvordan bøkene nærmest blir stilt ut som praktobjekter hjemme hos Helene Uri. Forfatteren har delt generøst med oss, både bilder og info. Jeg har lært at det finnes noe som heter skobøker og at en bunadskyse kan finne sin mest naturlige plass i en bokhylle. Og jeg har blitt nysgjerrig på hyllene til Hilde Hagerup. Og for de som måtte lure: Jeg ble ikke lenge på Blindern, men det er ikke Helene Uris feil.

Jeg blir nesten rørt av bildene du har sendt meg. Litteraturbloggen har hatt Vis meg bokhylla di-spalten over noen år nå, men jeg kan ikke huske å ha sett et så dedikert rom til bøkene. Kan du fortelle litt om selve hyllene – hvilket rom står de i, og hvor er hyllene kjøpt?

– Dette er helt ekte Billy-hyller, innkjøpt på selveste Ikea og noen på Finn. Men min nevenyttige mann har satt på listverk, og jeg har malt hyllene innvendig. Hyllene står på et rom som jeg kaller «kontoret», men som den nevenyttige insisterer på å kalle «biblioteket», noe jeg mener ikke lar seg forsvare.

Så vidt jeg kan se består de store hyllene dine kun av skjønnlitteratur, sortert alfabetisk etter forfatter, akkurat slik som vi gjør det i biblioteket. Hvor streng er sorteringen?

– Klart de er alfabetisk ordnet! (Men kokebøkene på kjøkkenet er fargesortert. Har du sjekket bokhyllen til Hilde Hagerup? Der er alle bøkene fargesortert. Hun påstår at det er praktisk.) Sorteringen er streng, og en sterk, indre stemme fremmer stadig et krav om at hver forfatters bøker bør stå i kronologisk rekkefølge etter utgivelsesår, men foreløpig har jeg ikke gitt etter.

Hyllene er ordentlig velfylte! Hva gjør du hvis du anskaffer en bok av en forfatter på P, og så er det helt fullt på P?

– Da må Den forsvundne pølsemaker av Rocambole Pedersen flytte inn i hyllene på hytta (selvsagt snekret av Mr. Handyman). Men jeg skjønner spørsmålet. Det er et problem. Før var jeg gift med en økonom og stod selv for 99,9 prosent av bøkene. For fem år siden giftet jeg meg med en forlegger, og da våre to anselige boksamlinger skulle flytte sammen, måtte vi beskjære begge kraftig. Det var vondt, men nødvendig, og jeg motsetter meg ytterligere reduksjoner.

Har du sjekket bokhyllen til Hilde Hagerup? Der er alle bøkene fargesortert. Hun påstår at det er praktisk.

Jeg elsker de dekorative planetene (eller jordklodene?) som henger fra taket! Hva er historien bak disse?

– Forskjellige varianter av jorden, ja. Ikke veldig spennende, kjøpt på impuls i Gøteborg en gang.

Oi, dette tror jeg er første gang vi har fått et panoramabilde til denne spalten.  Og det trengs jo når du har så mye fint å vise fram! Til deg som leser: Klikk på bildet, så blir det større. Er det sakprosahylla vi ser til venstre der? 

– De fleste sakprosabøkene er henvist til gangen, så dette er hyllen som primært rommer praktsakprosa. Men denne hyllen holder ikke standarden, jeg ser det nå. Jeg skammer meg. Den må gjennomgås.

Det ligger til og med noen klesplagg i hylla der, tror jeg. Det blå ser ut som noe fra en bunad. Kyse, er det det det heter? Hvorfor har den havna der?

– Kysen til romsdalsbunaden min! Den ligger rett ved bøker om fjord og fjell og Vestland og Landkjenning Romsdal. Det er vel det naturligste sted i verden?

Og hva er det røde?

– Hardangerbunadsbarnekyse fra jeg var liten. Også barna har vokst ut av den.

Kysen til romsdalsbunaden min! Den ligger rett ved bøker om fjord og fjell og Vestland og Landkjenning Romsdal. Det er vel det naturligste sted i verden?

Noen av bøkene ser ordentlig gamle ut. De skinninnbundne som står samla oppe til venstre der, er de en serie?

– Ja, det er en serie fra Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn, for eksempel Det moderne gjennembruds mænd av Georg Brandes, fra 1883. Hele serien har tilhørt oldefar.

Og den skinninnbundne som ligger på bildets nederste hylle, hvilken er det?

– Jeg måtte sjekke, men nå ligger det en annen bok der: UKA 49. En bok om studenteruka i Trondheim, begge mine foreldre gikk på NTH og var med på Uka. Jeg har akkurat vist boken til min yngste, som går på NTNU. Hva som lå der da bildet ble tatt, klarer jeg ikke å se. Noe gammelt og slitt.

Det er Calvin! Han flytter etter oss rundt i huset. Han er mer interessert i folk og pølser enn bøker egentlig.

Nå går jeg litt ut av hylla, men jeg blir bare så nysgjerrig. Den glassklokka som står på en vegghylle, hva inneholder den?

– Et slags lite skjelett? Hm.

Og der borte på teppet ligger en fin hund og koser seg. Er det den faste plassen?

– Det er Calvin! Han flytter etter oss rundt i huset. Han er mer interessert i folk og pølser enn bøker egentlig.

Deler av hylla er skjult bak en slags vegg! Er det her du gjemmer bort guilty pleasures?
– Ja. Erotisk litteratur og politisk ukorrekte sørstatsromaner, nei da, en radiator …

Her tror jeg jeg ser bare språkbøker. Nei, der er det litt kvinnehistorie også. Språk og andre oppslagsverk?
– Ja, her er det ordbøker og oppslagsverk.

Jeg er veldig glad i ordbøker til tross for at jeg jo nesten bare bruker digitale.

De gamle bøkene som vi ser nedi til venstre der, er det gamle ordbøker?
– Hm? Hvor? Men svaret er sikkert ja: Jeg er veldig glad i ordbøker til tross for at jeg jo nesten bare bruker digitale.

Først trodde jeg det var et slags synsbedrag, at hyllestørrelsen får bøkene til å se mindre ut. Men det er jo faktisk slik at den smale hylla der inneholder små bøker! Små og nuttete bøker, skriver du. Og at disse ble gjort narr av i et bokhylle-intervju i Dagbladet. Jeg skal ikke gjøre narr av deg! Da jeg var i San Diego fikk jeg se verdens minste bok – den holder til i folkebiblioteket der. Så det er jo åpenbart en greie. Hva slags bøker blir typisk utgitt i et slikt format, tror du? Og er det noe særlig praktisk?
– Det er jo mye skobøker, ser jeg. Spøkelseshistorier. Og samlinger av visdomsord av ymse kvalitet. Litt dikt. Mest antologier. Og Tennyson. Wordsworth. Per Sivle i en nydelig utgave fra 1920. Og Romeo og Julie i skinnbind. H.C. Andersens eventyr står der. Min egen Honningtunger i rosa miniutgave rett ved siden av Dr. Martin Luthers lille katekismus.

De ordentlig små der er bøker, sant? Ikke musikkassetter?
– Bøker, så klart. Nyttige bøker med sitater av Oscar Wilde og Nasse Nøff (ikke én og samme bok). For ikke å glemme Nancy Drew’s Guide to Life. Og enda en miniatyrbok om sko.

Ah, nei, det er et lite kvistmenneske som jeg har fått av Anna Fiske. Kvistmennesket står på våre tre bibler (en fra min familie, en fra min manns – og en eldgammel barnebibel med skumle bilder).

Du skriver at bildet viser en ugle du har fått i gave av Anne Oterholm. Er det den knøttlille som står oppå den liggende store boka til venstre der?
– Ah, nei, det er et lite kvistmenneske som jeg har fått av Anna Fiske. Kvistmennesket står på våre tre bibler (en fra min familie, en fra min manns – og en eldgammel barnebibel med skumle bilder). Uglen fra Oterholm står oppå Samuel Beckett-bøkene mine litt lenger mot høyre. De er ikke store, men tynne og hvite og franske.

Utrolig vakker og elegant bokstøtte. Den er kjøpt i art deco-delen av Miami, skriver du. Hvordan fant du fram til den?
– Den bare var i butikken.

Høsten da jeg var 19 og flytta til Oslo og skulle begynne på Blindern, lånte tanta mi meg to bøker: din roman De beste blant oss og Lars Saabye Christensens Beatles. Perfekt ny i Oslo-pensum! Jeg ser du har en del godt brukte Saabye Christensen-bøker. Hvilket forhold har du til bøkene hans?
– Haha! Håper du ikke ble skremt av beskrivelsene fra UiO? Jeg er veldig glad i Saabyes bøker og satt i juryen da han fikk Anders Jahres kulturpris i fjor. Det var stas! Han er elleve år eldre enn meg, men vi gikk på samme videregående, og vi har hatt noen av de samme lærerne. De var veldig stolte av sin tidligere elev og fikk oss til å lese ham. Så bøkene til Saabye har jeg lest siden jeg var seksten.

Den pene mintgrønne serien som står så fint til bokstøtta, hvilke bøker er det?
– Arv fra faren min. Romaner av Arnold Bennett. Britisk forfatter, født i samme år som Peer Gynt kom ut, foraktet av det litterære etablissement, elsket av pappa, men senere har flere kommet til at det er et interessant forfatterskap.

Og her var enda en vakker bokstøtte! Hvilken bok er den nærmeste hun lener seg på?
– Den nærmeste er Karl Eskelund: På kryss og tvers med kinesisk kone. Den kom ut på 40-tallet, og min er en utgave fra Gyldendals reisebibliotek. Bortenfor der står Ernaux, Erpenbeck og Enquist.

Jeg skal forsøke å skjule skuffelsen over at du ikke kommenterte at jeg også har Ernaux på fransk stående der (La Place).

Jeg har fortsatt til gode å lese Annie Ernaux! Gleder meg til å lese Årene. For jeg har vel noe godt i vente?
– Ja! Veldig god bok. Gled deg! Jeg skal forsøke å skjule skuffelsen over at du ikke kommenterte at jeg også har Ernaux på fransk stående der (La Place).

Etterpå gikk vi hjem ser jeg det står på den slitte hvite ryggen der. Hvilken bok er dette?
– Efterpå, om jeg må be! Ja, det er en roman av Andreas Eriksen fra 1936, en litt deprimerende bok om resignerte gymnasiastgutter.

Dette er ganghyllen, skriver du. Hva er kriteriet for å havne på gangen?
– Hvis du er en sakprosabok og ikke særlig praktfull, da havner du på gangen. Eller hvis du er en av bøkene jeg har skrevet, og som er blitt oversatt.

Hvis du er en sakprosabok og ikke særlig praktfull, da havner du på gangen.

Her er det litt språkbøker, sånn som du har i en av de andre hyllene. Hvilket system har du i sakprosaen?
– Nei, DETTE er språkbøker. I den andre hyllen var det ordbøker og oppslagsverk. I ganghyllen er det, ovenfra og nedover: Rot, rot, språk, språk, språk, språk, kjønn, språk, bøker om skriving, språk, språk, egne språkbøker, oversettelser.

De bøkene som ligger nederst til høyre, er det bøker som rett og slett er for høye for hylla?
– Ja …!

Jeg liker hvordan du «sper» med litt pyntegjenstander. Her er det en lampe, en skål, en vase. Er grønt favorittfargen?
– Jeg trodde det var blått, men kanskje du har rett?