Av: Cathrine Strøm Intervjuer 20. februar 2014

Joker vender tilbake

Vitsetegneren og humoristen Ragnar Joker Pedersen (1942-2007) var født og oppvokst i Oslo, men flyttet til Fredrikstad på 1970-tallet. Nå er for første gang et større utvalg av produksjonen hans tilgjengelig for publikum i Oslo gjennom utstillingen «Humor er tull – Vitsetegninger av Ragnar Joker Pedersen» på Galleri VIS og Serieteket på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka. Vi tok en prat med animatør Kristian Pedersen, sønn av Ragnar Pedersen og ansvarlig for utstillingen.

Hei Kristian, kan du fortelle litt om hva folk kan se på utstillingen?

Utstillingen er et Wunderkammer (raritetskabinett, red.anm.) av omtrent 200 vitsetegninger og amøbestriper – med litt diverse innstikk og ekstramateriale. Altså et lappeteppe, eller en mosaikk, av vitsetegninger og striper – til glede for gamle og nye lesere. Utvalget spenner fra han var tenåring til hans siste leveår. Wunderkammeret passer veldig godt til Joker. Sånn var bredden i arbeidet hans, sånn var idéene hans, og sånn så det ut på kontoret hans. Bilder, tegninger, fotos, collager, bøker og objekter i alle mulige format og farger.

Vitsene er så dumme at de blir morsommere jo mer du tenker på dem.

Joker sa selv at han var pasjonert elsker av det gudbenådede tøv. Mange av vitsene er gode eksempler på det. Vitser som er så dumme at de blir morsommere jo mer du tenker på dem. Men han har også omtalt seg selv som melankoliker, og det kommer også til uttrykk gjennom flere vitser og illustrasjoner. Enkelte motiver blir nærmest som små dikt. Det ble vel kanskje formulert best av Piet Hein: «Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig – han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig».

Får man se tegninger og annet som ikke tidligere har stått på trykk før?

Flere av tegningene som er tegnet de siste årene har nok ikke vært publisert – så selv for de som alltid har kjent til Joker, vil det være en del de ikke har sett. Jeg kan vel ikke være helt objektiv her, men stort sett er vitsetegningene eviggrønne – og siden han ikke var så mye på trykk de siste årene, er det sannsynligvis en hel ny generasjon som ikke kjenner Joker. Derfor håper jeg utstillingen også vil være til glede for et nytt publikum.

Har det virkelig ikke vært Joker-utstillinger i Oslo før?

Ingen i familien har kjennskap til at det har vært en egen utstilling med Jokervitser i Oslo tidligere. Det som er fjongt med denne utstillingen er at Joker var Oslogutt. Han flyttet ut tidlig på 70-tallet, han adopterte Fredrikstad og Fredrikstad adopterte ham. Men han var altså østkantramp fra Oslo. Det var her han starta som vitsetegner, stiftet KOnK og gjorde seg varm i de fleste redaksjoner og var del av et miljø med tegnere, humorister, artister og forfattere. Det er nesten merkelig at det ikke har vært Jokerutstillinger her.

Han var med å gjødsle sin samtid.

Han produserte selv en større utstilling i Fredrikstad i 1998, og i 2009 satte vi opp en større originalutstilling ved Fredrikstad Kunstforening. Med denne utstillinga kan man si at Joker vender tilbake. Eller Joker kommer hjem.

Hva tenker du om at utstillingen vises her på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka?

Vi er svært stolte over at utstillinga finner sted på Deichmanske bibliotek. Det gir et historisk sus over den. At det skjer på en slik institusjon, kan bidra til å belyse Jokers arbeid som del av kulturarven, eller i hvert fall humor-arven. Han var med å gjødsle sin samtid. Svært mange har hatt kjennskap til arbeidet gjennom flere tiår, og en utstilling på et av landets eldste (og kuleste) bibliotek gir det en helt egen legitimitet. Mer enn om det var et tilfeldig galleri, mener jeg. I tillegg er vel Grünerløkka med Serieteket å regne som hovedsete for tegneseriemiljøet i hovedstaden. Det er en stor ære for oss å kunne presentere Joker nettopp her.

I tillegg vokste Joker opp på Sinsen og Lambertseter. Det var altså i dette området han trådte sine barnsben (og mora hans vokste opp rett bak Schous plass) – så igjen: Joker vender hjem.

Til slutt: Kan du si et par ord om «Joker Tekst & Tegning», og om arbeidet med Joker-arkivet? Tok han selv vare på alt, eller har det vært et stort og vanskelig innsamlingsarbeid?

Vi er altså tre brødre som forvalter farsarven, og det gjør vi gjennom Joker Tekst & Tegning. Ettersom Joker var såpass allsidig, blir det også et allsidig arbeid, men kort fortalt dreier det seg om å videreføre eller vedlikeholde verket i hans ånd. Navnet har vi fra hans eget firma «Nisse Tekst & Tegning». Noe av det dreier seg om å få ting på trykk – det være seg vitsetegninger, gåtekonkurransene og stripeserien Din Amøbe. Det er en stund siden Joker var godt synlig, men de fleste drar kjensel på streken hans når de først får se den.

Joker tok vare på svært mye gjennom over 50 år med produksjon – men noen arkivar kan man ikke kalle ham.

Joker tok vare på svært mye gjennom over 50 år med produksjon – men noen arkivar kan man ikke kalle ham. Endeløse bunker og pappesker med originaler og skisser og foto og magasiner og brevkorrespondanser og notatbøker – alt i et vidunderlig virvar som vi fortsatt driver og luker og rydder i. Vi kan sortere etter sjanger og uttrykk, men korrekt kronologi er det verre med, når det gjelder vitsetegningene i hvert fall.

Vi har vært så heldige og privilegerte at vi har blitt tildelt en egen privat avdeling i Fredrikstads kommunearkiv – i et hvelv under rådhuset står esker på rad og rekke under kontrollert lys, temperatur og luftfuktighet – det er med andre ord papirets himmel! Her kan vi i ro og mak gå igjennom stoffet og sortere etter hvert.

Innsamlingsarbeidet tror jeg vil vare livet ut.

Når det gjelder forvaltning av åndsverket, må vi kunne si at farsan har gjort arbeidet behagelig for oss. Det er et veldig takknemlig materiale å presentere for andre, og vi møter stort sett gledelig velvilje og begeistring i de fleste prosjekter. Men vi gjør det heller ikke alene. Takket være Jokers gamle venner, kolleger og andre som er begeistra for materialet, har vi de siste åra fått til mye. Det har ført til flere utstillinger, nye oppsettinger av Jokers revyer/lystspill, egen hyllestforestilling, en egen Jokerbok, opprettelsen av Konglelig Norsk Humormuseum i Gamle Fredrikstad, og ikke minst har engasjerte folk sørget for at Joker har fått et eget rom oppkalt etter seg på Litteraturhuset i Fredrikstad.

I tillegg til alt vi allerede har i arkivet, finner vi stadig noe nytt vi ikke har kjent til når vi blar i gamle magasiner, får rote i andre redaksjoners arkiver, eller prater med gamle kolleger. Det er så jeg mistenker at det fins like mye, om ikke enda mer, der ute enn vi selv har. Innsamlingsarbeidet tror jeg vil vare livet ut.

Utstillingen «Humor er tull – Vitsetegninger av Ragnar Joker Pedersen» – i Galleri VIS & Serieteket på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka er tilgjengelig i perioden 23. januar – 6. mars 2014.

Biografi:

Ragnar Joker Pedersen (1942-2007) var en av de fremste fornyerne av norsk humor i etterkrigstiden, og har inspirert folk som Knut Nærum, Harald Eia og Finn Bjelke. I femti år tegnet og skrev han for blader og aviser som Dagbladet, Pyton og Det Nye, og han stod bak vittighetsmagasinet KOnk og stripesamlingen «Din Amøbe». Han var født og oppvokst i Oslo, men flyttet til Fredrikstad på 1970-tallet hvor han ble aktiv i byens revymiljø, og skapte blant annet Østfold-ikonet Raymon. Sammen med Grafill er vi ikke så lite stolte over å kunne presentere den første utstillingen av Jokers vitsetegninger i Oslo.