Et splittet Oslo?

Googler du ordene «delt Oslo», får du mange ferske treff. Grov oppsummering: Venstresiden mener Oslo er delt på midten, høyresiden er uenig. Forfatter Heidi Marie Kriznik mener vi må tørre å bruke klassebegrepet igjen.

Tekst: Oddvar Thorsen

Heidi Marie Kriznik var en av dem vi tidligere i år kåret til en av norsk litteraturs skyggeforfattere, det vil si at hun er en strålende forfatter som får ufortjent lite oppmerksomhet for litteraturen sin. Vanligvis skriver hun skjønnlitteratur om menn og kvinner som av ulike grunner kan sies å befinne seg litt på utsida av samfunnet, men i den siste boka Den delte byen måtte fiksjonen vike for sakprosaen. Vi ble nysgjerrige på hvorfor og bestemte oss for å spørre henne.

Hva var motivasjonen for å skrive denne boka?

Forskjellene i Oslo. Jeg visste de var der, men så ble jeg likevel slått av, da jeg satte meg inn i statistikk og forskning, hvor systematiske forskjellene er. Og at forskjellene var større enn hva jeg trodde.

Klasseforskjeller har også motivert meg til å skrive denne boka. Iblant har jeg kjent det som at klasseforskjeller er noe folk synes er utdatert. Kanskje skyldes det at noen fortsatt forbinder klasser med det tradisjonelle industrisamfunnets synlige skille mellom arbeider og kapitalist. Men forskjellene eksisterer, om enn i litt andre former. Og kanskje er det sånn at de som ikke kjenner på det, lett kan miste av syne at forskjellene finnes? Dessuten blir klassesnakk kjapt forbundet med politisk ideologi, mens forskning viser at å se på klasse er et viktig utgangspunkt for å forstå hvordan mulighetene til å tilegne seg samfunnsmessige goder er ulikt fordelt.

Du er mest kjent som skjønnlitterær forfatter. Hva var det som gjorde at du følte for å skrive sakprosa denne gangen?

Jeg ville knytte det jeg har erfart, og erfarer, til tall og forskning. Og det var noe litt befriende ved det – å kunne vise til tallenes tale. Se her, det bekrefter! Sjøl om det jeg fant var nedslående.

Ga det mersmak?

Ja, det gjorde det.

Kanskje er det sånn at de som ikke kjenner på det, lett kan miste av syne at forskjellene finnes?

Jeg lærte mye av å skrive Den delte byen. Men jeg tenker om meg selv at jeg først og fremst er skjønnlitterær forfatter. Men når det er sagt, så har jeg jo i denne boka, som i de øvrige, vært like opptatt av å etterstrebe å skrive godt og presist, og skrive på en sånn måte at undertekst oppstår – sånn at leseren blir aktivisert. I håp om å gi innsikt i hva forskjellene kan bety for enkelte.

Føler du at du kunne behandlet de samme temaene i skjønnlitterær form?

Ja. Bare på en annen måte. I Den delte byen kunne jeg kanskje, i større grad, og mer direkte, kalle en spade for en spade.

Ellers så tenker jeg jo at jeg har behandla disse temaene i mine tidligere romaner. I debutromanen min går Familien Wojtaszek hele tida rundt og sammenligner seg med familien Olsen. Far Olsen kjører stor Volvo. Familien Olsen representerer middelklassen. Familien Wojtaszek tilhører arbeiderklassen. Men mora streber etter å komme ut av den.

 Linnea er dattera mi. Vi bor og lever i bydel Gamle Oslo. Sånn sett går boka tettere på Linnea enn den gjør i forhold til Liva i bydel Vestre Aker.

Du skriver ofte om folk som befinner seg litt på utsida av samfunnet: ensomme menn, flyktninger og utilpasse sirkusartister, for å nevne noen. Denne gangen har du skrevet om sosial ulikhet i Oslo. Finnes det noen rød tråd i dette, eller bør vi se denne siste boka uavhengig av dine tidligere verk?

Ja, jeg tenker det finnes en rød tråd. Utenforskap. Jeg kommer til å skrive om det igjen. På den ene og andre måten.

Den delte byen er til dels skrevet som en samtale mellom mor og datter på vandring gjennom byen, et grep som fungerer godt for å skape liv blant statistikk og offentlige rapporter, men som får leseren (i hvert fall meg) til å lure på om dette faktisk har hendt? Har du latt deg friste til å inkorporere enkelte grep fra fiksjonens verden i boka?

De eksemplene jeg har tatt fra samtaler med dattera mi, er reelle.

Hun sa ting som gjorde at jeg tenkte: «Wow, det er for godt til å være sant, det var bare å putte det rett inn.» Hvis jeg kjente det etisk riktig å gjøre det. Jeg ville jo aldri skrevet ned ting som var privat. Jeg veit jo ikke hvordan hun vil kjenne det når hun blir eldre, og jeg håper jeg har vært nennsom. Og de tinga hun sa, som jeg tenkte det ikke var farlig at jeg refererte til, gjorde at teksten gikk opp på et vis. Det er sterkt når replikkene plutselig bare er der, og understreker eller setter ting i sammenheng. Og femåringer er jo utrolig fine å snakke med. Men så har jeg jo selvfølgelig redigert og stramma språket i ettertid. Flytta et par setninger. Og så videre.

Jeg jobber også med et annet sakprosa-prosjekt der jeg undersøker frykten mange har for å velge en skole med høy andel barn som ikke har norsk-klingende navn.

Men til sammenligning så finnes det ingen slike samtaler, eller episoder fra Liva, den andre femåringens liv i boka Den delte byen. Der refererer jeg til bosted, statistikk og forskning. Fakta, og refleksjoner. Ikke hva hun sier. Det ville jeg oppleve at var useriøst i en slik bok. Linnea er dattera mi. Vi bor og lever i bydel Gamle Oslo. Sånn sett går boka tettere på Linnea enn den gjør i forhold til Liva i bydel Vestre Aker. Men jeg har forsøkt å vekte informasjon om levekår likt for dem begge, i hvert kapittel.

Har du noen planer for neste bok?

Jeg er i gang med en roman, og jobber også med et annet sakprosa-prosjekt der jeg undersøker frykten mange har for å velge en skole med høy andel barn som ikke har norsk-klingende navn. Det prosjektet har arbeidstittel Hvorfor drar dere? Mine barn er også norske. Jeg har fått tre måneders arbeidsstipend av det faglitterære fond, og det hjelper meg til å frigjøre tid til det prosjektet. Men det er litt vanskelig å jobbe med to prosjekt samtidig. Og så må jeg jo tjene penger til brød og pålegg i tillegg. Å! Jeg kunne ønske døgnet hadde flere timer. At livet ikke gikk så fort!

Føler du at døgnet ditt har mange nok timer? Da har du kanskje også tid til å komme og høre Kriznik snakke om Den delte byen onsdag klokka 19.00 på Grünerløkka filial?
https://www.facebook.com/events/935933046454853/