Søstersavn?

Som enebarn får jeg ofte spørsmål om jeg ikke savner søsken. Ble det ikke ensomt i barndommen? Det må jo bli så fælt når foreldrene dør og du står alene igjen! Av litteraturen har jeg lært at det å ha søsken ikke nødvendigvis betyr at en har en harmonisk barndom og selskap for resten av livet.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe/Omslag: Aschehoug forlag, Oktober forlag, Flamme forlag

Jeg pleier å svare nei på det første spørsmålet, og at det er vel grusomt når foreldrene dør uansett hvor mange søsken en har. Men, en ting jeg sjelden nevner er at båndet mellom søsken alltid har fascinert meg, og da i særdeleshet det potensielle fellesskapet mellom søstre. Riktignok er det ikke alle forunt å ha en nær relasjon til søsknene sine, men det er like fullt en relasjon som alltid har fascinert meg. Og det er en fascinasjon som jeg med hånden på hjertet kan si er helt uten sårhet fra min side.

Foreldre søkes

Nora Eides novellesamling Familien din er historier som handler om personer som enten har et ganske forkvaklet forhold til sin egen familie og/ eller som søker etter erstatninger. Fortellingene minner meg om mange av Hemingways noveller, her er det så uendelig mye som foregår under overflaten og fantasien min trigges hele tiden. Eide veksler mellom korte snutter, intervjuer, dialog eller indre monolog i samlingen sin. Det er god variasjon og jeg har virkelig sansen for den litt groteske humoren.

Du har aldri hatt søstre. Søstre som krangler om pysjamasfarger og romstørrelse, en tutekopp med blåmeiser langs kanten. Søstre som brøler om singleter og skjellsmykker og ikke gå inn på rommet ditt.

Hva er det egentlig som forårsaker at en kvinne stjeler babyen til søsteren sin? Hvorfor søker en voksen dame etter nye foreldre på internett? Hva skjedde egentlig mellom bror og søster som gjør at søsteren betaler en annen for å være broren hennes på bursdagsfesten hennes? Og, kanskje min favoritt, har den falne barnestjernen forgrepet seg på de små barna han liksom skal ta seg av, eller er det bare fordommer fra reporteren som intervjuer han om hvorfor han sover med ungene han er lærer for?

Familie

Onsdag 16. august kl 17.00 skal vi snakke om familien sammen med nettopp Nora Eide og forfatter Helga Flatland som akkurat nå er aktuell med En moderne familie. I tillegg kommer psykologspesialist og skribent Sissel Gran. I den forbindelse har jeg funnet fram noen lesetips om søstre og søsken. Dette er mine favorittfortellinger om disse mystiske blodsbåndene.

Tre Søstre av Anton Tsjekhov

Tsjekhovs skuespill blir aldri gamle, og Tre søstre er en av de fineste jeg vet om. Det er absurd, trist, morsomt og underfundig. På norske scener blir det satt opp ved jevne mellomrom og teksten rommer så mye og er så åpen for tolkning at det alltid er spennende å se hvordan ulike regissører har løst det. Irina, Masja og Olga bruker mesteparten av tiden til å lengte etter Moskva og et annet og bedre liv, og stykket er en sakte nedadgående spiral mot avgrunnen. Søstrene er passive i levemåte og klarer aldri å komme seg ut av gjørma som de sitter fast i. Det høres jo trasig ut, men Tsjekhov er en glimrende humorist hvis en ser godt etter. Av en eller annen grunn er det ofte en ubrukelig bror i fortellinger om søstre, og han finnes også her. Hva er det med disse brødrene, kan en jo også spørre seg.

Fornuft og følelse av Jane Austen

Mange ville kanskje valgt seg Stolthet og fordom som den ultimate boken om søstre, men jeg synes vennskapet mellom Ellinor og Marianne er så rørende skildret. Marianne er impulsiv, romantisk og naiv, og Ellinor er fornuftig, tilknappet og ansvarsfull. Da faren dør må Ellinor, Marianne, den yngste søsteren og moren klare seg selv og det er selvsagt fokus på å bli godt gift. Marianne er altså «følelse» og Ellinor er «fornuft». Jane Austen er like klok, morsom og ironisk her som i sine andre bøker.

Den blinde morderen av Margaret Atwood

Den blinde morderen blander sjangere som historisk roman, thriller og sci fi. Den er deilig meta, med en historie i historien, samt en tredje historie! Forvirret? Fortvil ikke! Selv om det kanskje høres litt rotete ut leder Margaret Atwood oss hele veien trygt gjennom. Iris er protagonisten i hovedfortellingen, og hun er en gammel dame når vi først møter henne. Hun minnes barndom og oppvekst med søsteren Laura, som har tatt selvmord i ung alder. Laura har tilsynelatende etterlatt seg en roman som heter nettopp Den blinde morderen, en roman som får en enorm suksess og skaper kultlignende tilstander etter hennes død. Men hva ligger egentlig bak selvmordet?

Påskeparaden av Richard Yates

Mange oppdaget nok forfatteren Richard Yates da Revolutionary Road ble filmatisert med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene. Påskeparaden er av og til ganske ubehagelig lesning, like ubehagelig som Revolutionary Road, men jeg liker de litt røffere bøkene. Sarah og Emily Grimes tar veldig ulike livsvalg, men det går ikke spesielt bra med noen av de. Det går vel ikke så bra med noen i Richard Yates’ romaner. Yates er en kjølig forteller, og jeg faller vanligvis ikke for den distanserte stilen, men her synes jeg det funker. Leseren er ubehjelpelig vitne til at alt går til helvete for Grimes-damene. Søstrene er heller ikke stand til å støtte hverandre i sine livskriser og forfatteren avslører da også at fortellingen vil få et trist utfall på aller første side. Kollega Jorun kalte boken for øvrig determenistisk.

Bernarda Albas hus av Frederico García Lorca

Det blir knapt mørkere enn dette. Den spanske dramatikeren Frederico García Lorca skriver poetisk om grusomme hendelser, og forholdet mellom de fem søstrene er dysfunksjonelt og giftig. Vi befinner oss på den spanske landsbygden og Bernarda Albas andre mann er nettopp begravet. Vi møter et hus i sorg, men dette er først og fremst et hus hvor jentene har vært innestengt hele livet og hvor mor Bernarnda har vært en diktator i hjemmet. Det ender selvfølgelig med tragedie, slik det gjerne gjør i Lorcas skuespill. Det er deilig mørk og utfordrende lesning.

Dette stykket leste jeg høyt sammen med noen venninner på biblioteket etter skoletid. Vi var helt oppslukt over hvor stygt karakterene behandler hverandre, over det vakre språket og over kvinneroller vi knapt hadde sett maken til. Mektig, rett og slett.

Gifttreet av Barbara Kingsolver

Dette er den eneste boken jeg har lest av Barbara Kingsolver, selv om jeg i mange år har tenkt at jeg må lese mer av henne. Kanskje er jeg avventende fordi Gifttreet var en så stor leseropplevelse for meg at jeg er redd for å bli skuffet. Dette var også en bok jeg leste sent i tenårene, og det er noe som er litt skummelt med å utlevere sine tenåringsfavoritter. Jeg har jo blitt en mer sofistikert leser med årene (velger jeg å tro selv, da), så holder bøkene jeg likte for 15 år siden egentlig mål? Jeg velger å tro at så er tilfelle med denne romanen. Giftreet, eller The Poisonwood Bible på engelsk, handler om en misjonerende familie som reiser til Kongo på 1950-tallet for å omvende afrikanerne til kristendommen. Historien fortelles av de fire døtrene i familien, samt moren, og det er svært interessant å lese hvordan de ulike karakterene oppfatter Kongo og tolker omgivelsene rundt seg, hvordan de oppfatter hverandre og den store tragedien som rammer familien. I tillegg til at dette først og fremst var en fortelling om fascinerende søstre for meg, er dette også en fortelling om Kongo, religion og kultur.

Er du også fascinert av ulike familiekonstellasjoner? Møt forfatterne Nora Eide og Helga Flatland, samt psykolog Sissel Gran i samtale på Deichmanske hovedbibliotek onsdag 16. august kl 17.00. Les mer på Facebook eller våre nettsider.