Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Katrine Judit Urke Intervjuer 24. januar 2018

Vis meg bokhylla di, Ida Jackson

Vi har fått tilsendt bilder fra stua til Ida Jackson og forfatterektemann Jan Grue. Ida avslører her tankene bak finurlige løsninger, portretter og herlige bøker.

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Erik Dyrhaug, Ida Jackson

Ida Jackson forteller at hun og mannen blir glade hver dag når de ser hyllene. Vi ble glade vi også! Ida er innholdsrådgiver, skribent og forfatter. Grunnen til at vi spurte om å få se hyllene hennes er at forfatterskapet hennes er svært bredt, til tross for at hun kun er 30 år gammel: Det inneholder blant annet sosiale medier, andre verdenskrig og nå senest BrillebjørnVi var rett og slett nysgjerrige på hva som kan være inspirasjonskildene bak så ulike bøker. Bli med og snoke i hyller med alt fra tunge amerikanere og Shakespeare, litteratur om husarbeid, portretter av kulturmenn og ikke minst fantastiske barnebokperler.

– Kan du fortelle litt om selve hylla: Hvilket rom står den i, hvor har du kjøpt den og hvordan er den sortert?
– Det er to hyller i lignende design og begge står i stua. De er bygget av møbelsnekker Terje Frilseth og er inspirert av et Bauhaus-design, men tilpasset for oss. Mannen og jeg skriver bøker begge to, og var veldig klar på at hvis vi skulle prioritere et type møbel vi brukte tid og penger på, så måtte det være bokhyllene. Vi blir glade av å se dem hver dag, og siden gulvet vårt er ganske skrått, er det veldig praktisk med noe spesialbygd som står stødig, også. De er sortert etter Toddler-metoden for øyeblikket. Sønnen vår er 20 mnd og elsker å rive ned bøker, rive i bøker og spise bøker. Derfor er alle de nederste hyllene tomme, alle de mest sårbare og vanskelig å erstatte-bøkene er gjemt bort i skapene, og de tyngste bøkene der er verst å få i hodet er satt veldig tett sammen. Ellers er det Ikke Noe System for øyeblikket.

– Her kjenner jeg hodet renner over av spørsmål … Så de fargede boksene i hylla er skap der dere gjemmer bort sysaker og brettspill. Og på innsida av skapdørene titter de herlige kulturgubbene Dag Solstad og Tomas Espedal fram. Har alle disse skapdørene slike hoder på innsida?
– Vi hadde Jon Fosse også, men han ble danset med på fest, og nå er jeg usikker på hvor han har blitt av. Og så har vi Batman på kjøkkenet. Vi fikk ansiktene, som egentlig er masker – det er strikk på baksiden av dem – på en lanseringsfest der de tullet med kulturmannen. Vi tok med oss noen av maskene hjem. Svigerfar fikk en av Arve Juritzen som han har i vinduet på vaskerommet til å skremme naboer med. Jeg er veldig fornøyd med at Espedal bor sammen med strikkebøkene mine, siden det er få ting som er så Kulturkjerring som å ha mer enn én «KlumpeDumpe»-bok. Solstad og brettspill er sånn passe.

– Hvem er din favoritt av Solstad og Espedal?
– Det er nok Solstad som er favoritten min. Jeg ler høyere og blir mer overrasket, og det alene gjør
at jeg har lest bøkene hans om igjen oftere.

– Dette er en annen hylle, eller? Blomsterpotter som bokstøtter er en fin løsning. Er det andre typer bøker som står her enn i den andre hylla, eller er det litt tilfeldig?
– Dette er hylla på kontoret vårt, bøkene som står mellom blomsterpottene er biblioteksbøker som vi må huske å levere. Denne bokhylla har heller ikke noe system lenger, men det er en del barnebøker vi er lei av å lese som vi gjemmer her. Vi hadde et halvt år med Bukkene Bruse på badeland, og til slutt ble de voksne lei. På den måten er denne bokhyllen en transit-bokhylle. Biblioteksbøker, barnebøker som får seg en hvilepause og hva nå enn mannen skal anmelde for Klassekampen.

– Hva er historien bak den fine anden?
– Anden er en lampe som sønnen vår fikk i gave, men som han er litt uvenner med etter at det viste seg at den ikke er en ordentlig and. Han kastet en brødbit til den og ble veldig satt ut over at den ikke rørte på seg. Men den flytter nok inn i stua igjen snart.

– Her er det mange klassikere, eller? Shakespeare, er det tingen? Amerikanere?
– Dette er hylla som sier «minst en av oss har studert litteraturvitenskap»! Gjett hvem! Mannen har mange, mange, mange amerikanere, det er meg som har Shakespeare. En gang skrev jeg en erotisk fan fiction-historie om Hamlet og Alceste fra Misantropen. Tror de hadde hatt mye å snakke om.

– Flere bøker enn hylleplass, ser jeg. Det liker jeg.
– Nei, dette er de tunge bøkene som er stablet så tett at de ikke skal kunne dras ut. Så igjen er prinsippet her: Er de store og tunge nok til at halvannetåringen ikke bør få dem i hodet? Da stapper vi dem her.

– Hvem av dere kjøper fleste bøker?
– Jeg mistenker at jeg kjøper flest bøker, men mannen har jo et helt professorkontor på Blindern han kan gjemme bøker i, og dessuten får han mye gratis når han anmelder dem. Vi har ikke hatt vareopptelling.

– Hva slags bøker er de Homekeeping- og Home comforts-bøkene?
– Martha Stewart og Home Comforts er kjempebra! Jeg har hatt et «vaske hjemme»-prosjekt, og det viste seg at internett er en særdeles lite pålitelig kilde når det kommer til hvordan vaske sofatrekket ditt. Disse bøkene er velskrevne og morsomme å bla i, og det hjelper på når man skal gjøre noe som man i utgangspunktet ikke har så lyst til. Men hadde det vært orden i bok-kaoset skulle de nok bodd i skapet til Espedal, for det er skikkelige kjerringbøker.

– Dette er så skjønt! Hva er det lekeapparatet, er det en slags barne-komfyr? Og så den lille bilen. Er dette barnebokhylla?
– Ja, dette er sønnens bokhylle! Her er det en komfyr som hviler seg her når den ikke er bruk, pluss en del leker på rotasjon. Det er alltid en bil, en ape og en gris, i hvert fall. Og en stabel med bøker. Akkurat nå er det en vrimlebok med dyr i verdens land fra Mangschou som er veldig fin, samt Hvem skal trøste Knøttet, Putte i Blåbærskogen og André Bjerkes ABC. Alt som går på vers er veldig, veldig populært, og Putte-boka har jo bilder av blåbær og tyttebær i tillegg, så da kan man lese høyt mens avkommet har en liten skje og liksomspiser bær underveis. Jeg har det veldig gøy med barneboksamlingen vår, og har funnet flere brukte barnebokklassikere vi leser også, de må bare bo i en hylle ungen ikke kan hente dem i selv for at de skal overleve. Tidens Gullbøker har mange internasjonale stjerner oversatt av Alf Prøysen, og har holdt seg utrolig godt. I dag har vi lest Da Lasse Gissebasse hadde bursda’ og Skipshunden Skruff, og førstnevnte tror jeg er bedre på norsk enn i original på grunn av at Prøysen har puttet inn så mye sprell.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.