Alt skal snakkes om. ALT!

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Foto: Niklas Lello, Aschehoug / Omslag: Aschehoug

Bokhøsten har surfet på etterdønningene av #metoo og Dagbladet døpte det en feministisk tsunami. En av forfatterne som har bidratt til synliggjøringen av feminisme i norsk samtidslitteratur er Helene Guåker. I høst er hun ute med diktsamlinga Farvel alle hemmeligheter. Boka er rå, uredd og konfronterende, og har fått en god mottakelse. Klassekampens anmelder, Hedda Lingaas Fossum, skriver følgende: «På sitt beste er Guåkers språk sanselig, bildeskapende og effektivt konfronterende.» Også flere bokbloggere har plukket opp boka og hos Elise Cathrin kan vi lese: «Guåker har skrive ein heftig og heseblesande tekst om verdas syn på kvinners seksualitet.»

Vi har invitert Helene Guåker og Wenche Mühleisen til å snakke om Nina Lykkes bok Nei og atter nei. Samtalen er en del av Feministisk leseliste, og du kan møte dem, i samtale med Marta Breen, onsdag 14. november på Deichman Lambertseter.

I forkant av arrangementet har vi tatt en kjapp prat med Guåker om hennes siste bok; om dikt, kropp og åpenhet. Men aller først, noen linjer fra boka:

kommer jeg til å savne det
når jeg ikke lenger er gjenstand for noens blikk?
kommer jeg til å angre
på at jeg ikke nøt det mer?

I høst er du aktuell med en ungdomsbok og ei diktsamling, Farvel alle hemmeligheter. Sistnevnte er din første diktsamling for voksne. Hva var det ved dette innholdet som krevde denne formen?

Jeg kunne kanskje skrevet en roman om det samme temaet, men det var ikke det som kom – det var dikt. Og dikt er mye mer konsentrert, i en roman kan man risikere at noe forsvinner i mengden. Det unngår man i en diktsamling.

Wenche Mühleisen er kjent for sin bakgrunn som performance-kunstner med utstrakt bruk av sin egen kropp. Hvilken rolle spiller din kropp i din skriving?

Jeg, eller kroppen min har ulike erfaringer som jeg innimellom har brukt i skrivingen. Men den er viktig også hvis jeg skal beskrive en kroppslig handling. Ofte gjør jeg en bevegelse ut i lufta for å kunne beskrive eksakt hvordan det ser ut. Det er vel en av grunnene til at jeg har hjemmekontor og ikke sitter og skriver på kafé, vil jeg tro.

I vår tid er det stort fokus på åpenhet og å være uredd og dele det vanskelige, gjerne så det går viralt. Hva tenker du om denne åpenhetskulturen?

Ved at menneskelige erfaringer blir synliggjort på en annen måte enn tidligere, tror jeg flere finner gjenkjennelse og dermed kan føle seg mindre ensomme. Og når noen åpner seg og forteller om sine vanskelige erfaringer, blir det lettere for andre å gjøre det samme også.

Boka di har fått navnet Farvel alle hemmeligheter, synes du det er nødvendig at vi kvitter oss med alle hemmelighetene våre og er åpne om alt?

Ja, jeg synes alt skal snakkes om. ALT! Ikke bare mensenbæsj og andre kroppslige ting, men alt det andre som vi ikke har snakka om før. Hvorfor er det fortsatt så mange som blir utsatt for seksuelle overgrep? Hvorfor meldes det om større og flere grenseoverskridelser enn noen gang? Hva har skjedd med seksualundervisningen i skolen? Hvorfor har det ikke skjedd en utvikling i skolen som er i takt med samfunnet? Tilgangen på porno helt ufattelig lett, unger ned i 11 år ser på porno og lærer hva sex er gjennom porno! Spør du meg, er ikke porno sex. Men er det noen som lærer ungene og ungdommene våre om det? Hvis guttene ikke vet forskjellen på porno og sex, så er veien veldig kort til et overgrep, som de ikke engang vet at de gjør. Dette må vi snakke om. Blant annet.

Hvilke tema engasjerte deg mest i lesingen av Nina Lykkes Nei og atter nei?

Alle forventningene Ingrid og andre rundt henne har til henne, og hvordan hun ser på alderen sin og livet vs. døden.

Vil du ha mer feministisk påfyll? Her kan du høre tidligere samtaler i Feministisk leseliste som podcast.