Klimaprat med Line Renslebråten

Med sine fargesprakende bøker om dyr som har forsvunnet og de som lever i utsatte områder som Antarktis ønsker forfatter Line Renslebråten å vekke barn og unges begeistring og engasjement.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Bilder: Line Renslebråten

I år er Oslo europeisk miljøhovedstad og på Deichman starter vi året med en måned viet klimaet, sammen med Klimafestivalen § 112. Her på Litteraturbloggen markerer vi det med en rekke innlegg viet et knippe forfattere som på ulikt vis tar opp klima og miljø i sine bøker.

Vi begynner med Line Renslebråten som har skrevet flere forskjellige faktabøker for barn som på ulikt vis handler om dyr og miljø. Du kan møte Line på Deichman Hovedbiblioteket lørdag 12. januar klokken 12.00, hvor hun forteller om dyrelivet i Antarktis. Alt om arrangementet finner du her. Men nå, over til vår prat om klima og litteratur:

I boka di, Under polarisen, forteller du om alt som lever i Arktis. Hvorfor ønsket du å fortelle om akkurat det?

– Den første boka jeg skrev med miljøfokus var Dyrene som forsvant. Da hadde jeg akkurat kommet over noen helt utrolige historier om hvordan menneskelig aktivitet har utslettet ulike dyrearter. Blant annet om hvordan vi mennesker hadde utryddet Karolinaparakitten, Nord-Amerikas eneste innfødte pappegøyeart. Den forsvant nemlig på grunn av hattemoten. Det var faktisk så moteriktig å ha fuglefjær i hatten, at moteindustrien fanget og tok livet av 5 millioner fugler bare i 1886!

Alle disse virkelige historiene ble til en hel bok, for barn. Kanskje et trist tema å lage en bok til barn om, men jeg tenkte at «Dette må barn få vite om». For å forandre ting i fremtiden, må man ha kunnskaper om fortiden.

Da jeg var ferdig med den boka var det neste logiske steget å finne ut hvor klimaforandringene har størst effekt nå i dag, hvilket området trenger oppmerksomhet og fokus. Iskantsonen i Arktis har både et av de mest interessante økosystemene i verden og et av de mest sårbare. Klimaendringene har satt dette sårbare økosystemet i fare, noe som kan få store konsekvenser for hele kloden.
Med Under polarisen vil jeg at barn skal bli kjent med de som bor under isen og glede seg over mangfoldet. Jeg ville lage en bok som var lett tilgjengelig for alle, og gi de ukjente og ørsmå planktondyrene like mye plass som isbjørn og sel.
Dessuten slo det meg også at barn i Norge vet mer om dyrene i Afrika enn dyrene i Arktis.

Hvordan engasjerer du deg i kampen for en mer bærekraftig verden?

– I en travel hverdag med småbarn er det ikke alltid like lett å tenke på miljøet, men som det står bakerst i boka: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.
Jeg vet jo at de små tipsene bakerst i bøkene mine ikke kan løse problemene, men det er viktig å gi barn noe de kan gripe tak i slik at man ikke legger frem problemer som føles håpløse eller uløselige. Håp er viktig!

I all hovedsak er intensjonen min å gjøre barn nysgjerrig, opplyse og forhåpentligvis engasjere.Gjennom å gjøre barn og unge oppmerksomme på hvilke fantastiske vesner som lever på jorda vår kan man kanskje så et frø. Jeg tenker at det å fryde seg over mangfoldet i naturen kan skape et ønske om å bevare det.

Hvordan kan litteraturen være med på å påvirke det grønne skiftet?

– Jeg tror både sakprosa og skjønnlitteratur er veldig viktig for at folk skal få øynene opp for det som skjer rundt oss. Skjønnlitteratur kan for eksempel få oss med i forestillingen om en fremtid hvor vi kan se konsekvensene av våre herjinger med natur og miljø. Det kan være både sterkt og effektfullt, som for eksempel i Maja Lundes Bienes historie. Men jeg tror også at sakprosa blir viktigere og viktigere. Internett kan virke som et stort oppslagsverk, men man trenger god sans for kildekritikk for å navigere seg gjennom fakta og fiksjon. Det er kanskje enklere og bedre å stole på en bok, der er det gjort kildekritikk på forhånd.

I klimadebatten er litteraturen viktig for å engasjere og opplyse folk om ulike aspekter og effekter av vår miljøpåvirkning. Sakprosa for barn om disse temaene er spesielt viktig for å skape en grunnleggende forståelse om vår påvirkning på naturen. Forhåpentligvis kan dette skape et ønske om å lære mer, og ta vare på den fantastiske planeten vi lever på.

Kan du anbefale en bok som kan inspirere flere til å tenke grønt?

– Vanskelig å velge, det finnes så mye bra for tiden! Jeg synes alle burde lese Insektenes planet av Anne Sverdrup Thygeson. Ellers vil jeg anbefale: Grønne greier av Ole Mathismoen og Jenny Jordahl. Bienes historie og Blå av Maja Lunde. Vega av Elin Viktoria Unstad. Havboka av Morten Strøknes.