Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Nora Nordskar Hoel Intervjuer 19. februar 2019

Skrivinga er alltid vanskelig

Er det vanskeligere å skrive den andre enn den første boka? Og hvor finner man historien man vil fortelle? Litteraturbloggen har tatt en kjapp prat med Maria Navaro Skaranger om å skrive, å finne inspirasjon og om den andre romanen hennes, Bok om sorg.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Foto: Frank Michalsen

Maria Navarro Skaranger debuterte med et smell i 2015 og boka Alle utlendinger har lukka gardiner. Den vakte oppsikt med sitt kreative bruk av kebabnorsk, hun ble nominert til Tarjei Vesaas-debutantpris og nylig innvilget Norsk filminstitutt over 12 millioner kroner til filmatisering av boka. I høst kom Skarangers andre roman, Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen). Den er – selvfølgelig – helt annerledes enn debutromanen og handler om en familie som blir igjen etter at en bror har dødd.

Sammen med Else Kåss Furuseth gjester Maria Navarro Skaranger FUBIAK tirsdag 26. februar 2019 kl. 18.00. De skal snakke om hvordan man kan skape mening og sammenheng i en verden som tilsynelatende ikke lenger henge sammen.

Hvor kommer historien i Bok om sorg (Fortellingen om Nils i skogen) fra?

Bok om sorg kommer fra at jeg ville skrive tekster om barndom, som etterhvert ble tekster om en familie, som til slutt måtte kretse rundt Nils’ død. Sikkert fordi min egen bror døde, da ble det naturlig at en av karakterene også døde.

Hvordan har skriveprosessen for «den vanskelige andreboka» vært?

Den har vært vanskelig, ikke fordi det er «andreboka», men fordi skrivinga alltid er vanskelig. Skrivinga er vanskelig når livet faller ned i hodet på en. Jeg har brukt tre år på å skrive, så har jeg jobba det siste året med struktur, fylle hull, gjøre ferdig tekst osv. Skriving er alltid vanskelig, jeg sitter så lenge og surrer før jeg skjønner hvordan romanen skal se ut. Jeg føler at jeg har jobba innmari intenst, jeg var så sliten da jeg var ferdig.

Leser du mens du skriver, og i så fall hva?

Jeg leser mens jeg skriver, men når jeg begynner å bli ferdig med teksten, når alle tekstene begynner å ligne på en roman, da leser jeg nesten ingenting. Kanskje en bok i ny og ne..

Hva slags leser er du?

Jeg er en litt treig leser tror jeg, de bøkene jeg liker ordentlig godt, leser jeg nesten alltid flere ganger.

Hvilke følelser håper du at boka di vil vekke i leseren?

Jeg håper leseren får plass til seg selv og sine erfaringer i boka, selv om Bok om sorg i utgangspunktet handler om Nils sin familie.

Her kan du låne Maria Navarro Skarangers bøker

Hvem er dine litterære forbilder?

De som skriver langt: Roberto Bolaño. Men også de som skriver ting jeg ikke alltid forstår, kanskje de er litt ugjennomtrengelige (kanskje de som ikke alltid skjønner selv hva de skriver heller): Per Olov Enquist, Lucia Berlin, Inger Bråtveit, Tove Jansson.

Hvilke andre inspirasjonskilder har du?

Jeg ser på film, jeg hører på musikk. Det beste er kanskje å snakke med folk. Folk sier så mye rart, særlig barn og eldre. Eldre og ungdommer er alltid en kilde til livsvisdom og one-liners! Anna Fiske, kan hun være en inspirasjonskilde? Jeg synes hun gjør så morsomt og fint. Leken!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.