Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Nora Nordskar Hoel Intervjuer 7. mai 2019

Å lese er som å reise uten å forurense

Noen bøker engasjerer lesere på tvers av alder og tilhørighet. Kanskje det er disse vi bør fokusere på om vi ønsker at unge skal legge ned skjermene og plukke opp en bok?

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Foto: Michael Angeles
Bokomslag: Gyldendal Norsk Forlag

Unge leser stadig mindre viser tall fra blant annet Norsk mediebarometer og Deichmans egen utlånsstatistikk. Størst er nedgangen hos dem mellom 16 og 25 år. Konkurransen om tiden deres er hard og forbildene ikke alltid like synlige. Det ønsker vi å være med på og endre.

Hiphop-artister, forfattere og slampoeter skal 8. og 9. mai besøke seks bibliotek, sammen med Bokbanen til kronprinsesse Mette-Marit. Temaer som klima og miljø, kropp og kjønn vil bli tatt opp og fokuset rettes mot unge voksne. Her på bloggen og i bibliotekene våre legger vi derfor nå et ekstra fokus på bøker som kan engasjere disse leserne. Med oss på laget har vi fått to folk vi vanligvis forbinder med helt andre ting enn lesing, nemlig musikerne Ella Marie Hætta Isaksen og Philip Emilio.

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei er først og fremst en historie fra det moderne Norge, sier Zeshan Shakar i dette intervjuet med Litteraturbloggen. Hans bok gikk som et jordskjelv gjennom norsk offentlighet høsten 2017, ventelistene vokste seg lange og Shakar mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris. Siden det har alle slags lesere trykket historien om Jamal og Mo til seg. Før sommeren blir fortellingen levendegjort på Rommen Scene, og onsdag 8. mai kommer forfatteren til Deichman Majorstuen med Bokbanen. Har du enda ikke lest Shakars brakdebut? Nå kan du bli litt bedre kjent med den, og kanskje får du også lyst til å bli kjent med de to gutta fra Oslos østkant.

Ella Marie Hætta Isaksen om Tante Ulrikkes vei:

«Å lese bøker fra steder man ikke er kjent med, er som å reise uten å forurense. Jeg elsker å bli kjent med Jamal og Mo, og høre deres ord. Siden de er fra samme område blir de hele tiden dratt under en kam, selv om sannheten er at de er veldig forskjellige. Denne boka er sabla bra skrevet, og samtidig samfunnskritisk! Midt i blinken for meg.»

Jamal og Mo er to norske, muslimske gutter som bor i samme gate. Begge er med på et forskningsprosjekt som skal kartlegge hverdagen til unge i Groruddalen. Med egne ord forteller de om sine liv, i løpet av de fem årene prosjektet pågår. Forskjellen mellom dem er tydelig fra første side, i den forstand at de bruker språket helt ulikt. Mo skriver sine svar på epost, møysommelig og ordentlig, mens Jamal snakker de inn på en diktafon. I boka er den språklige forskjellen synlig, og særlig Jamals muntlige språk gjør boka levende. Her er en liten smak fra det første opptaket han leverer: «Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.»

Etter hvert som fortellingen driver fremover blir det klart for oss at det er mye mer enn språket som skiller de to. Mo og Jamal har ulike drømmer for livet og går i vidt forskjellige retninger. Samtidig deler de konstant majoritetens dømmende blikk på seg. Romanen gir på den måten en sterk historie om å bli voksen samtidig som det er skarp samtidsanalyse. Og kanskje er det nettopp det, at det er en bok og en forfatter som vil noe, som gjør at den går rett hjem hos så mange.

Millennium-bøkene

Kanskje har du sett filmene allerede, og det er ikke usannsynlig at bøkene finnes i en bokhylle nær deg. Millennium-bøkene av Stieg Larsson har til sammen solgt 75 millioner bøker verden over, i mer enn 50 land. At svensker er gode på krim og spenning vet vi godt, men Larsson gir oss mer enn et godt konstruert mysterium.

Philip Emilio om Menn som hater kvinner:

«Første gangen jeg leste en bok på ordentlig var en sommer da jeg var 17. Jeg leste boken Menn som hater kvinner av Stieg Larsson. For aller første gang opplevde jeg det å virkelig bli oppslukt av en historie og måtte finne ut mer. Den fikk meg til å føle på de mest ekstreme følelsene (både positive og negative) ut ifra hva karakterene gikk igjennom i boken, og var utrolig spennende ikke minst.

Dette ga meg mersmak og overbeviste meg om at det finnes veldig mye bra bøker der ute. Opplevelsen åpnet nye dører i hodet mitt og fikk meg til å utvide horisonten min.»

Stieg Larsson var journalist og redaktør, spesielt opptatt av høyreekstremisme og nazisme. Han romandebut kom først etter hans død i 2004. Da hadde han rukket å fullføre tre av fire bøker i Millennium-serien. Med dem tok han verden med storm, sammen med hovedpersonene Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. Menn som hater kvinner er den første boka i serien, fulgt av Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes.

Å lese en bok etter hypen, etter det har blitt gjort flere adaptasjoner til både film og TV og etter at historien har fått nytt liv med en ny forfatter kan kanskje kjennes som å komme for sent til festen. Men husk: en film vil alltid utelate deler av historien og ikke fortelle deg like mye som teksten. Så lenge boka er ny og spennende for deg har det ingenting å si om den ble skrevet for noen år siden og tilsynelatende alle andre allerede har lest den. De vil sikkert bare bli glade for å høre at du endelig har lest den boka de også liker så godt!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.