Vis meg bokhylla di, Strikketerapi

For veldig mange strikkere der ute er det høytidsstund når Strikketerapi har laget en ny episode av strikkepodcasten sin. Duoen som består av Ingvild og Kristin må kunne kalles kjendisstrikkere. Men hva har de i bokhyllene sine?

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Ingvild Våge, Kristin Frøsland

Strikketerapi hadde sin spede begynnelse for tre år siden. I dag har podcasten mer enn 4000 abonnenter, og jeg skal ærlig innrømme at jeg har sett alle episodene flere ganger. For det finnes knapt bedre strikkeselskap enn Ingvild og Kristin. Begge damene poster også skikkelig lekre bilder av både strikketøy og tekopper på Instagram, så jeg har gledet meg til å få et innblikk i bokhyllene deres. Og jeg har en mistanke om at garn har en sentral plass i hyllene. La oss snoke sammen!

Ingvild

Dette var en bokhylle etter min smak! Dikt, garn, sangbøker, strikkebøker. Men aller først litt om selve hylla. Hvor står den og hva slags hylle er det?

– Bokhylla står midt i stua og består av tre hyllereoler i  ubehandla treverk med smale hyller slik at bøkene må ligge. Resten av bøkene står på en hylle inne i boden. De er lett tilgjengelige når jeg for eksempel skal på jobb på musikkskolen og trenger noter og sangbøker.

Det ser så ryddig og smakfullt ut. Skikkelig innbydende! Er det alltid sånn?

– Bøkene er sortert i farge ettersom det ikke er så mange bøker i hylla på stua. Er interiørinteressert og liker blandingen av garn og bøker sammen.

Tove Jansson, Olav H. Hauge, Johan Harstad og Rune Belsvik. Finfine forfattere, hva liker du spesielt godt med disse bøkene? Er det noe spesielt du vil anbefale for Litteraturbloggens lesere?

– Jeg liker veldig godt diktsamlinger. Dikt som jeg kan bruke på jobb eller lese for kjæresten eller venner. Verdas mest forelska par jobba jeg mye med som teaterstudent ettersom den historien også har blitt et teaterstykke. Det er en bok for alle aldere. Utrolig morsom, søt og rar historie om et par som skal konkurrere om hvem som er verdas mest forelska par. Lydboka bør man virkelig lytte til. Fantastisk morsom og fint lest av forfatteren selv.

– Boka Buzz Aldrin av Johan Harstad er utrolig rørende. Og filmatiseringen er helt utrolig. Boka ble til en serie i fire deler, og jeg kan virkelig anbefale begge deler. En stor del av handlingen er lagt til Færøyene, og etter denne boka må jeg bare reise dit!

Her ser vi også en god del sangbøker og sangkort. Men Hits 2008, er den flittig i bruk? Hva er en typisk hit fra dette året?

– Jess! Jeg er en ivrig samler av sangbøker. Som sangpedagog er jeg nødt til å ha mange sanger på lager, og spesielt er det fint med klassikere fra pophistorien. Hits 2008 har for eksempel Marit Larsen sin «If a Song could Get Me You» og «Viva la vida» av Coldplay. Boka går bare inn i samlingen med hits fra forskjellige tiår, men blir ikke så ofte brukt.

Er garnet «pyntegarn», eller har du noen konkrete prosjekter for de fine nøstene? Fyller du på i hylla etter hvert som du bruker opp garnet?

– Garnet i hylla er som regel tiltenkt ulike prosjekter. Eller så er det garn jeg har fått i gave eller rester etter tidligere prosjekter.  Fyller opp etter hvert som jeg strikker, og både jeg og samboeren er enige om at garn gjør seg godt som både pynt og nytte i stua.

Kristin

En nydelig hylle! Fortell mer! Som Ingvild ser jeg at du også har garn i hyllene dine.

– Vi har akkurat flyttet fra leilighet til tomannsbolig, så hyllene på bildet skulle egentlig ha vært boltet fast til veggen og plassert litt annerledes. Jeg bor sammen med en real planteentusiast (vi har fått drivhus og greier), så det er stiklinger og planter overalt. Det synes jeg er ganske så koselig. Garn i hylla, vel, det er ikke så uvanlig her. Jeg har en del kilo garn i esker, men det jeg har lyst til at skal inspirere meg eller farger jeg liker for øyeblikket, ligger fremme så jeg kan se det. Og noen ganger er det fordi de store eskene med garn jeg har er fulle.

Jeg ser det er en del norsk skjønnlitteratur her, som Linn Ullmann og Lars Saabye Christensen. I tillegg til den populære japanske forfatteren Haruki Marakami. Er det disse som er yndlingsforfatterne?

– Akkurat her har jeg et utvalg av favorittene mine fremme. Vi gir bort bøker vi ikke tror vi kommer til å lese igjen, eller bøker vi ikke liker, så samlingen er ikke voldsomt stor. Lesingen har betydd en hel del for meg opp gjennom årene, da jeg synes det var vanskelig å være ungdom, en ganske filosofisk og litt for voksen en. Det gikk mye i gammel russisk og tysk litteratur når jeg var tretten-fjorten (yndlingsbøkene mine var Den unge Werthers lidelser av Goethe, Døde sjeler av Gogol og Steppeulven av Hermann Hesse), men når jeg nærmet meg videregående elsket jeg å lese norske romaner. Linn Ullmann er en stor favoritt, sammen med Lars Saabye Christensen, og begge har til felles at de er forfattere som er innmari gode til å få magen til å vri seg. Mirjam Kristensen er en barndomsvenninne av søstera mi, og skriver utrolig bra. Det samme gjør mannen hennes, og jeg skrev særemne om sakprosaen til denne Pål Gitmark Eriksen. Jeg husker jeg leste en setning fra boka hans Tale om dyrene høyt når vi presenterte særemnet vår på videregående. Det var en setning der som var en side lang, og jeg forsøkte å lese den opp med færrest mulig pustepauser.

Hva er det med Murakami som du liker?

– Jeg har en tendens til å gå for bøker med lange setninger og karakterer med innfløkt tankegang eller vanskelige historier. Murakami har vi nesten alle bøkene til. Det er noe med det rare universet han klarer å skape, og hvordan gåtene hans utfolder seg. Han klarer alltid å overraske, og jeg synes ingen skriver helt som han gjør. Når jeg ser på disse bøkene, har jeg lest mesteparten av dem ute, iallfall slutten av dem. Det var en greie jeg hadde før – jeg tenkte at de siste kapitlene av en bok ble bedre når man kom seg ut i en park alene eller helst langs havet der jeg vokste opp. Jeg tror jeg hadde rett.