Økolanglesing med Ida Frisch og Erland Kiøsterud

Deichman inviterer til økolanglesing! Hva sier litteraturen om det å være menneske under klimakrisa? Førstkommende torsdag kl. 19.00 kan du se og høre de to forfatterne Ida Frisch og Erland Kiøsterud lese fra henholdsvis Kjære Grønland og Stillhetens økologi på deichman.no. Vi varmer opp med kortintervjuer om klimakrisen og bærekraftige boktips.

Tekst: Paal Bjelke Andersen, Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Eivind Volder Rutle / Omslag: Oktober og Tiden

Erland Kiøsterud

Erland Kiøsterud debuterte med Sår som aldri gror i 1973 og har siden gitt ut bok annethvert år. Kiøsterud skal denne torsdagen lese fra essaysamlingen Stillhetens økologi, som er en del av en serie av romaner og essaysamlinger som han kaller ‘Slik det er’. Hvordan skal vi tenke og handle i møte med klimatrusselen? Hvordan kan vi se oss selv utenfra og erkjenne at den økologiske krisen vi har skapt er del av oss selv – vår egen kropp, våre tankemønstre og våre fortellinger.

Erland ser et stort potensiale i miljøbevegelsen Ectinction Rebellion og mener at håp er knyttet til skjønnhet og livsglede. Samt at et godt dikt åpner verden.

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg nå under koronakrisen?

–  Jeg har, som ellers, arbeidet med meg gjennom hele dagen, å skape er å leve under trykk. Den lange tiden i isolasjon har gitt mer tid til litterær fordypning.

Koronakrisen har redusert det globale klimautslippet radikalt. Tror du det kan føre til noen varige endringer?

– For mennesker som lever i sterkt forurensende byer må det være fantastisk å kunne puste inn ren luft og se vårens intense, knoppende grønt mot en klar blå himmel. Hvorfor skulle de gi fra seg det igjen?

Hva kan diktet eller essayet si oss om det å være menneske under klimakrisen som en sakprosabok ikke kan?

– Det økologiske skiftet vi skal igjennom blir dypt og omfattende. Jeg bruker det personlige essayet til å utforske spørsmål jeg ikke har svar på, jeg prøver å ta leseren med meg i en søken etter andre måter å tenke og leve på. Et godt dikt åpner verden for oss.

Du har engasjert deg i Extinction Rebellion. Har dette engasjementet lært deg noe som du kan ta med deg inn i skrivingen?

– Først og fremst ble jeg dypt berørt av det store engasjementet blant helt vanlige mennesker i alle slags yrker – for et potensial! Også i demokratisk betydning.

Kan du nevne tre klimarelaterte bøker som vi alle burde lese?

– Om økologi har jeg bare faglitteratur i hyllen. Patrick Curry’s Ecological Ethics er både en introduksjon til det økologiske engasjementets ulike retninger og en håndbok i økologisk handling.

– Frank Benjamin Golley redegjør i A History of the Ecosystem Concept in Ecology for hvordan økologi som vitenskap vokste frem. I Panarchy beskriver Gunderson og Holling økosystemets være- og virkemåte, Panarchy finnes også i en kortversjon. Men, akk, den som ikke har leste Philippe Descola’s Beyond Nature and Culture, vet ikke hvilken verden vi lever i – en vakker bok om menneskenes ulike måter å forstå seg selv på.

Har du håp for fremtiden? Hvordan skal vi ivareta håpet? Kan litteraturen hjelpe oss her?

– Håp er jo knyttet til skjønnhet og livsglede. Med økt innsikt i hvor egenrådig og mektig naturen egentlig er, med økt innsikt i hvilken ydmykende situasjon vi befinner oss i, er det lov å se for seg at skjønnhet og livsglede kan funderes på andre måter enn vi gjør i dag.

Ida Frisch

Ida Frisch debuterte med romanen Klør i 2018, en bok hun selv beskriver som «skikkelig rar». For bare noen uker siden kom diktsamlingen Kjære Grønland, som er formet som en rekke brev til verdens største øy. Grønlandsisen smelter. Hvordan oppleves det av øya selv? Hvor er den på vei? Hva forvandler den seg til? Ligger det en lettelse i det å bli en annen? Kan forholdet mellom havet og isen sammenliknes med kjærlighet? Og ikke minst: Hvordan kan vi mennesker tenke annerledes om naturen nå som det er helt nødvendig at vi gjør det?

Ida har fått mer tid til å kose med katten den siste tiden, og har stor tro på poesiens kraft.

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg nå under koronakrisen?

– En vanlig er løping i skogen, hagearbeid, kontorarbeid, boklesing, spising, helst litt dansing – og en kos til katten! Egentlig har ikke hverdagen min forandret seg så mye, unntatt at det kjennes litt på den økonomiske angsten at mye er utsatt eller avlyst. Jeg lever heldigvis billig, og bruker våren for det den er verdt, ved å høste brennesle, skvallerkål og andre godsaker som kommer tilbake til oss nå! Det gir meg styrke og håp å tilegne meg litt mer kunnskap hvert år, om hvordan å leve litt mer bærekraftig, litt mer i tråd med naturen.

Koronakrisen har redusert det globale klimautslippet radikalt. Tror du det kan føre til noen varige endringer?

– Jeg håper det kan føre til at flere mennesker organiserer livene sine rundt færre objekter, mindre økonomisk risiko, og mindre reiseradius. Dessuten håper jeg det kan skapes en større bevissthet rundt globaliseringens baksider, samt at vi lærer oss å huske på sårbarheten i livene våre og økosystemene vi er en del av. Jeg håper også at flere går inn for å være fanebærere for opprettholdelsen av balanse både i menneskene og i naturen. Heia flere lokale eventyr og et litt saktere tempo!

Hva kan diktet eller essayet si oss om det å være menneske under klimakrisen som en sakprosabok ikke kan?

– Jeg tror poesien kan åpne opp for en mer åpen lesing hos mottakeren, og at vi hver for oss kan la stoffet møte oss der vi er i livet. Kanskje vi kan unngå skam og marginalisering av menneskers liv når vi åpner opp for lesinger uten moral og skumle grafer, men heller fokuserer på enkeltindividenes forhold til naturen?

På forlagets nettsider kan vi lese at du «er bosatt i distriktet der [du] utforsker et mer klimanøytralt liv.» Har det lært deg noe som du kan ta med deg inn i skrivingen?

– Haha. Jeg har lært at det er frustrerende, givende, og til tider slitsomt å sette seg i posisjonen som elev. Jeg mener, jeg feiler og lærer og feiler og lærer hver eneste dag. I det store og det hele er det utrolig tilfredsstillende å inkorporere kunnskap og praktikk tilbake i hverdagen min, og jeg unner alle å trekke opp sine egne grønnsaker!

Kan du nevne tre klimarelaterte bøker som vi alle burde lese?

– Jeg vil anbefale alle å lese Erland Kiøsterud sin essaysamling, virkelig. Den er alvorlig, lett og klok, og bærer med seg erfaringen fra et levd liv i stadig opposisjon og undring til systemene som har skapt, og fortsetter å skape oss.

– I vinter leste jeg MaddAddam-triologien av Margareth Atwood, og fikk bakoversveis. Både pandemi- og økomessig er dette et ellevilt mesterverk av en litterær reise! Nå som du har tid – gyv løs på denne murstein-triologien.

– Plukk opp Arne Næss! Og selv om det ikke er en bok – se dokumentaren Loop. Helt nydelig om å hoppe av, nettopp, loopen, finne sin egen sannhet, og vinne tilbake kontrollen over egen tid.

Har du håp for fremtiden? Hvordan skal vi ivareta håpet? Kan litteraturen hjelpe oss her?

– Jeg er håpefull, og tror vi ivaretar håpet – og odler nytt håp, ved å selv forandre oss. Ved å sette oss i en posisjon hvor vi bøyer oss for naturen, og ikke tråkker over og på den, tror jeg vi kan finne tilbake til en dypere takknemlighet og glede ved å eksistere. For hvis det er nok å våkne frisk dag etter dag, se sesongene komme og gå, og kanskje lære seg et triks eller to om dyrking eller høsting, så blir det kanskje vanskeligere å utnytte naturen? Jeg tror på det radikale ved litteraturen, absolutt. Les, og la deg forvandle og forandre!

*

Få med deg økolanglesingen på deichman.no. Her kan du også se opptaket i etterkant.