Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Goro Aarseth Anmeldelser 11. desember 2020

Lettlest tungvekter om endringer vi virkelig ikke ønsker

Brageprisvinner Dag O. Hessens bok Verden på vippepunktet er en lettlest tungvekter med tro på menneskeheten.

Tekst: Goro Aarseth / Toppbilde: Dominic Wunderlich, Pixabay

En verden på vippepunktet høres dramatisk ut, men noen ganger må man ta i bruk sterke ord. Egentlig er det snakk om en rekke mulige vippepunkter i øko- og klimasystemene […] Hver og en av disse mulige vippepunktene er det viktig å unngå, siden de i verste fall kan trigges av hverandre og akkumuleres i globale endringer vi virkelig ikke ønsker. (s. 8)

Jeg er miljøverner i min sjel og har vært det siden ozonhullet i himmelen oppsto på 80-tallet. Jeg var med i Natur og Ungdom da jeg fortsatt var ung, og har siden kildesortert, kjørt kollektivt og ofte stemt på grønne partier. Jeg har forsøkt å holde forbruket nogenlunde nede, selv om det i praksis er skyhøyt bare i kraft av å leve akkurat her, akkurat nå. Jeg har bidratt til jordens katastrofale befolkningsøkning med to barn, og disse barna har fått anselige mengder bleier, leker, ting, klær og mat pakket inn i plast.

https://respublica.no/wp-content/uploads/2020/01/h%C3%B8yoppl%C3%B8selig-vpvp-2.-opplag-med-sitat--scaled.jpg

Jeg har alltid dårlig samvittighet, og vet at det står stadig dårligere til med det biologiske mangfoldet, regnskogen og klodens temperatur. Økonomien og politikken holder hverandre, og med det verden, i et jerngrep på vei mot stupet. Det er imidlertid lenge siden jeg har lest en bok om disse problemene. For 1: jeg blir deprimert, og 2: det hjelper ikke å bli deprimert, og jeg er allerede nokså opplyst.

Hvorfor skal du lese denne boka?

Litt lett tvang var det som skulle til for mitt vedkommende. Jeg ble spurt om å være elektor til Brageprisen for sakprosa i 2020. En elektor er en velger som ved indirekte valg deltar i det endelige valget (Store norske leksikon). Verden på vippepunktet av Dag O. Hessen var én av de fire nominerte som skulle leses av elektorene. Hessen sier selv: «Denne boka er et forsøk på å gi en faglig vurdering av status quo – og av hva som ligger foran oss. Kort sagt reises det påtrengende spørsmålet: Hvor ille kan det bli?» (s. 15)

Jeg føler meg langt mer opplyst nå enn før, og er ikke så deprimert som jeg hadde fryktet. Det er mange gode grunner til å lese Verden på vippepunktet og her er fem av dem:

  1. Boka er virkelig velskrevet. Hessen skriver forståelig om vanskelige ting som karbonkretsløpet for eksempel.
  2. Han skiller tydelig mellom hva vi er sikre på når det gjelder framtiden, og hva vi kan anta.
  3. Han er en forsiktig optimist på menneskehetens vegne. Vi har løst problemer før.
  4. Vi må innse alvoret for å handle riktig.
  5. Boka vant Brages sakprosapris i 2020 i konkurranse med tre andre svært gode bøker. Juryen skriver at Hessens bok er «en balansert, tankevekkende og velskrevet bok om en særs pressende sak, en bok så viktig at man gjerne vil at alle skal lese den.»

Utfordrende kommunikasjon

Nå er det bred politisk enighet om at vi må holde oss under 1,5 eller 2 grader global temperaturøkning for å unngå farlige, selvforsterkende tilbakekoblinger i klimasystemene. Tidsvinduet er imidlertid knapt før disse grensene er passert. Vil vi makte å kommunisere dette på en måte som skaper de politiske, sosiale og teknologiske vippepunktene som må til? (s. 12)

Hessen beskriver utfordringene rundt kommunikasjonen av budskapet. Forskerne må ned fra elfenbenstårnet og politikerne må innse alvoret. Hessen var med i en gruppe på 25 forskere som undertegnet oppropet til støtte for den første skolestreiken for klimaet våren 2019. Oppropet beskrev situasjonen nøkternt, men «[…] var skrevet med utestemme og inneholdt noen formuleringer som ble tolket som ikke-demokratiske, for ikke å si anti-demokratiske. Slik var det ikke ment, men også demokratiet må vise at det evner å håndtere miljøproblemene vi står til knes i.» (s. 24) Påstanden om at oppropet var anti-demokratisk førte etter hvert debatten vekk fra essensen i budskapet som var å gi støtte til elevenes streiker mot halvhjertet klimapolitisk handling. Kommunikasjon har kanskje aldri vært så vanskelig og så viktig som nå.

Ungdom med stort banner med påmalt tekst: "Plast i havet, vi vil ikke ha det"

Foto: Gorm K. Gaare, Deichman

Naturtap og klima, trollmenn og profeter

Boka har en del om kommunikasjon og en del om problemene med stadig vekst, men størstedelen av boka handler om naturtap, klima og om striden mellom dem Hessen kaller trollmenn og profeter (et begrep han låner fra Charles C. Mann). For å ta det siste først. Trollmennene tror på økonomisk vekst og mener vi kan finne teknologiske løsninger på alle problemer, mens profetene er økologiske og mener vi må underordne oss naturens bæreevne.

I konflikten mellom dem oppstår det et sprik i livssyn og verdier. For trollmennene dreier det seg om menneskets mål og mening: Vi skal videre, videre, videre. Profetene legger på sin side større vekt på andre verdier i livet, og på naturens egenverdi og moralske status. (s. 181)

https://respublica.no/wp-content/uploads/2018/02/Dag-O-Hessen-Photo-Tor-G.-Stenersen.jpg

Foto: Tor G. Stenersen, Res Publica

Hessen spør om det finnes en tredje vei; en vekst uten miljøslitasje? Han gir ingen svar, men illustrerer problematikken med vindmøllediskusjonen i Norge og vannkraftutbyggingen på 70-tallet (Alta-saken).

Hessen er biolog og talsmann for klassisk naturvern, arealvern. Vi må verne større naturområder: «Det er avgjørende at arealvernet skjer der mangfoldet faktisk befinner seg, på utvalg av de rikeste habitatene, ikke bare i marginale områder der vernet er billigst. Da tar vi også vare på alt det usynlige mangfoldet som binder karbon, produserer oksygen, regulerer klimaet og som er navet i de store kretsløpene. Vi tar dessuten vare på natur som gir både fysisk og psykisk velvære for oss selv – kort sagt hele det spekteret av økosystemtjenester som naturen tilbyr.» (s. 118)

Hvis vi ikke tar vare på naturen vil i verste fall nå et økologisk vippepunkt som vil få dramatiske konsekvenser for klimautviklingen på jorda, derfor ser Hessen også nærmere på klimasystemet. Det er ikke Hessens fagfelt, men her har han fått gode innspill fra klimaforsker Bjørn H. Samset.

Har du lyst til å lese boka selv? Her kan du låne den!

Underveis i lesningen sjekket jeg om Deichman har bøkene Hessen referer til underveis, og det har vi! Så det er i hvert fall ingen unnskyldning for ikke å lese mer – hvis du vil.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.