Sommersnakk med Anna Fiske

Litteraturbloggen snakker denne sommeren med et knippe illustratører og tegneserieskapere om sommerlesing og om å lage bøker.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: annafiske.com / Illustrasjoner: Anna Fiske

Anna Fiske har mer enn 60 bøker på samvittigheten, og det er rett og slett ganske så imponerende at hun klarer å produsere så mye og samtidig ha så høy kvalitet på alt hun lager. Forfatteren, illustratøren og tegneserieskaperen har en utrolig leken tilnærming til bøkene sine, og du vet det er Anna Fiske når du ser tegningene hennes. Hun setter fantasien og undringen høyt, og hadde en farmor som løp raskt gjennom hvitveisskogen.

Du lager bøker for både barn og voksne, og i høst kommer en bildebok for voksne Alt som er nytt, som er en litterær bok til gruppen «ny i Norge» og en til lesesvake, folk som strever med tekst. Kan du fortelle litt om denne?

– Når du jobber med bøker i denne kategorien er enkelhet, letthet viktig, uten at det for den delen blir for enkelt, du må finne en poesi, et visuelt språk som bærer historien og teksten, korte setninger, luft som får lesingen til å puste. Det har vært et spennende og lærerikt samarbeid med min redaktør og leser søker bok, boken har helt skiftet form underveis, først var den som et langt dikt, nå en litterær historie som sakte grodde frem i arbeidet med boken. Noen bøker trenger lenger tid, denne begynte jeg med for to år siden. Temaet i Alt som er nytt er som tittelen sier å være ny, en forandring, de fleste kan kjenne seg igjen i opplevelsen av å være ny – om det nå handler om å være ny i en by, ny i en jobb eller ny i et land. Vi møter en ung kvinne og følger henne i tekst og illustrasjoner gjennom en tid av forandring. Hun har jobb, mann og barn, bor i en blokkleilighet, men nå skal de flytte. Til et nytt sted, til en ny bolig. hun skal begynne i ny jobb, barnet i ny barnehage. Alt er nytt og fremmed. sakte og i sin egen takt slipper hun inn det nye, tillater seg å være engstelig og med det se sin styrke.

Følelsene våre er jo litt som et indre bibliotek med forskjellige vakre bøker i forskjellige tykkelse, noen har vi lest mange ganger, andre er litt skumle å åpne.

Du er enormt produktiv, nesten vanskelig å trekke fram noen utgivelser, men jeg prøver meg! Du har blant annet laget et helt følelsesbibliotek, en bokserie for barn om alle de forskjellige følelsene. Hvordan kom ideen til denne serien og hvorfor tenker du det er viktig for barna å lære om følelser?

– På vei til mitt atelier var det ofte en mann som så tydelig viste hvordan han hadde det, lo høyt, gråt, var trist og veldig sjelden helt nøytral. Mannen hadde Downs syndrom. Det fikk meg å tenke på alle følelser og hvor fint det er å slippe de ut, samtidig som det er veldig vanskelig å skjønne de noe ganger. Jeg ville lage en serie med bøker om følelser som var åpne, som kunne tolkes og snakkes videre rundt. Min tanke var en blanding av følelser, de gode, de skumle, de fine. Og en bok for hver følelse, for å få fokus og visuell stemning. Følelsene våre er jo litt som et indre bibliotek med forskjellige vakre bøker i forskjellige tykkelse, noen har vi lest mange ganger, andre er litt skumle å åpne. Bøkene er i utgangspunktet lagd til mennesker med psykisk utviklingshemning, men det er fantastisk hvor bredt de når, fra barnehage til ungdomsskole. Det er rørende å se hvor mange du kan nå hvis du jobber med enkel tekst, at det enkle skaper tydelighet og nærhet. Jeg har hatt fantastiske opplevelser med formidling av bøkene i følelsesbiblioteket. Bøkene er støttet av Leser søker bok.

Følelseskort av Anna Fiske.

Mange av bøkene dine har et så fint utgangspunkt, det virker som om du begynner med en slags undrende innstilling til noe. Hvordan man lager barn, hvordan det er å begynne på skolen, osv. Et undrende spørsmål til deg, hvordan klarer du å beholde, skal vi kalle det en slags barnlig og lekende syn på noe som en voksen kan anse som ganske hverdagslig og litt kjedelig? (Gjelder kanskje ikke akkurat det med å lage barn, men …)

– Hm, ja, hvordan … Jeg har alltid vært obs på å passe på fantasien, den er en motor for undringer og det nysgjerrige blikket. Det er mye jeg ikke skjønner som jeg prøver å finne ut av, men det er egentlig ikke svaret jeg søker, men undringen, der er en livsglede i det syns jeg, å fascineres, en lykke.

Fra boken «Hvordan lager man en baby?» av Anna Fiske.

– I min ungdom trodde jeg at lykke var noe stort, kjærlighet for eksempel. At jeg måtte gå raskt fremover for å få det jeg ville ha, men på den tiden var jeg veldig sjenert, skrittene mine små, med tegning og skriving så jeg noe annet, et sted å være meg selv og at det å være lykkelig ikke er greia, men det å snu på ting, stå stille, oppdage, og at det er lov å ta det i min takt. Farmor hadde en søster som alltid var så trist, det var ingen gnist der, hun var en voksen uten fantasi, jeg prøvde å sitte tett inntil henne, gi henne litt av mitt barnlige blikk, men hun så meg ikke, det gjorde meg så trist, ikke det at hun ikke så meg, men at jeg aldri så henne smile eller løpe raskt gjennom hvitveisskogen, med armene i været, syngende, slik som farmor gjorde. Tror det er en øvelse, fantasi og undring, som muskler, at de blir borte hvis du ikke bruker de, men at de lett kan trenes opp sakte og forsiktig.

Det viktige er å ikke tenke at du skriver til barn, men til det barnet som leser boken, som gjør den til sin.

Hva er viktig å tenke på når du skriver og tegner bøker for barn?

– Å være her og nå, alltid i det jeg gjør, å være streken når jeg tegner den, ordet når jeg skriver det. Er ikke noe forskjell i det når du skriver til barn eller voksne, men du må tenke på stemmen, hvordan du forklarer og forteller noe til et barn sammenlignet med til en voksen, at de ikke har de samme verktøyene når de tar imot. Jeg tenker egentlig ikke barn som en gruppe på samme måte som jeg ikke tenker på voksne som en gruppe når jeg skriver til dem, jeg tenker på fortellingen, det jeg vil treffe i leseren og hvem det individet er. Det viktige er å ikke tenke at du skriver til barn, men til det barnet som leser boken, som gjør den til sin.

Hvordan jobber du med de to uttrykkene, tekst og bilde? Hva kommer først, selve fortellingen eller bildene?

– Ideen kommer alltid først og den tenker jeg på leeeenge. Ideer må få tid å gro, feste seg. Jeg har ofte flere prosjekt gående i hodet som bytter litt på med å være i sentrum, en slags idékarusell. De forskjellige prosjektene bestemmer egentlig prosessen. Det er viktig at tekst og tegning både harmonerer og kræsjer, noen ganger beskriver tegningen en følelse du ikke finner ut av i teksten, jeg liker også å gjemme mindre fortellinger i tegningene. Tekst og tegning skal både forklare og stille spørsmål til hverandre. I noen bøker kommer tegningen først, andre ganger liker jeg å gi meg selv oppgaver, skriver teksten, så må jeg finne ut av tegningen etterpå. Boken bestemmer, så må jeg holde meg fast og følge med.

Fra voksenboken «Gruppa» av Anna Fiske.

Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg har tre forskjellige prosjekt på gang, en ny ”Hvordan”-bok som jeg har tenkt lenge på, den kom til etter et spørsmål fra en gutt på en opplesing som jeg begynte å tenke videre på. En bildebok for voksne, diktbok litt slekt med boken Trær jeg har møtt. Og en bildebok for barn. Jeg liker å jobbe med forskjellige sjangre, de forskjellige prosjektene gir noe til hverandre samtidig som det er en spennende utfordring til meg selv som bokskaper.

Hva skal du lese i sommer?

– Hilde Østbys bok, Kreativitet, en fortelling om den viktige kreativitetens historia og hvordan hjernene våre egentlig er skrudd sammen. Gleder meg til å dykke inn i denne spennende og viktige gave av en bok, og om å forhåpentligvis dykke litt i mitt favoritthav i Skåne og.