Sommersnakk med Akin Duzakin

Litteraturbloggen snakker denne sommeren med et knippe illustratører og tegneserieskapere om sommerlesing og om å lage bøker.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Skald / Illustrasjoner: Akin Duzakin

Akin Duzakin har en drømmende og dus strek, og tegningene hans er rett og slett skikkelig fine. Illustratøren er tyrkisk-norsk, er oversatt til mer enn 20 språk og har vunnet flere priser. Denne sommeren skal Duzakin lese Murakami, samt jobbe med en bildebok for barn om krig.

Du har illustrert mer enn 50 bildebøker, vunnet priser og er en av våre mest anerkjente illustratører. Hvorfor ville du jobbe med bildebøker?

– Jeg har alltid elsket fortellinger så lenge jeg kan huske. Jeg har også vært tiltrukket av bildenes kraft siden jeg var liten. Etter at jeg var ferdig med min utdanning på kunsthøgskolen i Oslo stod bildebøker øverst på mitt ønskeliste som utøver. Bildebokformatet kan gi en illustratør mulighet til å utvikle og fortelle en historie sammen med en forfatter. Jeg synes det er spennende og lærerikt å arbeide sammen mot et felles mål. Det er også veldig fint å kjenne at illustratør og forfatter er likestilt siden arbeidet handler om å veve ord og bilde sammen. Bildebok gir oss illustratører mye plass og personlig frihet til  å kunne utfolde våre evner som billedforteller. Det liker jeg godt.

Fra boken «Jeg er jo her» av Constance K. Ørbeck-Nilssen. Illustrasjon: Akin Duzakin.

Du har samarbeidet med forfattere som Jostein Gaarder og Tor Åge Bringsværd, hva er viktig å tenke på når du skal illustrere en allerede skrevet tekst? Hvor tett jobber du med forfatteren av teksten?

– Det som er mest vanlig er at det er veldig lite møte mellom forfatter og illustratør på personlig plan. Jeg jobber som vanlig for det meste alene, men jeg har naturligvis en kontinuerlig dialog med redaktøren underveis. Redaktøren sørger for at forfatteren får innblikk i prosessen.

Jeg må alltid være lojal mot forfatterens intensjon med fortellingen.

– Det er svært sjelden at forfattere blander seg inn i tegnearbeidet. Da er det mitt ansvar å sørge for at ord og bilde kommuniserer med hverandre og samarbeider godt. Noen forfattere er mer vante til bildebokformatet. De vet veldig godt hva og hvor mye de skal skrive. Slike tekster gir mye rom for tolking og illustratørens fabulering. På den andre enden av skalaen finner vi ordrike og mer fullstendige tekster som styrer bildene alt for mye. Disse tekstene virker lukkete og gir mindre rom for visuelt bidrag i tillegg til det som allerede fortalt i linjene. Jeg trives bedre dersom teksten utfordrer meg som medforteller og da nyter jeg arbeidet mitt bedre siden jeg kan berike og utvide fortellingen. Dette er dog stort ansvar. Jeg må alltid være lojal mot forfatterens intensjon med fortellingen.

Fra boken «Vilja på handletur» av Lene E. Westerås. Illustrasjon: Akin Duzakin.

Du har i tillegg skrevet tre bildebøker selv, Kom til Lukas, Lukas bygger olabil og Kjempen. Hvordan jobber du med de to uttrykkene, tekst og bilde? Hva kommer først, selve fortellingen eller bildene?

– Det er fortellingen kommer først. Men jeg mener ikke at det er ordene som kommer først. Fortellingen som helhet danner jeg i hodet mitt. Det begynner oftest med et bilde, en visuell idé, og så tar denne ideen sakte form som en rekke hendelser. Etter det planlegger jeg hvordan ord og bilde skal samarbeide for å fortelle disse hendelsene. Siden jeg er først og fremst illustratør bygger jeg scenene i boken først visuelt. Jeg ønsker å fortelle mest mulig med bildene. Tekstene i mine bøker er som regel knappe. Ordene forteller bare det som er vanskelig eller unaturlig for bilder å si.

Vi kan i grunnen fortelle om alle temaer og bruke alle virkemidler så lenge vi finner de riktige formene, fargene og stemmene som barn kan forstå.

Hva er viktig å tenke på når du illustrerer for barn?

– Det viktigste er å finne den originale, gode ideen til en meningsfull og spennende fortelling. Alt annet kommer etterpå og er avhengig av mulighetene som kapslet inn i denne kjernen. Det som skal styre vårt arbeid er først og fremst kunstnerisk kvalitet. Vi kan i grunnen fortelle om alle temaer og bruke alle virkemidler så lenge vi finner de riktige formene, fargene og stemmene som barn kan forstå. Det vil si vi skal gjøre verden og livet forståelig for barn. Barn er like forskjellige som oss voksne. Da må det være utallige barnebøker som er uendelig forskjellige fra hverandre. Hver bok åpner en ny dør til en helt ny kunstnerisk opplevelse. Hver bok er en ny overraskelse.

Fra boken «Da Jesusbarnet kom til prærien» av Tor Åge Bringsværd. Illustrasjon: Akin Duzakin.

Hvordan vil du beskrive uttrykket ditt?

– Jeg vil beskrive det som naivt og forenklet realisme. Jeg bruker enkle, myke former, duse farger og lyssetting som understreker komposisjonen og dynamikken i bilde. Jeg bruker for det meste soft pastell og fargeblyant. Bildene blir deretter bearbeidet på datamaskin slik nye detaljer og fargenyanser blir lagt til bildene.

Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg jobber med en bildebok som forteller om en familie som er rammet av krig. En mild og skånsom fortelling om et alvorlig tema. Teksten er skrevet av Anne Laurel Carter. Boken kommer ut hos Groundwood Books, et fint forlag i Canada. Samtidig jobber jeg med et annet bildebokprosjekt sammen med min forfatter kollega Constance Ørbeck Nilssen om å bygge opp en ny fortelling til en ny bildebok.

Fra boken «Hvorfor er jeg her» av Constance K. Ørbeck-Nilssen. Illustrasjon: Akin Duzakin.

Hva skal du lese i sommer?

– Jeg vil lese en del om politikk og miljøvern i tillegg til alle vakre bildebøker jeg kommer over. Men også om mytologi. Jeg tenker å lese fortellingen om legendariske Sumer kongen Gilgamesj en gang til. En roman av Haruki Murakami med tittelen Drapet på kommandanten står også i boklisten.