Cli-fi med Bjørn Vatne

Debatten raser, bøker skrives og streiker holdes. Klima er for tiden allestedsnærværende, også i skjønnlitteraturen. Her gir forfatter Bjørn Vatne deg to gode lesetips som lar oss se fremover.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Bokomslag: Penguin Vintage og Gyldendal forlag

Ved midten av det 21. århundre er ikke Ålesund til å kjenne igjen. Det nye Norge er det forfatter Bjørn Vatne som har skrevet frem i sin siste bok, Nullingen av Paul Abel. Klimaforandringene har tatt landet inn i en ny epoke og løsningen som vinner frem baserer seg på radikal teknologi.

Litteratur gjør oss i stand til å leve oss i andre verdener og ulike menneskers liv. Den får oss til å lure: Hva ville jeg gjort i en lignende situasjon? Lesing av skjønnlitteratur gjør oss også mer empatiske. Hvilke fordeler kan det ha å lese om verdens undergang eller om klima som forandrer livet på jorda slik vi kjenner det? Denne type litteratur kalles ofte cli-fi, eller climate fiction, og tar opp ulike emner knyttet til klimaforandringer. Ofte låner man grep fra science fiction-sjangeren, slik Vatne gjør.

Ordet cli-fi er nytt og ble først brukt i 2013, men innholdet er ikke nødvendigvis en nyvinning av den grunn. Vi ba forfatter Bjørn Vatne om å dele sine to beste tips for lesere som vil lese flere klimabevisste science fiction-romaner. Han trekker frem to moderne klassikere fra det forrige århundre, som begge har gjort inntrykk på ham og mange andre sci-fi-lesere i tiden etterpå.

Solaris av Stanislaw Lem

Lest med økobriller åpner Solaris for en nesten overtydelig allegori: Det intelligente havet på en fremmed planet prøver forgjeves å kommunisere med menneskene som besøker det. Men det feiler, igjen og igjen. De har ikke noe felles språk, bortsett fra menneskeklonene som havet sender i håp om å oppnå en slags kontakt.

I sum: Vi hadde mye å lære av havet, hadde vi bare vært smarte nok til å utvikle et språk for å fullt ut forstå det. Jeg vet ikke om Lem tenkte på økologi da han skrev den, antakelig ikke, men den kan fint leses slik. Og den er bedre enn filmene.

Her kan du utforske Bing & Bringsværd ikoniske science fiction-serie!

Vermilion Sands av J.G. Ballard

Når det gjelder Vermilion Sands, er den en litt annerledes fremtidsvisjon. Ballard sa selv at han var litt lei av at alle fremtider var så dystre og viftet med en advarende pekefinger. Han fant derfor på ørkenbyen (eller oasen) Vermilon Sands, som jeg ser for meg som et slags Ibiza anno 1984, bare med 2080-teknologi, som rikingene selvfølgelig ikke omsetter i særlig bærekraftige prosjekter. Hva med å for eksempel engasjere folk til å lage sky-portretter av seg selv?

I forordet skriver han at han ville feire «the neglected virtues of the glossy, lurid and bizarre» og at han godt kunne tenke seg å bo der selv. Det tror jeg kanskje han ikke mente. Men det hadde vært gøy å være på besøk. Boka kom for øvrig lynraskt på norsk etter utgivelsen i 1971, takket være Bing & Bringsværds Lanterne-serie.

Bli kjent med litteratur som skrives for framtidens generasjoner