Kreft uten tårer

Ruben er seksten år og lever på lånt tid. Med kort tid igjen å leve ønsker han å sette spor etter seg.

Tekst: Kjersti Elise Lien/Foto: Cappelen Damm

Det er mange ting Ruben ikke vil få oppleve, men før han dør vil han ut på sitt livs reise. Denne reisa betinger at Alona Cohen, jenta han er så forelska i, blir med på ferden. Ruben vil kjøre bil til Danmark, drikke seg full og ligge med Alona.

«Å, nei,» tenkte jeg. «Ikke nok en bok om kreftsyk ungdom. Jeg vil ha en bok om livet, om ungdom som har det gøy og lever morsomme liv. Ikke sentimentalitet og grining og triste slutter.»

Vel, så feil kan man ta. Dette er riktig nok en bok om en ung gutt med kreft, men det er også en bok om livet, blotta for tåredryppende historier og jeg gråt (nesten) ikke en eneste gang. Med Så lenge himmelen er over jorda har Levi Henriksen levert en vakker bok om en ung gutt som vil få mest mulig ut av den tida han har igjen her på jorda.

De som ikke gir opp

Dette er Rubens historie, og det er med hans ord vi får høre om opp- og nedturer. Om hans bekymrede og velmenende mor. Om hans far som elsker musikk. Og ikke minst om lillebror Elias på ti år. Vi får høre om forbildene.

– Alona, sier jeg med tjukk stemme. – Ja? – Jeg elsker deg. – Det er et stort ord, sier hun. – Nei da, sier jeg. – Bare seks bokstaver. På engelsk er det bare fire.

Da hun legger hodet bakover og ler, føler jeg det som om det er jeg som balanserer oppe på rekkverket av brua. Som om det er jeg som er så modig. Som om det er jeg som ikke bryr meg om jeg vil falle ned. – Du kan kysse meg hvis du vil, sier hun.

Rubens forbilder er de som mot alle odds ikke har gitt opp, som amerikaneren som fikk armen i klem under en stein i ødemarka og selv måtte amputere armen med en sløv kniv. Eller Qgwyn George som overlevde et fall på 1000 meter uten fallskjerm. Ruben velger å holde på håpet, selv om han vet at sjansen for å overleve hjernesvulsten er lik null.

Et mysterium

Ønsket om å sette spor etter seg er gjenkjennelig. Det kan man gjøre på så mange vis. En måte er å være en «Gate-Wildenvey» som en journalist kaller Ruben. I forkledning sniker han seg rundt og henger opp små betraktninger og sitater, som dette av Albert Einstein: «Forskjellen på dumhet og genialitet er at genialitet har sine begrensninger.»

Ruben liker tanken på å være et mysterium, helt alene om hemmeligheten. Han har heller ikke delt historien om sin sykdom med så mange. Bestevennen James vet det og lærerne på skolen. Men til Alona vil ikke Ruben si noe. Dersom de skal bli kjærester, skal det ikke være fordi hun synes synd på ham.

To motsetninger

Alona er ei jente med mange lag. Spontan og vill, sår og trist. Hun har som Ruben erfart at livet kan være skjørt, men som Ruben gir hun ikke opp. De to er ganske forskjellige, og Ruben forstår seg ikke helt på henne. Men kanskje akkurat det ikke er så viktig. Kanskje det holder å elske hverandre.