Skildringer i grenseland

Veronika Erstads første diktsamling maler fram vakre hverdagsbilder. Men vaktsomme og uvirkelige spenninger skaper ubehag i det nære.

Tekst: Gunnar Vilberg/Foto: Anne Andersen og Samlaget

Verden, virkelig eller uvirkelig, er det du opplever den skal være.

To hus klemt mellom et hav og en skog. En rev under plommetreet på tunet. Eg er så nær morgonen eg kan kome framstår kortprosaaktig, der den gråhårete naboen stadig oftere kommer innom dikterjeget, en tilsynelatende ung kvinne.

Eventyraktig i norsk natur
Omkranset av norsk natur tar leseren del i et stille liv som beveger seg i grenseland mellom våken og bevistløs tilstand, mellom ro og uro. Der ulver og bjørner truer – du ser ikke dem, men de ser deg – får vi bilder av det gjenkjennelige i hverdagslivets trygge og bittesmå hendelser, iscenesatt av noe større og eventyraktig. Reven under plommetreet er først et villdyr, så plutselig kan den snakke. Verden, virkelig eller uvirkelig, er det du opplever den skal være.

Svarene ligger ikke nødvendigvis i selve tekstene, men snarere hos leseren.

En usagt spenning
Tidvis er det vanskelig å forstå hvor Erstad vil med tekstene sine. Men ikke la deg skremme av det som ikke umiddelbart kan tydes. Diktene er vakre uansett, der de veksler mellom det nære og håndfaste, og det drømmende og distanserte. Det er lite konkret å hente hvis du vil ha svar, og kanskje er det nettopp forfatterens intensjon å skjule tolkningen av diktene. Disse svarene ligger ikke nødvendigvis i selve tekstene, men snarere hos leseren. Selv opplever jeg å kunne sanse og gi diktene mening i den retning jeg vil. Dette vil sikkert skuffe noen, mens andre vil sette stor pris på de vakre bildene som males ut, farget av en usagt spenning.

Veronika Erstad (f. 1979) er fra Rosendal. Hun har gått på Forfattarstudiet i Bø og Forfatterstudiet i Tromsø.