Plateanmeldelse: Love Exit Orchestra «Darling»
Artist: Love Exit Orchestra
Album: «Darling»
Plateselskap: SHE Music Records
5
Tekst: Bent Inge Hvitstein
Noen dager blir morgenkaffen slukt med toner fra NRK Jazz flytende rundt i stua. Dette kan være et uforutsigbart og stressende rituale. Når som helst kan den fredelige stemningen bli brutt av en dose improvisert jazz med et skarpt lydnivå, et jagende tempo eller en vokalist som er mest opptatt av å vise hvilket enormt stemmeregister hun/han besitter. Nylig kom redningen i form av «Darling», debutalbumet til Love Exit Orchestra (heretter LEO). De spiller på mykere strenger og tangenter. Behagelige jazztoner med et akseptabelt lydnivå over hele linja.
«Darling» handler om kjærlighet i sine mange former og fasonger; kjærligheten kan som kjent opptre som både venn og fiende. «Vi skriver om kjærlighet i all sin skittenhet, skjønnhet, ømhet, sårbarhet og styrke. Det er en melodisk jazzplate som flørter litt med popsjangeren. Musikken omfavner både stemningen fra røykfylte jazzklubber og vakre, snødekte landskap», forteller vokalist og låtskriver Sheila Simmenes. Videre kan hun fortelle at plata består av 30 år med kjærlighet i forskjellige former.
Foto: Martin Bremnes
LEO har skapt et melodiøst, variert og varmt album som er fylt med spennende detaljer. Hovedsakelig er det smektende og sensuelle toner som glir forbi, men LEO kan også kjøre opp tempoet, som de gjør på «This Rock». Kroppen vugger med på de fartsfylte tonene uten å føle et fnugg av stress. Vokalen til Simmenes trår ut av den myke sonen hun holder gjennom store deler av albumet, men hun faller ikke for fristelsen til å trykke til for mye. Og nettopp det er noe som gjør dette albumet til en så god lytteropplevelse. Kunsten å holde igjen er også viktig å beherske; denne plata gir meg følelsen av å høre på et band som først og fremst er opptatt av gleden ved å lage musikk, uten tanke på å måtte vise seg frem på noen måte. Det oser trygghet av måten instrumentene utfyller hverandre på.
Bassen til Fredrik Sahlander får utfolde seg på noen låter, og er særlig fremtredende på åpningslåten «Believe It» og det friske pustet «Don’t Get Me Wrong». På sistnevnte er det også herlig å følge trommene til Jens Tobias Nyland, som gjør mye av låten. Pianosekvensene er også en viktig del av uttrykket til LEO. De ligger hele tiden og vugger i bakgrunnen og skaper et eget univers innad i melodilinjene. Til sist må jeg ikke glemme trompeten som bokstavelig talt blåser liv i flere av låtene, samtidig som den er en dempet og fin følgesvenn på noen av de roligste partiene. Samspillet mellom piano og trompet, traktert av Tore Bråthen og Oscar Jansen, er blant annet med på å drive frem «Bumblebee» til en leken låt, i tråd med teksten om et lekelystent barn.
Norsk jazz har fått et nytt navn som fortjener en plass i rampelyset. Love Exit Orchestra leverer et sterkt og gjennomført album med «Darling». Fra første basstone setter de en høy standard. Høydepunktet blir likevel spart til sist; avslutningslåten «Beauty In You» er en vakker låt som blander pop og jazz på en fin måte. Det er så jeg formelig kan se røyken gli forbi når siste tone fader ut.
Her kan du søke etter og låne utgivelser, noter og bøker i Deichmans katalog
