Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Bent Inge Hvitstein Anmeldelser 29. mars 2017

EP-anmeldelse: Acres Wild – «Mona»

Acres Wild Mona

Tekst: Bent Inge Hvitstein

Solskinnsbandet. Da Acres Wild dukket opp med debutalbumet Ignore the Flags on the Beaches forrige vår, ble hovedstaden brått badet i solskinn. Det er nesten skummelt hvordan solstrålene igjen har skyllet inn over byen så fort bandet sendte ny musikk ut på markedet. EP-en Mona er en ny californiskklingende humørspreder.

 

Artist: ACRES WILD
EP: «MONA» (2017)
Plateselskap: Minitravolta

5

 

Oppskriftsmessig ustruktur. Surfindiepoprockerne er tilbake med sine herlig uforutsigbare arrangementer, der instrumenter og vokal av og til synes å gå sine egne veier, men likevel beveger seg systematisk nær hverandre, slik at de kan møtes og samles om noe felles på veien. Selvsagt er det en nøye planlagt struktur bak, men det er fascinerende å følge hvert instrument gjennom låtene og stadig oppdage nye detaljer. Melodiene er også bygget opp tilsynelatende uten en standardoppskrift. Å lytte til enkelte av låtene er som å forflytte seg fra rom til rom i et stort hus, der det er ulikt aktivitetsnivå i hvert rom og du ikke aner hva som venter deg når du passerer en ny dørstokk.

Nye takter. Acres Wild er høyst gjenkjennelig på den karakteristiske vokalen til Magnus Askjer Lefsaker, men også i takt og tone holder de seg mye i samme gate som på fjorårets debutalbum. Bruddet er de to låtene gitarist Simen Følstad Nilsen har skrevet, «Falling Out of Love Again» og «Boy Who Doesn’t Go to Work». Sistnevnte har slektskap til Doves, mens den første drives frem av et riff som kunne vært plukket rett ut fra det strålende selvtitulerte albumet til I Was a King. Nilsen, som også har produsert albumet, synger selv på disse to låtene, og det er fristende å si at han er Acres Wilds svar på Lars Fredrik Beckstrøm. Han har en mørkere og dypere vokal, og låtene er anført av en kraftigere og tyngre gitar. Kanskje er det naturlig, all den tid han også spiller gitar i Honningbarna og Aiming for Enrike.

Variasjon i utvalget. På Nilsens to låter er det en mer klassisk drivende og småseig poprock, mens de øvrige låtene virker å ha et større fokus på detaljene. Acres Wild mestrer begge deler godt og slik sett utfyller de seks låtene hverandre fint. «Hitmans List» og «Passion Cosmo» jages fremover av drivende gitarer, på det vi kan kalle låtenes motorveier, før de glir inn i roligere sidegater der synthene er retningsanvisere. På «Oceans Spray» er det småsutrete gitarer som er i fokus, mens avslutningslåten «All the Things» fremstår som en demokratisk anlagt låt, der alle instrumentene får vist seg frem.

Popteften er intakt. I anmeldelsen av debutalbumet i fjor hevdet jeg en mistanke om at medlemmene i Acres Wild falt i den store popgryta da de var små. Den mistanken bekreftes ytterligere av de seks låtene på Mona. Om det ennå er litt tidlig å finne frem sandalene og dra på stranda, kan du i alle fall få sommerfølelsen servert via høyttalerne eller rett inn i hodet ved å lytte til denne EP-en.

 

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog.

 

Sjekk også:

Låtpremiere: Acres Wild – Passion Cosmo

Singelanmeldelse: Acres Wild – Line of Sight

Plateanmeldelse: Acres Wild «Ignore the Flags on the Beaches»

 

Albumanbefaling: I Was A King – I Was A King

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.