Av: Victor Josefsen Intervjuer 19. juli 2024

Vestindien: Kjølig, introvert atmosfære

– Musikken vår ender ofte opp med å føles klaustrofobisk, men vi vet ikke helt hvorfor, sier Torjus Slettnok og Simon Skøien, som med Vestindien er aktuell med albumet «Verdande» på Dark Essence Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Pressebilde

Vestindiens «Verdande» er nok en fortryllende fortettet skive av som griper lytterne med sin kjølige inderlighet og nedstemte atmosfære, men er også lidenskapelig og suggererende med sin tyngde og genuine engasjement. Musikalsk tar de utgangspunkt i en slags metall, doom og droning, men utvider spekteret til noe individuelt. Deichman musikk snakket med bandets vokalist og gitarist Torjus Slettnok og gitarist Simon Skøien om andrealbumet og universet bakom.

Kan dere først fortelle hva som har skjedd med Vestindien siden debuten «Null»?

Det har skjedd mye, men også ganske lite.

Da vi ga ut «Null» var vi midt under en lockdown, så vi valgte å bare starte på neste plate istedenfor å stresse med å spille masse live under kleine omstendigheter. Samtidig fikk vi inn to nye medlemmer i bandet, Petter Beyer (synth) og Henrik Paulsen (gitar). De var gode venner av oss fra før, som vi visste kom til å passe inn både personlig og kunstnerisk.

Vi begynte på «Verdande» litt i forkant av at vi slapp «Null», og planen var å ha den ferdig til slipp i 2022, men sånn gikk det ikke. Slettsnok dro til Bjørnøya våren 2021 og ble der et halvt år, der fikk han skrevet en del nytt låtmateriale og fant ut av veien videre tekstmessig. Så vi var egentlig klar for å gjøre platen ferdig våren 2022. Vi begynte på en innspilling av den sommeren 2022, men den endte til slutt opp med å havarere.

I mellomtiden hadde Slettsnok vært med å spille inn en plate med Kristi Brud hos Robert Jønnum, og det hadde funket så godt at vi tenkte det kunne være en god idé å plukke opp igjen tråden der. Så med deadlinekniven på strupen spilte vi inn platen en gang til hos Robert. Vi er veldig glade for at vi endte opp med å gjøre det sånn. Platen er akkurat det den skal være, og vi er veldig kry.

Hva er bakgrunnen for valg av albumtittelen «Verdande» og hva vil dere formidle med den?

«Verdande» plukker opp tråden der «Null» slapp. Der «Null» var en fortelling om en innseelse, er «Verdande» en konstatering. Platen kan ses på som en oppfordring til å skifte fokus på alt det som skjer i verden og rundt oss, til å se til dem og det man har nær seg, og ikke minst, se innover.

Hvilket forhold har dere til norrøn mytologi og de tre nornene, skjebnegudinnen og det som skal bli?

Vestindien-universet er et sammensurium av referanser og inspirasjon fra alle mulige mytologier, religioner og filosofiske retninger. En gjenganger er fatalismen. Fortellingen om nornene er kanskje den som beskriver fatalisme på den vakreste måten.

Hva med nåtid og begynnelse?

Kanskje noe å ta opp på de neste platene?

Hvor viktig er det med intensitet og atmosfære for Vestindien?

Det er viktigst. Å lage riff er enkelt, men om man ikke klarer å tilføre musikken en slags intensitet og mening, er det bare en akkordrekke. Jeg vil heller høre på to akkorder som er spilt med kjærlighet og innlevelse enn at noen skal prøve å imponere med en riffsalat.

Her er noen stikkord jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hva de kan si om Vestindien og «Verdande».

Sol Invictus

Har vi aldri hørt om før folk begynte å nevne det i anmeldelser av «Verdande».

Die Kreuzen

Har vi hørt om, men ikke på.

Doom

Bandet eller sjangeren? Kan ikke huske å ha hørt bandet, men Black Sabbath er vel doom? Black Sabbath er det viktigste bandet. Men det er det vel for alle som driver med Hard Rock.

Proto-Metal

For noen som har hørt på metal hele livet er det veldig interessant å forsøke å finne ut hvorfor ting har blitt som det har.

Post-punk:

Det er en merkelapp mange setter på oss, men som vi ikke føler oss helt hjemme i.

Psych rock

Selv om vi er veldig interessert i både psych og rock, og innser at vi kanskje spiller det en del også, er vi ikke nødvendigvis så interessert i å høre på psych rock.

Droning

Det kan være deilig å bade i en akkord eller to.

Kjølig

Kjølighet kommer vel kanskje naturlig for folk som lever i Norge? Om vi snakker om kjølighet i musikken vår, tror jeg egentlig ikke det er noe vi tenker så voldsomt over når vi spiller inn. Vi skrur egentlig bare til det låter bra i ørene. Og da blir det stort sett ganske cool.

Harsk

Vi forsøker jo å lage vakker musikk, men det må være noe stygt der for at det skal fungere.

Variasjon av stemmebruk

Jeg bestemmer meg stort sett mens jeg skriver tekstene, hvordan jeg tenker vokalen skal være, og så former jeg den etter det. Jeg liker ikke å bruke så mye tid på selve innspillingen av vokalen, så det er gjennomtenkt før vi setter i gang, og så bruker vi første take. Det er både kjedelig og anstrengende å skrike hele tiden, så å variere stemmebruken er noe som er kommet for å bli for min del.

Sammenstilling av mannlig og kvinnelig vokal

En idé som ble gjennomført. Vi syns det ble veldig fint.

Bruk av synth

Brukes både i selve låtskrivingen og som krydder på slutten. Det er litt tilfeldig hvilket instrument låtene blir til på. Flere av låtene på platen har utgangspunkt i synth, noen startet med trommer, en ble skrevet på piano osv. Noen av gitarriffene har vært synthriff og vice versa. Vi tester alt, og så ender vi opp med det vi syns er finest. Noen av oss lager ren synthmusikk i andre prosjekter, så de er aldri langt unna.

Akustisk gitar

Spesielt vinylgitarstrenger er fint. Sterke assosiasjoner til Cohen og Bathory.

Gradvis låtoppbygging

Det er flere i bandet som er veldig opptatt av klubbmusikk, så det sniker seg kanskje inn på det viset. Vi er også store introentusiaster.

Vestindien. Foto: Pressebilde

Musikalsk fremdrift

Er det Vestindien har og alltid vil handle om.

Fortettet stemning

Musikken vår ender ofte opp med å føles klaustrofobisk, men jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje det bare er problemer med å begrense seg, eller?

Desperasjon

Det kan være en vanskelig følelse å unngå om man er en følsom person som enkelt tar innover seg det som skjer i verden.

Ubehag

Man kjenner jo mye på ubehag, og det er sunt i visse mengder. Men det bygger seg kanskje opp et slags behov for å formidle følelsene videre.

Lidenskap

Det er kraften som driver dette opplegget.

Kontrollert avmakt

Er vel selve livet.

Eterisk

Det finnes det mange elementer der ute vi ikke vet noe om, men som er blitt brukt i tusener av år for å helbrede eller for å nå høyere bevissthet. Når vi «smudger» publikum med røkelse på konsertene våre, er det en stemning vi setter. Et element ved helheten. Enten den er ubehagelig eller vekker en behagelig følelse, har den gjort et inntrykk på et sanselig plan. Det samme gjelder for musikken vi lager. Det er noe ikke alle forstår, og det er ikke meningen heller.

Apokalypse

Det kommer ikke til å gå bra. Det blir ikke spektakulært.

Det okkulte

Alt henger sammen, og det aller meste ligger skjult for oss. En muse som skjenker deg en sang eller en artist som selger sjelen sin for å bli talentfull på gitar. Hvor kommer et godt riff fra? Alt er voodoo når man tenker over det.

Fortell om de musikalske gjestene, hvem de er og deres bidrag til «Verdande»?

Sofie Hamre

En god venn av Fader War og Slettsnok. Vi har samarbeidet på utallige uutgitte prosjekter, som kanskje vil se dagens lys en gang. Dette ble hvertfall sluppet ut i verden først.

Mathilde Saunes-Skarsgaard

Synger i det utrolig bra bandet Evigheten. Mathilde var den første vi tenkte på når vi forstod at det trengtes en kvinnestemme på «Verdande».

Cecilie Leganger

Cecilie er en venn av Henk, som er en veldig god pianist. I det siste har hun fordypet seg i Theremin. Noe vi tenkte kunne passe på ‘Etter Ilden’.

Droog

Droog er hjernen bak Uur Lang Droog. Han har spilt gitar og synth på steder det trengtes på platen.

Dere har spilt inn det meste hos Robert Jønnum, som også har produsert sammen med Slettsnok. Fortell om samarbeidsformen og hvordan han har vært å jobbe med.

Slettsnok og Robert spiller sammen i Kristi Brud. Da vi begynte å innse at vi var midt i et havari med platen var det naturlig å ta noen steg tilbake, for så å fortsette prosjektet med et samarbeid vi visste fungerte.

Slettsnok har holdt i trådene på elementene og arrangementene, skrudd gitaramp og pedaler sammen med Henk, samt spilt inn en del droner og støy hjemme i Kosmik Attik. Robert har styrt selve innspillingen med stødig hånd, og passet på at alle elementene har passet inn i mixen på vei inn, og satt oss opp for minimalt med etterarbeid. Robert jobber på en veldig behagelig og intuitiv måte, med trygghet og selvtillit i bunn. Han har også en dyp forståelse av de forskjellige referansene vi omgir oss med.

Kan dere til slutt velge fem låter hver som på en eller annen måte har inspirert «Verdande» eller som dere har lyttet til i perioden dere lagde dette albumet?

Fleetwood Mac – ‘The Green Manalishi’